Funn

Ai ai, skulle gjerne betalt for noen ekstra timer i døgnet for tiden! Det går fullstendig i ett for tiden, noe bloggen desverre blir lidende av. Jeg har ikke en gang tid til å male på kveldene! Et svært skummelt tegn!

Noe jeg derimot har tatt meg tid til er å gå på jakt på loftet. Det er jo tross alt jaktsesong, og siden jeg mangler både jegerprøve og en sterk trang til å knerte småfugl, og siden jeg heller ikke er noen stor loppemarked-entusiast (sier for sikkerhetskyld farvel, i tilfelle jeg blir kastet ut av blogspot) så går jeg på jakt på loftet isteden!

Mye har blitt gjort med huset mamma og pappa bodde i før oss. Loftet derimot står så og si uberørt og lagrer fortsatt de underligste ting. Mamma fikk nemlig lett et emosjonelt forhold til ting som en gang hadde vært kjære for andre i familien, og hun sparte derfor samvittighetsfullt på alt fra bøker og klær til møbler, etter både meg, sine egne foreldre og besteforeldre (jeg har bla brudekjolene til 4 generasjoner liggende der oppe:). På gårsdagens jakt fant jeg både en tallerkenhylle, en gammel pidestall og den lille herligheten på bildet under; Mormors aller første dukkevogn. Den trillet rett inn på gjesterommet og passer nå på interiørbladene mine.

Mye finere fangst enn en død rype synes nå jeg:)

I kveld skal jeg i mitt livs første foreldremøte. Føler meg veldig voksen:)

Nyt dagen

❤

Lunt

Brr..

Det nytter liksom ikke å fortrenge det lenger. Høsten er her med sin skarpe klare luft, sine sterke farger og sine litt for få varmegrader.

Vanligvis er jeg høstens største tilhenger. Jeg nyter den friske luften, liker følelsen av å tusle rundt blant tørre nedfalne blader, jeg tuller meg glad inn i de største skjerfene jeg finner og elsker søndagsturene med sol i ansiktet, en frisk rød nese, og gode varme hender inne i lune votter. 

I år klarer jeg ikke helt å mane frem den følelsen. Visst nyter jeg dager som i dag. Jeg trekker inn luften, lukker øynene mot solen og åpner de igjen for å nyte alle fargene. Men jeg er ikke ferdig med sommeren, og føler ikke at jeg har lagret opp nok d-vitaminer til å møte en ny høst og vinter helt enda. Var det ikke akkurat vinter da?

Ikke meningen å høres så negativ ut på en dag som visstnok skal bli den vakreste høstdagen i Norge på mange år (de sa faktisk det på radioen i dag). Trenger bare litt sol og litt flere varmegrader før jeg klarer å nyte høsten fullt ut. Og det vil jeg jo. M og jeg planlegger derfor en liten høststur til varmere strøk. Det trenger ikke være så fancy, bare godt og varmt slik at jeg kan komme tilbake til høsten og nyte årstiden som jeg egentlig er så glad i igjen.

I mellomtiden skal jeg ha det som på bildene under. Jeg skal pakke meg inn i  tepper, dra frem skinnfellene og gjøre det lunt rundt meg, tenne i peisen, gå tur i fjellet, og tenne tonnevis med stearinlys. Og vips så er det litt magi igjen med høst allikevel:)

Nyt den vakre høstdagen!

❤

Lys

Avslapning. En lang god frokost. Sjokolade dyppet i en varm kaffekopp. Bena krøllet opp i sofaen. Ferdigstillelse av småprosjekter. Lek på lekeplassen. Barnelatter. Pusling og mer avslapning. Jeg elsker søndager som denne!

Nå tittet til og med solen frem for første gang denne helgen. Jeg falt for fristelsen til å knipse bilder av et gjesterom badet i solskinn selv om det ikke har skjedd en døyt siden sist. Det skal komme en bildevegg over dagsengen, men dette prosjektet har pent måttet finne seg i å stille seg i den etterhvert lange prosjektkøen. Ligger vel på venteplass nr 35 eller noe sånt:)

Dagsengen benyttes forøvrig for det meste av familiens minste og helt klart lateste medlem. Doffen er et kjært tilskudd til den lille familien vår og har lagt sin elsk på husets 2-åring, selv om han for det meste behandler "Dåssjen" som om han skulle vært fylt med bomull og sydd igjen i kantene. Pus er tålmodig til det dumdristige, og vi løper etter og prøver fortvilet å lære en sta liten en at man ikke skal dra pus i halen, at man ikke skal dra pus etter bena bortover gulvet osv. Det blir vel folk av han til slutt. Krysser allikevel fingrene littegrann bare sånn helt for sikkerhets skyld.

