Når jeg titter ut av vinduet mitt denne våte morgenen er det lett å lure litt på om den foregående helgen ble den siste sommerhelgen i 2011. Litt trist kjenner jeg, jeg skulle så gjerne bare hatt et par varme dager til. Men ikke for trist. Høsten er jo deilig den og.
Men ikke så deilig som en sommerhelg i Grebbestad. Der naturen gir glede til sjelen, og der tiden har stått stille i mangfoldige år. Når man tilbringer mesteparten av tiden midt i en by og jobber i en bransje som er i konstant endring, er det jammen deilig å finne slike steder. Å bare være. Å ikke jage etter noen ting. Bortsett fra pølsene naturligvis.
Grillede pølser er nemlig gulroten som venter når man har tatt båten ut til en av øyene i området og gått lang tur over øya. Da er det godt å sette seg ned å grille pølser nede i vannkanten etterpå. Både for lite 3-åring som løper først og leder vei, for sulten far, og helt klart for enda mer sulten mor!
På en av øyene vi la til ved ventet en stor gjeng med Highland Cattle på oss. De var enorme (mye større en kuer) og hårete, men harmløse og så søte at jeg gjerne skulle latt et par gresse i hagen.
Den under hadde ikke trengt å gresse i hagen. Den hadde lett fått audiens inne i varmen og fått tildelt rollen som verdens største kosebamse. Stakkars Doffen (katten vår). Snakk om å bli utkonkurrert.
Torsdag allerede. 1 ½ uke til New York (ikke at jeg teller). Men først skal terrassen foran inngangspartiet bygges. Hui hvor det går!
Fiin torsdag!