Magnolia cupcakes

M og jeg blir stadig invitert til et veldig hyggelig vennepar på middag. Jeg får nesten dårlig samvittighet over all den deilige maten de lager til oss, og bestemte meg derfor for å bake litt slik at jeg kunne bidra med litt godt til kaffen etter gårsdagens kulinariske måltid.

En av oppskriftene jeg har hatt liggende en stund er "Vanilla Cupcakes" fra Magnolia Bakery som ligger i Greenwitch i New York. Kakene har blitt verdensberømte etter at de fire jentene i 'Sex and the city' i flere episoder har sittet utenfor bakeriet med hver sin pastellfargede fristelse og snakket om menn. Bakeriet har som et resultat av dette blitt så populært at køen for å skaffe seg en cupcake vanligvis strekker seg langt nedover gaten, og bakeriet har derfor sett seg nødt til å sette restriksjoner over hvor mange cupcakes man kan kjøpe per person.

Den aller mest populære kaken bakeriet selger er "Vanilla cupcakes". Her er oppskriften:

Ingredienser

250 gram smør

4 dl sukker

4 store egg

2 dl melk

6 dl hvetemel

3 ts bakepulver

1 ts vaniljeessens

Smørkrem

250 gram smør

2 ts vaniljeessens

2 dl melk

12-16 dl melis

konditorfarger

kakestrøssel

Pisk smøret mykt. Tilsett sukkeret og pisk i ca 3 minutter til du får en luftig smørkrem. Pisk inn eggene, ett og ett om gangen, og pisk godt mellom hvert egg. Pisk inn vaniljeessens. Sikt sammen mel og bakepulver. Bland dette inn i smørkremen sammen med melken. Fordel deigen i muffinsformer slik at de dekker ca 3/4 av formen og stek midt i ovnen på 175 grader i ca 20 minutter. La de bli helt kalde før du smører på smørkremen.

Til vaniljekremen piskes mykt smør, vaniljeessens, melk og 4 dl av melisen i 3-5 minutter på middels hastighet til smørkremen er luftig. Tilsett mer melis, 2 dl av gangen, og pisk ca 2 minutter mellom hver gang, til smørkremen er tykk og har god smørekonsistens.

Fordel kremen i mindre skåler og farg dem hver for seg med ønsket konditorfarge. Smør kremen på toppen av muffinsene og sett de kaldt slik at smørkremen stivner.

La meg si det slik - dette er ingen diettmat! Jeg tror ikke jeg orker å se en eneste cupcake til i resten av mitt liv. Og jeg som bare prøvesmakte bittelitt underveis i bakingen .. og passet på at bollen var heelt ren før den gikk i vasken .. og kun spiste et par cupcakes etter middagen .. og en liten en før jeg la meg .. Fortsatt litt kvalm:)

Håper du har hatt en deilig helg! I morgen er det vår (!?) Sånn rent teoretisk iallefall:)

Oppskriften er fra boken "More from Magnolia - Recipes from the world famous bakery)

Organiserte minner

Etter at jeg kjøpte digitalt speilreflekskamera for noen år siden har jeg fotografert stort sett alt jeg har kommet over. Resultatet er at tusenvis av bilder hvert år lagres på den eksterne harddisken vår i et nogenlunde halvorganisert kaos. Scrapbooking har jeg rett og slett ikke tid til (les; jeg vil heller bruke tiden min til noe mye morsommere), men så har jeg heller ikke lyst til å bli en av de mange som nesten aldri ser bildene sine fordi de kun ligger lagret i et elektronisk bankhvelv.

Hvert eneste år lager jeg derfor en årskavalkadebok, inndelt månedsvis, med alle de fineste bildene av små og store opplevelser vi har hatt i året som har gått. Bøkene tar liten plass og rommer et stort antall bilder (jeg pleier å legge inn rundt 500 i hver bok), og de gir meg stor glede når jeg setter meg ned og mimrer litt over hvor mange gylne øyeblikk livet faktisk har bydd på de siste årene.