Nå må vi ut i solen (ser jo så varmt og godt ut her fra sofakroken). Vi er sannsynligvis inne igjen før dere rekker å lese dette! :)

Ha en herlig søndag!

❤

Sunburst

Jammen skal det ikke mer til enn et par dager uten blogging før man kommer helt ut av det. Hodet er fullt av jobb og andre planer, og fritiden brukes til å knusekose lille w (smører samvittigheten etter å ha vært borte fra han noen dager), pleie kjærligheten, møte venner og male. Som vanlig! I dag er det vaskerommet som har blitt hvitt. Farvel furuhimmel (vi snakker både vegger, tak og benkeplate) og velkommen vakre hvite panel.

En del av huset vårt som derimot kanskje er litt i overkant hvit og kjedelig er trappegangen vår. Jeg har lyst til å freshe den opp litt, og lurer litt på om et Sunburst speil kan være det gangen trenger for å få den rette feelingen.

Har litt lyst på en av disse som selges på ebay akkurat nå:

Inspirasjonen kom selvfølgelig fra Camilla Berntsen, som driver Milla Boutiques, hjem. Elsker stuen hennes!

Jeg får gruble litt til. Alternativet er å henge en stor shell-lampe opp i taket. Kan jo bli fint det og?

Er forøvrig fortsatt kald etter å ha løpt etter Lille w i timesvis i dag blant brannbiler, helikopter, ambulanser og politibiler. Brannstasjonen like ved hadde åpen dag, og for de som lurer på om en 2-åring ikke er litt vel liten til å ha fullt utbytte av en slik dag kan jeg herved avkrefte dette på det aller aller sterkeste. Nirvana for liten, gøy for far. Ganske så kaldt for mor:)

Nå venter god mat og rødvin, og så armkrok og film. Jeg kommer til å sovne før vi har sett åpningssekvensen:)

Nyt kvelden!

❤

Garland lights

Som jeg nevnte for en stund siden tuslet jeg her en dag svært lykkelig ut av R.O.O.M med Habitat-lampene Hanimi og Tord Boontjes Garland Lights under armen. En Garland lampeskjerm består ganske enkelt av en lang metallremse (eller girlander om du vil) med masse små blomster og blader i metall på. Denne må man (litt overraskende for meg) selv klippe ut av formen sin og dandere pent rundt hvilken som helst lampe man ønsker. For meg fortonte denne jobben seg ikke uventet som litt av en utfordring, men jeg tror det er lettere hvis man fester girlanderet til en taklampe og ikke en bordlampe slik jeg gjorde.

Etter en ti-tolv forsøk der jeg med forsiktige hender prøvde å dandere blomstene rundt lyspæren uten nevneverdig hell, ga jeg litt opp og lagde småfrustrert en ball av hele greia og dyttet den ned på lyspæren. Og jammen ble den ikke sittende! Den så til og med fin ut!

Nå som jeg i tillegg har fått denne åpenbart traumatiske lampeopplevelsen litt på avstand har et gryende kjærlighetsforhold oppstått mellom oss. Lampen holder seg pent på plass og lar meg strekke litt i blomstene og bladene dens uten og falle sammen, og jeg kikker stadig innom rommet den står på og kjenner litt på Tingeling-følelsen. Den er heldigvis absolutt til stede:)

Nå venter noen bloggfrie dager. Om få timer pakker jeg nemlig kofferten min og retter snuten mot Tønsberg der jeg skal være med på en stor konferanse i noen dager. Alltid litt rart å være å være borte fra lillknerten min, men helt sikkert litt sunt. Gleder meg både til selve konferansen og til å komme tilbake til den fine busteknotten min. God balanse:)

Håper dagen er fin og at det er sol der du er!

❤

Yes please

Akkurat nå skulle jeg veldig gjerne stått på nøyaktig denne stranden iført nøyaktig denne drømmen av en kjole. Skulle myst mot solen og følt meg som en sommerfugl.

