Hverdag

Så var hverdagen i gang igjen da. Fint det altså. men jeg kjenner litt at dette innlegget ikke helt kommer til å preges av samme eufori som de siste ferieinnleggene. Er for trøtt. Rart det der hvordan man først kommer på hvor utrolig deilig det var å kunne sove lenge om morgenen idet vekkeklokken ringer ubarmhjertig tidlig første arbeidsdag, og man tenker; shit, var det sånn det var!?

Men men. Sommeren er jo ikke over enda. Det venter fortsatt noen småturer hit og dit, en festival, noen fjellturer og forhåpentligvis mange bad enda. August har jo så vidt startet. Ingen grunn til å deppe enda med andre ord.

Hjemme er det også fortsatt sommerfarger som ruler stuen. Om en måneds tid tipper jeg den har gjennomgått samme metamorfose som den gjør hver eneste høst, og at den har blitt mørkere, mykere og hakket mer glamorøs. Men ikke enda. Farger gjør meg fortsatt glad, og jeg blir i godt humør bare av å kikke ned på de fargesterke Hay putene jeg kjøpte for å trøste meg selv i vår (etter en liten omgangssyke-incident på det nye teppet mitt). 

Da vi pusset opp tv-stuen før sommeren løp jeg forresten rundt med pensel og malingspann og malte stort sett alt jeg kom over. Jeg malte gullvaser jeg var lei av matte grå (lot litt av gullet skinne igjennnom da, ble fint), de hvite små rammene mine  fikk utdelt hver sin farge og ble sirlig malt, og den store rammen på bildet over fikk seg et par strøk Minty Breeze. 

Og vips ble det mer liv. Nå krysser jeg bare fingrene for at den nyutsprungne kjærligheten min for farger holder mer enn en uke:)

Fortsatt god sommer da. Måtte den vare lenge!

Tirsdag..

Det snør..

Tror ikke jeg vil snakke mer om været nå.

Vi kan for eksempel snakke om at enkelte gjenstander gir gjenspeiling som gjør at amatørfotografer ser ut som nettopp amatører isteden. (Matcher i det minste vasen).

Eller litt om stuen. Som om den skulle vært interessant for noen andre enn for meg selv. Men jeg liker altså fortsatt råtassveggen bak tv'en. Og gleden ved å endelig ha en vegg herlig fri for panel ser ikke ut til å gå over med det første. Resten av panelet i stuen skjelver av frykt hver gang jeg kommer tuslende opp trappen. Med god grunn.

Men jeg velger å snakke litt om bilder isteden. For selv om huset er fylt med kjøpte bilder og prints som jeg liker veldig godt, er det ingen ting som kan måle seg med 'kunsten' som får pryde tv-veggen.

I fjor fremkalte jeg to av yndlings bildene mine på lerret, og jeg blir fortsatt glad hver eneste gang jeg kikker bort på de. Bildet til venstre er tatt akkurat i det øyeblikket lille w fikk lagt lillesøsteren sin på fanget for aller første gang, og det er ett eller annet med det myke uttrykket hans og den lille hånden som holder rundt henne som gjør meg underlig myk. Det hjertet renner over med gjør seg helt klart fint på veggen også.

I morgen er det onsdag. Da håper jeg at jeg stikker innom bare for å snakke om det fine været!

Høstmodus

Det er søndag, det er fridag, det er lyst ute, og jeg har hatt noen timer for meg selv i dag. Kan bli blogginnlegg av slikt!

Begynner å komme i ordentlig høstmodus kjenner jeg. Ser det i grunn rundt meg også. Om høsten kommer nemlig alltid samme behov snikende - behovet for å lune det til hjemme; gjøre det litt mørkere og mykere og glamme ting litt opp. Lurer på om M i det hele tatt legger merke til det. At det plutselig står en ny vase her og der..

... eller en ny finfin skinnpute i stolen..

.. at sofaen ser hakket mer discokule ut..

..eller at det stadig står en ny liten lykt eller vase eller dings på fatene rundt omkring.

Jeg tror kanskje han gjør det. Men at han i et rent overlevelses-instinkt ignorer så godt han kan. Smart mann:)

Det er same story hvert år. Ny årstid. Nye impulser. I år liker jeg best en salig blanding av gull, sølv og kobber. Rart det der hvordan jeg begynte å synes kobber var så innmari fint akkurat samtidig med at det ble poppis. Man tror man er så individuell og kul, men så er man jo som vanlig bare et stakkars flokkdyr det går ti av på dusinet. Bæ!

Skinn i oak har jeg likt lenge, men nå på høsten kommer det enda mer til sin rett. Ms ting ved siden av sengen er selvfølgelig rot. Denne derimot er laangt innenfor. Finfin pynt og helt på sin plass.