Jeg koser meg med å se bilder fra herlige dykkereiser til eksotiske strøk...

.. og forventningsfulle bilder tatt bare få uker før vi ble foreldre..

.. med bilder fra de første stolte trilleturene der vi kranglet om hvem som skulle trille vognen og som regel endte opp med å holde i håndtaket begge to..

.. med bilder fra den herlige tiden med barselgruppen (6 av 7 barn i barselgruppen var forøvrig født samme dag, de fleste på samme sykehus = høy barnetetthet i bydelen vår, og mye å snakke om for oss mødre:)

.. og med bilder som viser gyldne øyeblikk sammen med en ny liten bestevenn.

Jeg bestiller mine bøker fra FotoKnudsen, men man kan også bestille bøker herfra og herfra (og sikkert mange andre steder også men de kjenner ikke jeg til:).

Nå er det straks tid for lasagne, rødvin, snop og skiskytterstafett:) Deilige fredag!

Nyt helgen!

Februarblues?

Flere enn meg som begynner å bli bittelitt lei av februar? Jeg vil nødig høres sutrete ut altså, men jeg begynner å bli ørlite lei av sidevind og snøfokk, iskalde neser og tær, skitne brøytekanter og den evinnelige snøen i luften. Jeg er rett og slett en litt slappere utgave av meg selv for tiden. Men jeg kommer tilbake i mars, det gjør jeg alltid. Sånn midt i måneden cirka. Da har jeg bursdag og det bruker å hjelpe. Det er også på denne tiden man virkelig kan kjenne at våren er på vei, og man kan bytte ut pol-ekspedisjon-jakken med en feminin liten sak og ta på seg solbriller igjen. Jeg kommer helt sikkert sterkt tilbake i mars - jeg føler det på meg:)

I mellomtiden må man gjøre det beste ut av hverdagene som kommer og går. I går innvilget jeg meg noen barnefrie kose-meg-for-meg-selv-timer på ettermidddagen. Jeg tuslet innom alle interiørbutikkene på Frogner/Majorstuen (bildet over er fra den nydelige interiørbutikken Kvist-vel verdt et besøk), shoppet litt klær, trålet lekre 'House of Oslo' opp og ned, og fant meg et lite hjørnebord på United Bakeries med en avis, en latte og rundstykker med deilig hjemmelaget jordbærsyltetøy. Ordentlig energipåfyll - jeg lover:)

Siden jeg var i så fin flyt da jeg kom hjem, synes jeg det var på sin plass å fortsette arbeidet med å sørge for størst mulig grad av kos. Så etter et lite søk på nettet over hvor det er best å reise med en liten knert på 2 i slutten av mai, ble det bestilt tur til et nydelig hotell på den vakre stranden i Alcudia. Jeg gleeder meg til å gå med sommerkjoler igjen, til lange dager på stranden, til å lese bøker, til lukten av solkrem, og til shoppingen i Palma!  Hurra!!

Vips er ikke februar så verst likevel. Og så er det jo snart mars.. :)

I kveld er det jentekveld med ost, kjeks og vin. Jeg gleder meg!

Håper du også har grunner til å glede deg til kvelden ♥

Bilder av United Bakeries er tatt av Floyd Thomas Xavier for osloPuls Aftenposten

Hytteplaner

Som jeg har nevnt tidligere, bygger vi ut hytta vår med nytt bad, nytt kjøkken og noen nye soverom. Jeg som er så vant til å være på hytta, har kjent litt på abstinesene etter skiturer og peiskos denne vinteren, men siden vi ikke forventet at hytta skulle stå ferdig før i september har jeg prøvd å fortrenge hvor godt vi har det på fjellet og heller prøvd å sette pris på vinter-by-livets mange gleder (?!).
Nå fikk vi derimot dette bildet av naboene våre, som viser at nybygget på hytta faktisk allerede står oppe! Dårlige tider for byggebransjen setter visst fart på arbeiderne, så nå blir det påskeferie på hytta likevel. Hurraaa!!!