Desverre husker jeg ikke en gang hvor jeg fant bildet (bloggsynd, beklager på det dypeste). Den herlige Trench Coaten på bildet under husker jeg derimot veldig godt hvor kommer fra. Jeg hadde nemlig slett ikke hatt noe som helst imot denne godbiten fra Burberry Prorsum resort 2011 heller. Desverre er ikke lommeboken min helt enig. Det ligger vel litt i luften at det venter en seriøs alvorsprat!

Ble så glad dere likte sommerfuglene mine (de er kjøpt i en hobbyforretning på Lørenskog storsenter Pernille:) Det er gøy med prosjekter, og jeg har alltid minst en tre fire stykker pågående samtidig. Viktigste prosjekt nå er oppussing av vaskerom. Mangler bare litt maling her og der så er jeg strålende fornøyd og ferdig! Rapport kommer senere:)

Nyt mandagen!

❤

Butterflies

Tusen tusen takk for pene ord i går og for hjelpen med å velge trappefinish. Etter en enkel opptelling vant hvit olje med god margin, og spør man etter hjelp hører man selvfølgelig på tipsene man får. Hvit olje er allerede kjøpt inn og jeg gleder meg veldig til å se resultatet:)

Gårsdagen var helt fantastisk. Lille w overnattet hos den snille tanten sin, og M og jeg nøt en helaften ute med premiere på Bye og Rønningens show på Latter, etterfulgt av en laang og helt vidunderlig middag på Lofoten fiskerestaurant. Høydepunktet på showet var for meg åpningsnummeret, som var en omskrevet versjon av Madcons 'Glow', og som endte med at hele salen sang og danset mens hauger med glitrende konfetti fullstendig dekket publikum og fylte vinglasset mitt. Snakk om å gå hardt ut fra start! Helt herlig:) 

Rammer har fått en stor renessanse hos meg i det siste og jeg finnes stadig løpende rundt i huset med en spiker i munnen, en hammer i hånden og en tom ramme under armen. Noen rammer har fått Scrabble-tekst, andre et bilde nede i hjørnet. Gårsdagens ramme fikk dymo-tekst og sommerfugler. Synes det ble fint:)

Nå er det snart klart for 3x30 årsdag. På med kjole og heler igjen. Hurra:)

Nyt lørdagen!

❤

Trebryllup

Kan jeg fortsatt kjenne sommerfuglene? Etter 13 år som kjærester og bestevenner, og 5 år som mann og kone? Ja heldigvis, en hel masse!

Noen ganger tar jeg det for gitt. At han jeg elsker med alle celler i kroppen, elsker meg tilbake. Andre dager kan jeg ikke fatte hvor heldig jeg har vært. At jeg som ung og naiv 19-åring faktisk var så smart at jeg takket ja til invitasjonen om å bli med på gardeball fra den søte gutten med den mørke vakre øynene, som jeg danset fredagens siste rolige dans med på 'Check Point Charlie'. Lite visste jeg da at jeg samtidig takket ja til uendelige mengder latter, glede, trygghet, lidenskap og lykke i mitt fremtidige liv.

I dag er det 5 år siden vi ga hverandre vårt ja. Siden vi ble gift. Lenket sammen gjennom papir og formaliteter og masse masse kjærlighet. Noen blir kanskje litt skremt av det hele. Jeg ble klin lykkelig.

Jeg skrev ned en liten del av bryllupstalen min få uker etter at jeg åpnet bloggen min. Da hadde jeg masse pågangsmot men 0 lesere, og siden jeg ikke kan tenke meg bedre ord som passer i dag, kommer de igjen:

Du er

Kyss på pannen klokken 7 om morgenen,

Telefonsamtalen som bare sier "jeg elsker deg".
Kjælne berøringer når ingen ser på..

Du er

Ømme ord som bare er ment for mine ører,

Smil som får meg til å føle meg varm og kjælen.
Salte tårer gjemt bak lukkede øyne..

Du er
Et varmt ullteppe på den kaldeste vinterdagen,
Svarene på spørsmålene jeg aldri stilte.
Styrke og sårbarhet blandet sammen i ett.