Et nytt Kate-bilde har også kommet opp i gangen. Har litt girl crush på henne altså. Også går jo fargene i oak og kobber. M har ikke kommentert dette bildet heller, men jeg mistenker at han ikke synes det er det verste man kan ha på veggen. Og så lenge det andre bildet vi har av Kate involverer nipples i storformat, er det kanskje en definert strategi å bare la temaet ligge og ikke gjøre annet enn å undertrykke de mest fårete glisene når han går forbi knoppene:) 

Nå regner det og det er i grunn helt greit. Har vært så mye ute de siste helgene og gjort så mye, så med litt regn kan vi tenne lys og bare kose oss inne med good samvittighet. Fint det og.

Ha en finfin søndag!

Dobbel terrassedør - endelig:)

Noen som husker maset mitt om den gamle terrassedøren jeg hadde så lyst til å bytte ut..

.. som, spesielt etter at jeg først fikk doble dører på hjernen, nærmest fortonte seg som et øørlite hull i veggen.

Tadaaa! Vips kom naturen og lyset inn i stuen, og jeg finner det nærmest umulig å ikke glise litt fårete når jeg kikker bort på det nye vidunderet.

: D

En nydelig søndag går forøvrig mot slutten, og vi har tilbragt den ute i skogen som så mange andre søndager denne høsten. Årets fineste årstid fortjener å nytes og jeg er ganske flink til å gjøre akkurat det. Godt å roe ned i helgene når turboknappen holdes inne resten av uken.

Nok pc. Nå venter mann og film. Lett valg:)

Høst

Hei igjen! Long time no see:)

Har nesten glemt hvordan man gjør dette jeg. Løp rundt og knipset noen bilder i går ettermiddag, la de inn på pc'en i går kveld og her sitter jeg nå da - med en haug nye bilder og ikke et eneste ord som har lyst til å trille ut. Ikke noe særlig godt tegn for en som nettopp bestemte seg for å prøve å gi bloggen sin CPR.

Hm, første steg i denne livredningsprosessen tror jeg må være en aldri så liten selvdiagnose. Bloggen min var vel opprinnelig en interiørblogg, og jeg liker jo fortsatt interiør. Jeg brenner bare ikke for det akkurat nå. Jeg brenner for Marie og William og for den voldsomme kjærligheten jeg kjenner ovenfor dem. De vokser så fort og har fått et så spesielt samspill seg imellom, at jeg går rundt og føler meg litt ør av takknemlighet over å få ha de i livet mitt. Jeg føler jeg låner de litt nå mens de er små, og jeg vet jo at de vil løsrive seg mer når de blir større. Men enn så lenge nyter jeg hver eneste myke klem. Og hver eneste trillende latter, hver eneste lille lubne hånd som strekker seg etter min, og hver eneste gang en liten kropp rygger inn i fanget mitt, og passer inn. Da kjenner jeg at enn så lenge er de mine.

Og jeg brenner for M. Og jeg er så vanvittig takknemlig for at skjebnen plasserte oss ved siden av hverandre for 16 år siden, og for det fine vi har skapt sammen etter det. Visste ikke engang at jeg trodde på skjebnen før jeg skrev akkurat dette. Men jeg gjør visst det.

Og jeg brenner for vennene våre. Og jeg er så takknemlig for alle de vakre menneskene som har falt inn i livene våre på forskjellige tidspunkt. Noen allerede da vi var små. Men de fleste i de senere årene. Vi begynner jo å bli voksne nå. Har funnet oss selv og er litt ferdige, hvis du skjønner hva jeg mener. Hvis jeg hadde startet livet som et flatpakket Ikea skap tror jeg jeg hadde vært ganske godt skrudd sammen nå. Dog hadde man nok sittet igjen med en del skruer til overs som man følte burde vært skrudd fast et sted. Men alt i alt; et ganske fint skap. Og jeg er så takknemlig for at det fortsatt faller mennesker inn i livene våre med utømmelige overskuddslager av glede og godhet. Og med de samme manglende skruene. Sånn flaks!

Og jeg er takknemlig for at triste opplevelser kan snus til noe positivt. At det at mamma døde ikke har fått meg til å frykte livet. Eller døden. Men at jeg må leve så mye jeg kan mens jeg har sjansen. Det tror jeg jeg er ganske flink til. Man vet aldri hva som kommer. Så da er det bare å glede seg over venner med manglende skruer mens man har de. Og å glede seg over at man har noen som fortsatt elsker seg etter 16 år. Det er jo ingen selvfølgelighet. Og akkurat nå har jeg mest lyst til å bare nyte alt det fine rundt meg. Og være småtussete småbarnsmor som sjonglerer jobb og venner og barn og kjæreste og fotballtreninger og foreldremøter med halvveis vellykket eleganse. Og så får heller interiør bare være akkurat det en stund fremover. Ting. Fine ting riktignok. Men fortsatt bare ting.

Sånn ja, da ramlet det ut noen ord likevel. Som hadde absolutt ingen ting med det jeg egentlig skulle skrive om å gjøre. Og som ikke på noen som helst måte passet til høstbildene fra stuen. Og som sikkert får dere til å tro at jeg har skrevet alt i dyp rødvinsrus, noe jeg dessverre må avkrefte. Er jo onsdag. Men det var nå en gang dette som kom ut i dag. Da er jeg i det minste litt i gang igjen. Og det kan vel i grunn bare gå oppover. Så til neste gang; fin oktober!