At arbeidet med å sette opp nybygget har gått så fort, setter meg i en aldri så liten tidsklemme, for nå som hytta blir så fin må jo interiøret bli like fjongt. Det er med andre ord bare å kaste seg rundt og starte planleggingen av nytt interiør, og jeg er slett ikke vond å be. Gøy altså! 

Etter å ha lett meg gjennom det jeg kommer over at hytteinteriør-inspirasjon (og la meg få si, det er mye rart der ute) har 2 favoritt-stiler sneket seg frem. Den ene er lys (og kanskje ikke så velegnet for små barn med påskeegg-fingre), men veldig veldig fin. Jeg liker spesielt disse bildene fra boligsidene til Klikk.no. Nydelig med lyse tekstiler og fine detaljer (beklager dårlig bildekvalitet).

Neste stil passer kanskje bedre til både små og store påskeegg-fingre, og jeg tror denne er favoritten. Sofaen er beige og tekstilene lyse, men de litt mørkere møblene og den utbredte bruken av natur-materialer- og farger, balanserer helhetsinntrykket så fint. Jeg elsker at denne stilen er både klassisk, moderne og stilren, men at den samtidig bevarer den sjarmerede hyttefeelingen. Her ville jeg helt klart kunne trives:

 

Bilder fra Moon Interiør

Ellers er kjøkkenet ferdig tegnet og klar til bestilling:) Det blir enkelt og fuksjonelt, og jeg gleder meg som en 4-åring før julaften til å se det ferdig!

*Teller ned til påske* :)

Ha en flott tirsdag!

Deilig syndig

Jeg skal ikke påberope meg å være verdens beste bakemester. Jeg er helt ok. Jeg lager noen bakverk som jeg blir så stolt av at jeg får lyst til å invitere alle jeg kjenner over på en bit, og noen bakverk som ikke selv en forelsket ektemann klarer å spise uten et dårlig tilslørt uttrykk i ansiktet ("Mm - kjempegodt" i alt for høyt toneleie er en gjenganger. Avsløres på et blunk:) Jeg er med andre ord en ganske gjennomsnittlig amatørbaker.
Sjokoladekaken min er derimot verken en amatør eller i nærheten av gjennomsnittlig. Den er God (sånn i all beskjedenhet)! Den er tidenes kaloribombe - men god nok til at jeg er villig til å se mellom fingrene med akkurat det så lenge den ikke inntas alt for ofte! Oppskriften er følgende:

Del 1:

9 dl hvetemel

9 dl sukker (du leste riktig...)

1 ts salt

2 ts natron

1-2 ts vaniljesukker

Del 2

400g smeltet smør

4 1/2 dl lunkent vann

4-5 ss kakao

1 beger rømme

4 lett sammenpiskede egg

Bland de to delene hver for seg, før du blander de begge sammen med eggene. (du trenger ikke å vispe, det holder å røre det hele sammen). Stekes i langpanne på 180 grader i ca 30 min

Glasur:

200g smeltet smør

10 ss melk

4 ss kakao

3 ts vaniljesukker

1 pk melis

Hemmeligheten bak kaken kommer nå: Når kaken er passe avkjølt stikker du MANGE hull i den med en tykk strikkepinne e.l. Bre så glasuren over. Hvis glasuren er veldig flytende heller du på litt og litt av gangen slik at den trekker godt inn i kaken. Dette gjør kaken supersaftig, og kokken stolt! Kaken er forøvrig like god etter et opphold i fryseren.

 

Nam nam! Supergod med is og litt bær til!
 
