I all enkelhet

I et svakt øyeblikk undret jeg meg over om det bare er meg som får supercravings etter noe søtt når jeg har spist noe salt, eller som får lyst til å gnage på et fenalår etter å spist for mye sukker, men ved nærmere ettertanke tror jeg jeg glir fint inn i mengden. Vi tobente er vel ganske enkelt bygget slik at det er deilig med litt kontraster og godt med nye impulser, og det ser vi ïkke minst i interiør-trendene.

Det er jo ikke mer enn noen få år siden nesten alle skulle være shabby-chic mener jeg. Også jeg. Jeg hadde lysekroner i alle rom, kappelaken på sengen, rokokko-stol i hjørnet, vaser og lysestaker i fattigmannsølv på hver en hylle, hvitt var dominerende, og bildene og veggordene romantiske.

Nå har det hvite fått svarte kontraster, den romantiske sengen er byttet ut med en stram nykommer, vasene er stripete, lampene enkle og stilrene, porselenet er byttet ut med betong og tre, og rokokko-stolen har måttet vike plass for en Eames i fineste plastikk. Bildene trenger ikke lenger rammer men festes rett på veggen med litt tape, og et enkelt 5-tall kan glede selv den kravstore.

 

.. eller en glad strek.

 

 

Mon tro hva jeg kommer til å overbevises om at er fint neste gang? #Trorjegharminegenunikestilmenmånokinnnseatjegersværtpåvirkbar

 

5-tall fra svenske 'And I Love You She Said' og Streken inspirt av fineste Nordic Leaves

 

 

16 days in heaven

Sitter og nipper til det siste rødvinsglasset før årets beste ferie vemodig nok må se seg avsluttet om en liten time eller to. Må bare hale ut siste lille ferierest ørlite til, og tillater med derfor en aldri så liten ferieoppsummering basert på halvdårlige Insta-bilder men med den gode følelsen i magen. Tilgi meg.

Årets ferie ble som så mange ganger tidligere tilbrakt i Marbella-traktene helt på sydspissen av Spania. Og som vanlig ble jeg hodestups forelsket. Jeg ble forelsket i solnedgangene som skaper magi og som gir deg ro langt langt der inne et sted..

.. og i de fantastiske strendene i El Rosario-området der vi bodde i et hus på stranden den første uken.

Jeg ble forelsket i livsnyter-følelsen jeg fikk da jeg drakk morgenkaffen med bena dinglende i bassenget..

..og i det å spise middag i solnedgangen på en av de mange restaurantene som ligger langs stranden med lillemor sovende i vognen ved siden av.

Jeg ble hodestup forelsket i huset vi bodde i den siste uken av oppholdet, i vakre lille Mijas..

..som var så flott at det i grunn fortjener å bli vist fra alle vinkler. Som fra denne inn mot baren og utekjøkkenet ved bassenget hvor vi tilbrakte dagene..

..eller fra denne vinkelen som viser litt av den fantastiske utsikten fra huset over fjellene og byen og havet langt der nede...

..eller av sydfasaden som var fullstendig dekket av blomster og som fikk meg til å måtte klype meg litt i armen for å tro at det virkelig var her vi skulle bo.

Men det var det, så da var det bare å ta frem bikini og boken og sole seg og bade og høre på sirissenes sang mens man formelig kjente at batteriene ble ladet.

..og å trekke opp på den store terrassen om ettermiddagen og spise sene middager med solbrent hud..

..og å avkjøle den med et bad i det store bassenget.

Fin ferie altså! Som alikevel ble avsluttet noen dager før den opprinnelige planen. Fordi min kjære kjære Silia giftet seg med mannen i sitt liv. Da kan man ikke være i Spania. Da må man være på Ekeberg-restauranten og nyte omgivelsene og menneskene og le av talene og gråte av talene og kjenne seg litt beruset av livet og kjærligheten og muligens litt av vin også..

Høyt over byen i natt.

Men lander igjen i morgen. Tror jeg. Da er det mandag og barnehage og jobb og sunn mat igjen, og ikke mere vin og endeløse biter med toblerone. Kanskje like greit. Men jammen har det vært godt å sveve litt :)