Du er

Mitt sikre sted når verden er slem

Mitt sikre sted når verden er god
... Du er alt jeg behøver

I dag er vår dag. Og oldemor og oldefars. De giftet seg den 17. september mange år før oss, og levde lykkelig sammen i 65 år. Jeg har tatt utfordringen for lenge siden. Vi kan jo ikke være noe dårligere:)

❤

Trappehjelp

Etter time på time med skjæring av linolium, skraping av alt det rare under (har det noe navn mon tro?), ivrig håndtering av varmepistolen, mer skraping, høvling og intens pussing, nærmer trappen seg på vidunderlig vis ferdig. Men ikke helt enda. Først må naturligvis trinnene behandles. Ai ai så enkelt vil kanskje noen si. For en person grepet av akutt beslutningsvegring er det derimot slett ingen lett beslutning å velge hvilken stil trappen skal få. To make it short; jeg trenger hjelp!

Jeg vurderer følgende:

1. Hvit Oxan gulvmaling. Pros: Tror det vil se rent og pent og elegant ut. Cons: Blir det for mye hvitt i et ellers ganske så hvitt hus, og blir trappen for glatt for små føtter kanskje?



2. Hvit olje. Pros: Trappen får samme farge som den hvitoljede parketten i stuen. Cons: ?

3. Jotun Drivvedbeis. Pros: Har ikke sett det i noen trapp før og tror det kan tøffe opp det hvite huset vårt litt. Cons: Blir det for mørkt mon tro?

Til sammenligning er rammen på bildet under malt med drivvedbeis. Blir jo litt mørkere. For mørkt? Fint? Hmmm.. Gruble gruble..

Tuller ikke. Blir veldig glad for litt hjelp. M blir enda gladere for da kan jeg stoppe å gruble et lite sekund:)

Nå må jeg ile til et heldags seminar.

So long:)

❤

Alicia Bock

Alicia Bock er en selvlært fotograf som vokste opp omringet av farger og hav i Michigan og Florida. I sine bilder søker hun etter lys og skygger, vakre rosa ting, følelsen av havet og den blå måne. Vakker sagt, vakre bilder! Jeg får fred i både hjerte og sinn av å nyte motivene hun har fanget på film.

Hvis man ønsker kan man kjøpe et av bildene hennes her :)

❤

Free People

Kjenner jeg kan like høstkolleksonen til Free People. Free People eies av Urban Outfitters og er kjent for å ha blomstrende og litt annerledes klær i beste boho-chic stil. Butikken har en egen vintage avdeling og de sender til Norge. Verdt en titt hvis man liker stilen:)

Jeg maler og maler for tiden. I kveld skal kantene på trappen males hvite, og i morgen tror jeg jeg trenger deres hjelp. For skal trappetrinnene males klassisk hvite, hvitoljes, eller skal man være litt tøff og satse på en råere look med drivvedbeis? Vanskelige beslutninger venter som dere skjønner:)

Nyt dagen!

❤

The Selby

Fotografen og illustratøren, Todd Selby, startet i juni 2008 opp prosjektet "The Selby" med ønske om å gi andre et innblikk i kreative personers personlige stil sett med et artistisk øye. En viktig del av prosjektet var websiden theselby.com som han åpnet samme dag, der han postet bilder han har tatt av kreative og kule venner i deres egne hjem. Det tok ikke lang tid før det rant inn med forespørsler fra andre som også ønsket å få vist frem sine hjem på siden som etter få måneder hadde opp til 55.000 unike besøk hver dag, og snart ønsket også noen av verdens største bedrifter å henge seg på suksessen.

Den gode markedsføringen Todds prosjekt førte med seg, har blant annet ført han til å lede en stor reklamekampanje og et webprosjekt for Nike 6.0, en internasjonal kampanje for Habitat, arbeid for the New York Times, og hyppige jobber for Vogue Paris og Architectural Digest France. Todd lanserte i tillegg sin første bok, The Selby is In Your Place, i mai i år.

Jeg har fått fullstendig dille på The Selby og alle de fantastiske hjemme som blir presentert her. Her en en liten smakebit fra Lucy Chadwick og Duffys vakre leilighet i London. Jeg elsker fargene og stilen!

Så kule:)

Nå skal det bakes! Om 2 timer er huset fylt opp med famile og jeg har kun bakt en av tre kaker som skal serveres. Her er med andre ord ingen tid å miste!