Enjoy:)

Lørdagsmys

Jeg elsker late lørdags morgener. Altså har jeg det godt akkurat nå! Det er OL på skjermen, yndlings-te i koppen, nytt Costume i fanget, bena opp i sofakroken, og nybakte rundstykker med syltetøy sirlig plassert ved siden av. I kveld er det kjærestetid på tapetet, med barnevakt, Avatar i 3D (jeg vet, vi henger litt etter), og restaurantbesøk for 2. Hurra!

Nå er det straks baketid. Verdens beste og syndigste sjokoladekake står på menyen. Tenkte jeg skulle legge ut oppskrift på den i morgen. Nu skal det bakes:)

Ha en herlig lørdag!

Sparkle

Jeg liker smykker! Jeg liker små smykker, store smykker, billige smykker og dyre smykker. Jeg liker smykker i gull, smykker i plast, smykker som glitrer og smykker i farger. Jeg liker i det hele tatt smykker, og jeg kjøper også en hel del hvis jeg kommer over noe fint. Av mystiske årsaker, jeg aner virkelig ikke hvorfor, bruker jeg smykkene mine veldig sjeldent. Bortsett fra noen vel anvendte øreanheng som alltid er på plass på fest, får de fleste smykkene mine bare lov til å flotte seg om kapp med hverandre på et smykkestativ. De har rett og slett blitt interiørartikler isteden for bruksgjenstander. Pytt sann, det spiller jo ingen trille - de gjør meg glad uansett.
Her er noen favoritter: 

Øreanheng fra svenske Snö

Yndlingene mine fra den norske designeren Suzanna G

En liten del av diademet jeg brukte i bryllupet vårt:)

Bling

Bling

Bliiing

Disse er håndlaget og kjøpt på markedet på Blå. Jeg liker at de blant annet er laget av gamle vintagesmykker som har fått et nytt liv i ny form.

Fikk litt dårlig samvittighet for interiør-smykkene mine, og har nå laget detaljert handlingsplan for bruk. Glitrende øredobber er alt på plass og jeg sitter og vurderer om diademet er å dra den litt for langt...

Ha en glitrende kveld! (falt for fristelsen til dårlige ordspill - beklager:)

Rich mans world

Jeg kunne godt tenke meg å bli kjemperik i en fei! Ikke fordi jeg tror man blir så lykkelig av å være så fryktelig rik, men fordi jeg da kunne kjøpt minst en 3-4 hus og innredet disse i ulike stiler.
Jeg ville hatt helt hvite gulv i ett hus, hvitlaserte i et annet, og litt grå tregulv i det tredje. Et hus skulle blitt innredet i den romantiske shabby chic stilen, et i en mer rustikk industristil, og et med litt mer farger og med mer retrofeeling. Når det gjelder kjøkken liker jeg aller best den hvite landlige stilen med rustikke bord, krakker og Tolix-stoler. Men siden jeg som rik har en hel haug med hus å innrede, skulle jeg også gjerne hatt et kjøkken som dette (nå ser jeg forresten at jeg bare har behov for tre hus, ikke fire! Lenge leve min ydmyke beskjedenhet).

Jeg liker de sarte grårosa tonene, det hvitlaserte gulvet (som ligner på det vi har  i dag og som jeg ikke vil flytte fra), det lille innfelte stykket med tapet, lampene, kombinasjonene og de åpne hyllene. Jeg liiiker i det hele tatt dette kjøkkenet. Det er bare å begynne å spare! 

Ha en nydelig kveld, med eller uten en drøss av hus. Jeg tror den blir bra uansett!

Bilder via Un petit dream

Over regnbuen

Jeg tror ikke jeg hadde kjent reel frykt før jeg ble mor. Riktignok var edderkopper ekle og jeg kunne få en kald klump i brystet av å fly i turbulens, men virkelig virkelig frykt, det hadde jeg aldri kjent. Så ble jeg mor.. og redd. Redd for at det skal skje noe med den lille sårbare kroppen som er så avhengig av meg, og redd for at det skal skje noe med meg selv, slik at den lille gutten min må vokse opp uten en mamma.

