Siste..

..innlegg fra tv-stuen. Jeg lover. Men den er ferdig.  E.n.d.e.l.i.g!

Jubling er derfor ikke bare tillatt, men nesten påkrevd. Bare for å bli ferdig med den liksom.

Siste innsats for å ferdigstille rommet ble brukt på å lete iherdig etter en passende tv-benk. Men jeg fant ingen som passet stil og mål. Løsningen ble derfor å kjøpe 2 Metod kjøkkenskap fra Ikea, skru de sammen, smokke de opp på veggen, og legge en hvitoljet treplate på toppen. Enkelt og rimelig, og det funker fint synes jeg.

Og med takhengte gardiner..

..og litt nye bilder..

.. og gamle bilder i skjønn forening, tror jeg jammen rommet er ferdig.Yey.

Og hvordan den innvies på denne kvelden før 1. mai som jeg for en gangs skyld tilbringer alene. Slik naturligvis! Et rom på New York Palace venter oss om en liten uke, og en liten runde Gossip Girl fungerer finfint som vorspiel.

Ha en herlig langhelg:)

Tirsdag..

Det snør..

Tror ikke jeg vil snakke mer om været nå.

Vi kan for eksempel snakke om at enkelte gjenstander gir gjenspeiling som gjør at amatørfotografer ser ut som nettopp amatører isteden. (Matcher i det minste vasen).

Eller litt om stuen. Som om den skulle vært interessant for noen andre enn for meg selv. Men jeg liker altså fortsatt råtassveggen bak tv'en. Og gleden ved å endelig ha en vegg herlig fri for panel ser ikke ut til å gå over med det første. Resten av panelet i stuen skjelver av frykt hver gang jeg kommer tuslende opp trappen. Med god grunn.

Men jeg velger å snakke litt om bilder isteden. For selv om huset er fylt med kjøpte bilder og prints som jeg liker veldig godt, er det ingen ting som kan måle seg med 'kunsten' som får pryde tv-veggen.

I fjor fremkalte jeg to av yndlings bildene mine på lerret, og jeg blir fortsatt glad hver eneste gang jeg kikker bort på de. Bildet til venstre er tatt akkurat i det øyeblikket lille w fikk lagt lillesøsteren sin på fanget for aller første gang, og det er ett eller annet med det myke uttrykket hans og den lille hånden som holder rundt henne som gjør meg underlig myk. Det hjertet renner over med gjør seg helt klart fint på veggen også.

I morgen er det onsdag. Da håper jeg at jeg stikker innom bare for å snakke om det fine været!

Polaroid

Suser bare innom denne fine solrike søndagsmorgenen som er starten på det som ser ut til å bli en helt herlig vårdag, for å si hei. Må si det fort, for man kan ikke sitte inne på en dag som denne. Denne melkehvite skrotten trenger sol. Og det skal den få i dag. Hurra!

Det er i grunn svært lite som gjør meg så glad som sol. Og kanskje spesielt vårsolen. Når jeg retter ansiktet mot solen etter en lang og mørk vinter er det akkurat som om det er noe som skjer inni meg. Som om en eller annen boks åpner og og at det som er inni sprer gode følelser gjenom hele kroppen. Så jeg lukker øynene, trekker pusten godt ned i magen og bare flyter med. Som jeg elsker den følelsen.

Jeg elsker gjengen på bildene over og under mer enn sol. Og det sier ikke lite. Så jeg prøver å forevige medlemmene av den så ofte jeg kan. Og fordi det er så godt å påminnes små glade hverdagsøyeblikk, har jeg fremkalt en liten haug med polaroid-bilder fylt med små gleder og hengt de opp i gangen rett ved utgangsdøren. Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg får når jeg kikker på de bedre enn at jeg føler meg underlig rik.

Nå venter solen. Og gjengen. Ha en herlig søndag du som stikker innom:)

------------------

Liten update: Det regner og hagler. Og jeg er iiiiskald etter å ha vært ute en liten halvtime :D
Ørliten setback bare, jeg gir ikke opp.

Minty Breeze

En fantastisk påske er over. Og selv om fjellet viste seg fra sin aller beste side denne påsken, med sol og mye snø, og god mat og nok vin, og lange turer på ski både med og uten pulk, og Prosecco og Corona i solveggen, og lange spillkvelder med mye latter sammen med mennesker jeg er veldig glade i, så er det litt deilig å starte hverdagen igjen også. Nå venter et par uker med vann og knaskerøtter istedenfor vin og påskegodt. Og vet du, det kjennes i grunn helt greit.

Som jeg skrev tidligere var planen å benytte de første fridagene denne påsken til å pusse opp den etter hvert mye omskrevne tv-stuen. Så da gjorde vi det. Og følelsen av å se den strukturerte strietapeten forsvinne bak veggfornyeren vi smokket på veggen, var verdt alt arbeidet opp og i mente.

Det var forøvrig slett ikke så lett å velge farge til rommet som jeg tenkte på forhånd. Da vi gikk inn i påsken så veggen ut som et lappeteppe av beslutningsvegring; En bit var malt med en mørk gråfarge, en bit var malt med en lysere gråfarge, en bit var malt med en støvete nude-tone, og resten var malt i en varm hvitfarge. Og jeg syntes alt så like teit ut:)

Så da ble det Minty Breeze isteden da, som jeg hele tiden hadde lyst på, men ikke var helt sikker på om jeg turte å velge. Husker forsatt med gru grønnfargen M og jeg valgte å male vår første stue i, og jeg har lovet han å aldri aldri finne på noe så fargeblindt igjen. Men det ble fint denne gang. Jeg lover.

Ny jobbdag med løpetur og gulrøtter som knask i morgen. Yey!

I går var det..

3 år siden du så dagens lys for første gang.

2 år siden vi feiret din første bursdag, i samme kjole jeg brukte i min egen 1-årsdag.

1 år siden du fylte 2 år og skjønte hva en bursdag var, og ca samtidig ble historiens største bursdgsfan.

Og noen få minutter siden vi feiret den store 3 årsdagen din, med kaker og pølser og venner og familie og alle elementene som hører med når verdens fineste lille jente skal feires.

Gratulerer med dagen jenta vår. Vi elsker deg til månen og tilbake igjen.