Ha en herlig søndag:)

❤

Etternøler

Tenkte jeg skulle være litt smådristig, og bytte ut min tradisjonelle morgentrening med nye og spennende Zumba i dag tidlig. Følte jeg fortjente det etter en laaaang dag med møter og reising til og fra Stockholm i går, og stilte derfor duggfrisk opp på SATS i dag tidlig med en ørliten redsel for at det kun kom til å være meg som stilte opp til rumpeshaking en tidlig fredag morgen. Kunne blitt i overkant intimt å kun shake rundt sammen med en instruktør mener jeg!

Jeg dro derfor medlemskortet, smilte vinnende (dette er min blogg, og jeg kan lure meg selv til å tro at jeg har et vinnende smil hvis jeg vil), og sa litt småtøft at jeg tenkte å prøve meg på Zumba denne morgenen. Mannen bak disken svarte med å smile medfølende og ba meg stille meg i kø. Timen var fullbooket for lenge siden, og det stod ikke mindre enn 35 på venteliste...! Synes kanskje nummer 35 som stilte seg opp på den listen var litt i overkant optimistisk anlagt!

Tam tam, da er det iallefall ingen tvil lenger. Jeg er slett ingen 'first mover' slik jeg håpet, men en god gammeldags etternøler. Har derfor pent måttet finne meg i å bestille neste ledige zumbatime 2 uker frem i tid, og grugleder meg til å shake løs sammen med gjengen som har skjønt ting lenge før meg.

Som plaster på såret har jeg pyntet meg i dag. Av alle høstvisningene falt jeg aller mest for LVs hyllest til kvinnekroppen, og alle de fantastiske 50-talls kjolene de viste. Jeg elsker den gule kjolen Natalia Vodianova har på seg på bildet under, og kopierte den så godt jeg kunne med en hvit Zarakjole med legglangt volumiøst skjørt, en kort, gjenkneppet St Tropez cardigan over, og favoritt pumpsene. Tror det ikke er en overhengende fare for at noen vill ta feil av meg og Natalia etter anstrengelsene mine, men det ble ganske fint. Viktig å føle seg litt fin på en fredag:)

Nyt fredagen:)

❤

Barnerom

Dette er mitt tredje innlegg om barnerom på bloggen. Den store forskjellen er at jeg denne gang ikke trenger å legge ut inspirasjonsbilder og drømme om å en gang få innrede et barnerom. Denne gangen er det endelig bilder av min egen lille sjarmørs rom jeg kan legge ut. Det er på tide. Og det kjennes slett ikke dumt!

Mitt stolteste hekleprosjekt. Jeg er slett ikke noen håndarbeid-entusiast, så det er med en god porsjon stolthet jeg hver kveld gjemmer lekene til lille w under hekleteppet mitt. Det tok sin tid å hekle de 200 lappene, men stoltheten tror jeg kommer til å vare enda lenger. Alt i alt en grei deal med andre ord:)

Hanami. I say no more. Den er så fiiin!

Som jeg gjerne skulle hatt en litt større versjon av denne med matchende hjelm til (..og mannen min foran...og Roma rett rundt hjørnet slik at vi kunne tatt noen sommervarme kveldsturer i ny og ne..). Enn så lenge nøyer jeg meg med denne mini miniversjonen. Men en dag...:)

På et senter rett ved har de en liten hobby-butikk med alt man kan tenke seg av puslerier. Jeg elsker å tusle rundt i butikken og tar alltid med meg noen prosjekter hjem. Denne gangen ble det trehvite bokstaver som kostet en slikk og en ingenting. Bokstavene malte jeg hvite og festet små sommerfugler på som jeg kjøpte i samme butikk.

Jeg elsker sommerfugler. Elsker vel i grunn fugler generelt for tiden. I interiøret vel og merke. De levende gjør seg aller best kvitrende pent i det fjerne. Eller flyvende i vakre formasjoner på himmelen. Ser ut som om det er full treningstid for småfugler for tiden. Jeg blir alltid fasinert. Og litt rørt. Jeg begynner å bli gammel!

Det var det. Lille w er tilsynelatende fornøyd. Jeg er fornøyd. Og ser dere hvor tilfeldig bilen liksom har rullet inn i bildet. Helt tilfeldig! Overhodet ikke oppstilt!

I dag skal solen skinne i stort sett hele landet. Herlig!

Nyt dagen:)

❤