Nå er det ikke slik at jeg går rundt som en skjelvende bylt eller skjermer Lille w unødvendig. Jeg er mest ubevisst redd. Men noen ganger skinner frykten gjennom. Som da lille w satt en liten appelsinbit i halsen og stirret hjelpesløst på meg med store våte øyne, og jeg kjente at verden, tiden og hjertet mitt stoppet helt opp av frykt. Eller når han sover så tungt at jeg ikke klarer å få ro før jeg nesten har krabbet oppi sengen hans for å sikre at det kommer en liten luftstrøm ut av bøtteknottnesen hans.

Hver kveld før Lille w legger seg leker vi samme lek. Den går ut på at han stiller seg innntil veggen og teller til tre, før han kommer løpende mot meg og kaster seg inn i armene mine mens han ler (dette gjentas minst 35 ganger). Da er jeg aller lykkeligst, og kanskje også aller mest redd. For jeg kjenner at denne lille bylten må det aldri skje noe med - han ville jeg gladelig ofret livet mitt for hvis det var nødvendig.

Noen mennesker må gjennom det utenkelige. Det å miste et barn. Det er vanskelig å fatte at man kan leve videre etter det, men de som opplever det gjør det likevel. Jeg har tidligere nevnt den fine og såre bloggen til Sheye Rosemeyer, som med en nydelig penn skriver om livet og om tapet av sin 3-årige datter Ava. Hun skriver blant annet små personlige tekster til datteren. Jeg synes alltid de er vakre:

I am waking up to your footsteps on my floor. Making toast for four. Finding spotty socks for kindy. Prettying your hair. Making strawberry milk. Buying things that sparkle. Taking you to ballet. Showing you off. Watching you swim. Hearing you sing. Taking your photos. Holding out my hand for your frangipanis. Laughing at your laugh. Reading Pat The Bunny. Kissing you goodnight. Breathing you in. Marveling. Adoring. Expecting a tomorrow.

Somewhere, over the rainbow, I am with you

Sheye Rosemeyer

Jeg er så glad jeg kan være med Lille w både over og under regnbuen..

Street View

I forrige uke lanserte Google den norske versjonen av sin karttjeneste «Street View». «Street View» som er en del Google Maps, viser gatene slik de ser ut i virkeligheten, og har som mål å gjøre det lettere for folk å finne veien dit de skal.

Den nye karttjenesten har skapt mange sterke reaksjoner, og flere mener kartet er en trussel mot personvernet og et verktøy for kriminelle. Selv må jeg si jeg synes den nye tjenesten er fryktelig underholdende, og kan ikke helt skjønne hvordan denne kan være slik en enorm trussel for personvernet vårt..

.. og dette altså på tross av at denne fine ranke mannen som er ute på trilletur med en minst like fin liten sønn, plutselig dukket opp da jeg satt og kikket på kartet over området vi bor i.. :)

M er superstolt og føler seg kjendis:) At Google av hensyn til personvern har anonymisert ansiktene til alle avbildede personer, ser ikke ut til å plage han i det hele tatt. Han er fortsatt kjendis! Små barn små gleder...

:)

Oppskrift på ..

.. en perfekt helg i februar:

Å våkne opp med mennene i sitt liv en solfylt lørdag morgen.

Å nyte en deilig lat frokost med familien, før man går lang trilletur langs Akerselven med en god venninne og den lille jenta hennes.

Å drikke Chai Latte i solveggen på Kaffepikene,

og dele en enorm kanelbolle med en fornøyd liten en.

Å ha tid til å shoppe litt før man triller hjem

og lager en litt ekstra fin middag for sine kjære.

Å gå på fest med gode venninner og danse hele natten.

Å få lov til å sove ekstra lenge siden det er morsdag, og bli vekket av et vått nuss på armen av en liten knert med kort og blomster.

Å få komme på besøk til herlige venner som serverer nybakte boller og kakao.

Å være sprek og gå ned til Aker brygge, og være lat å ta t-banen hjem igjen.

Å spise enkel mat og kose seg med OL og smågodt søndag kveld

mens man kjenner at batteriene virkelig er ladet opp til en ny uke.

Alle helger burde være som denne:)

Bildet av kakaoen er lånt  av Tine, for jeg rakk aldri å ta bilde av min egen:)

Morsdag

Jeg har gruet meg til denne dagen..

Denne aller første morsdagen etter at mamma døde. Jeg har tenkt at den ville bli sår siden jeg ikke har noen mamma mer. Heldigvis ser jeg det ikke på den måten lenger.

For jeg har jo en mamma - hun fikk bare ikke sjansen til å leve lenger. Men hun har lært meg alt om å faktisk gjøre det. Og det er det jeg skal!

Hver eneste morsdag, så lenge jeg kan huske, har jeg kjøpt tulipaner til mamma. Så også i år. De står på stuebordet mitt og er vakre. Jeg håper du ser de mamma ♥

Dette virker kanskje som et litt trist innlegg, men jeg er ikke trist. Jeg er glad. Jeg håper alle mamma'er føler seg glade i dag!

Nyt kvelden!

..

Hjelpe meg - jeg lider av fullstendig bloggtørke! Jeg tuller ikke, jeg kommer ikke på en døyt å skrive om:) Samtidig får jeg nesten litt dårlig samvittighet, for jeg ser jo på telleren min at folk er innom og kikker...og her er jo intet nytt *stresse bittelitt*.

Jeg begynte så smått å blogge i oktober. Jeg skrev litt om interiør og litt om andre ting som gjorde meg glad, og moret meg med å ønske alle de 0 leserne mine en fin dag. Etter en liten stund begynte allikevel telleren min å gjøre små morsomme hopp. Plutselig hadde jeg hatt hele 10 besøk på en kveld og jeg følte meg stolt og yr. Noen leste faktisk det jeg skrev! Etter dette store gjennombruddet (de 10 leserne altså:) har telleren gjort stadig større hopp, og i kveld runder den 10.000 besøk. Det er selvfølgelig ikke mye for de etablerte interiørbloggerne med vakre store hus, men for en nybegynner som bor i et kott i Oslo føles det stort:)
Noen ganger lurer jeg litt på hvem dere er, dere som titter innom og leser. Kanskje det er like greit å ikke vite. Hadde jeg for eksempel visst at Kari fra Toten leste denne teksten som så til de grader bærer preg av bloggtørke, hadde jeg følt et sterkt behov for å si unnskyld for å misbruke tiden hennes en fredag kveld. Siden jeg ikke vet hvem de fleste av dere er, kommer jeg derimot ubarmhjertlig til å trykke på "Publiser innlegg" om ikke mange sekunder, og la dere lese denne suppen:) Men aller først vil jeg si tusen takk for at dere stikker innom. Det gjør meg glad! Og forhåpentligvis tørken kort...I hope:)

Bildene er tatt av Morten Holtum. Jeg elsker stemningen og detaljene!

Nyt fredagskvelden og lad ordentlig opp til tidens hjerter-, blomster-, kaffe på sengen- og bolle-fest på søndag:)

Stor klem ♥

Lengter..

.. tilbake til NYC!! Som jeg elsker denne byen! Synes helt klart alle burde fått en tur til New York på blå resept - rett og slett bare fordi man blir så veldig veldig glad av å reise dit:)

Å komme til New York føles litt som å komme hjem, selv om det er en oveveldende opplevelse å komme ut fra Penn Station etter å ha tatt toget fra Newark eller JFK flyplass. Plutselig står man midt på Manhatten. Man kjenner igjen bygningene fra alle filmene man har sett og lydene fra alle seriene man har fulgt med på. Det er nesten som om man kjenner igjen lukten, selv om man aldri har vært der før. Det er sirener, det er brede fotgjengerovergangsfelt fylt med masse mennesker, det er kumlokk med stigende damp. Du ser Chrysler bygningen og Empire State Building rage mot himmelen. Ved siden av deg ligger Madison Square Garden der blant annet Rangers og Knicks spiller sine hjemmekamper, og rett over veien ligger shoppingmekkaet Macy's. Det hele er mildt sagt overveldende. Og man blir glad. Veldig glad:) 

Enkelte opplevelser skaper mer magi enn andre. Noen av øyeblikkene jeg alltid vil huske som magiske, var å gå over Brooklyn Bridge om natten og se dagens første solstråler reflekteres i skyskraperne på den andre siden av kanalen. Eller å bli overrasket av min kjære som hadde tatt med seg yndlingskjolen min, og som prayet en "yellow cab" utenfor hotellet vårt som tok oss til ærverdige Broadhurst Theatre på Broadway, der en nydelig middag og musikalen, Les Miserable, ventet. Eller å kjøre helikopter rundt frihetsgudinnen, eller å gå på skøyter i Central Park, eller å spise cupcakes på legendariske Magnolia Bakery...

Det er i det hele tatt mye magi i New York...

.. og jeg skal tilbake! Lille w må bare vokse øøøørlite til først:)

Ha en deilig onsdag!

Paul Massey

En fotograf som fasinerer meg veldig er Paul Massey. Han startet sin karriere som nyhets/feature fotograf, og reiste på 80-tallet verden rundt på jakt etter de gripende historiene og motivene. Det være seg krig, sult, sport, politikk eller celebriteter. På sin vei har han blitt skutt på, jaget av ville elefanter, forgiftet og har nesten druknet.

Det hele høres så macho ut at det nesten virker litt underlig at han plutselig skiftet retning på 80-tallet. Da ble krig og sult erstattet med Haute Couture i Milano, Paris, New York og London, og Massey jobbet blant andre på privat forespørsel for Armani, Vivienne Westwood og Valentino.

I de seneste årene har Massey jobbet for alle de største interiørmagasinene og fanget vakre hjem på film. Han må ha blitt inspirert, for da han selv skulle totalrenovere sitt viktorianske hus nord i London, skapte han en atmosfære så unik at jeg kan sitte å beundre alle detaljene i laang tid.  

Vegger ble revet ned, rom ble åpnet og alt ble malt hvitt. Resultatet ble et fantastisk vakkert hjem, med en nydelige blanding av nye møbler, skatter fra reiser rundt om i verden, egenoppussende møbler og gamle vintagefunn.

Sååå fint!

Flink fyr:)

Alle bilder er fra Living Etc

Trøstepastell

Da er nok en budrunde tapt gitt. Galskapen rår i boligmarkedet i Oslo for tiden, og alle leilighetene vi har sett på har gått mellom 400.000 og 500.000 over takst. Jeg er litt ekstra lei meg for at denne siste leiligheten glapp - den hadde jeg fryktelig lyst på. Jeg trenger med andre ord trøstepasteller.

Bordet over synes jeg er et glitrende eksempel på en skikkelig trøstepastell. Man er rett og slett pent nødt til å føle seg litt bedre når man ser det:) Bildene under gir samme effekt. Jeg får lyst til å sette på radioen, slenge meg ned på en av kjøkkenstolene, og drikke en kopp te av en av pastellkoppene mens solen skinner meg i ansiktet.

De ultimate trøstepastellene må dog være..

.. SMEG kjøleskap i sukkertøyfarger!!! Yum yum! Dette er kanskje dagen jeg bør tusle hjem til M og foreslå et slikt. Jeg var tross alt veldig fornuftig og trakk meg ut av budrunden før den gikk helt bananas,... og M synes litt synd på meg. Dumdidum *Nynne litt på 'Aldri så galt at det ikke er godt for noe'* .. :)

Ha en fin mandag i solen!