Nok en ranunkel eller to

Skal jeg være helt ærlig er jeg ganske drittlei av å se nærbilder av ranunkler for tiden. Dette er med andre ord nok et trist eksempel på manglende dømmekraft og litt skjeve antenner fra denne kanten.

Se der ja, blogg-ranunkel-nærbilde nr. 300 eller noe sånt. Så hva er det som skiller disse ranuklene fra alle andre-ranunkler tenker kanskje du nå. Vel, de er mine. Og jammen bidrar de ikke til storstilt vårstemning i stuen for tiden.

Selv sort/hvitt putene jeg var så fornøyd med i forrige uke måtte se seg erstattet av noen rosa og langt mer vårlige puter her jeg føyk rundt i ranunkel-rus.

Synes forøvrig ranunkler gjør seg best i små buketter. Den store buketten jeg kjøpte er dermed fordelt ut i en hel haug med mindre versjoner, og skaper fargestemning både her..

.. og der.

Nå til kjøkkenet. I morgen fylles igjen huset av fine mammaer og fine småfolk, og de må jo få mat. Så vi starter med litt baking. Fritt for å slikke bollen!

Fin dag!

Stue

Dagens sofakrok med nye finfine Muuto pendler (det ble litt likt Cecilie, I know, men de var jo så fine). Synes nesten ikke på dette bildet, men de er der, jeg lover.

Bevis.

Kjøpte de fra danske luksuslamper.com (med helt vanlige penger, ingen sponsing), men ble så imponert at de fortjener å nevnes. De er rimeligere enn norske butikker, har gratis frakt, og ups stod på døren her morgenen etter at jeg bestilte lampene. Sjelden har vel en ups-kar sett et så fornøyd bustetroll en tidlig morgen.

Synes forøvrig sofakroken plutselig så veldig fargeløs ut her jeg sitter. Tror vi må ha mer farger. Og litt mer glam. Hm, tror nesten et lite vårhåp akkurat dukket opp her.

Bordfatet har iallefall blitt litt mer vårlig, og borte er kongler og svibler og alt som bare er soooo last month..

Og i kveld skal det danses på Sats, og stussen skal bli klar til sommeren. Jøjjemei, det ER vårfølelsen som har kommet. Nei og nei, velkommen skal du være!

Fin mandag!

Prosjekt stue

Selv om det er en liten stund siden jeg har blogget interiør har jeg tusen prosjekter gående på en gang for tiden. Minst!

Prosjektet jeg gleder meg mest til er å bytte ut terrassedøren under med en dobbel dør som slipper inn mer lys og natur i stuen. Dette prosjektet burde selvfølgelig helst blitt utført i går spør du meg, men siden snekkeren enda ikke har tid tvinner jeg tommeltotter, prøver å overbevise meg selv om at det ikke er lurt å begynne å sage (eller gnage) på veggen selv, og setter i gang tusen andre prosjekt for å fortrenge den lille døren som etter at jeg fikk prosjektet på hjernen nå mest fortoner seg som et øøøørlite hull i veggen. M synes jeg er gal. Han aner selvfølgelig ikke hva han snakker om!

Et av prosjektene jeg har satt i gang er å kjøpe ny lampe over spisestuen. Jeg er fryktelig lei shabby chic stilen vi hadde i vår forrige leilighet og nå skal lysekronen bort. Ny lampe ligger i en diiger eske ved siden av meg akkurat nå. Hurra!! Måtte M komme fort hjem slik at den kommer opp i løpet av kvelden (burde vært oppe i går!)

Et annet prosjekt jeg er ferdig med er trappegangen vår som har stått stusselig tom i to år. Ikke særlig revolusjonerende å smokke opp en bildevegg kanskje, men du verden så mye bedre jeg liker trappegangen vår nå.

La familia:) Og yndlingsstedene mine i tilfeldig rekkefølge.

Ikke noe prosjekt i kosekroken. Syntes bare jeg måtte slenge med et bilde av den og, siden resten av stuen fikk blotte seg. Jo forresten - nytt teppe. Visste det var noe. Men hva slags teppe skal man velge. Gruble gruble (les fortrenge det lille hullet i veggen).

Fredag. Hurra! Rart hvordan fredagsfølelsen når deg selv om man har permisjon. Ooh, nå kom mannen hjem. Lurer på om han blir overrasket når han finner meg stående på stuebordet med ny lampe i den ene hånden og skrutrekker i den andre. Probably not!

Fin helg!

Fotografbilder stue

For en stund tilbake fikk jeg hyggelig og litt overraskende besøk av fotograf Jeanette Bækkevold og journalist Kjersti Lunnan Aass (eh, vil dere ta bilder av mitt hjem = prestasjonsangst og frykt for at de egentlig mente noen andre). Men bildene ble tatt og nå som de er publisert kan jeg endelig vise dem her. Jeg er jo vant til å se hjemmet mitt hver dag, men jeg må innrømme at det er litt gøy å se det foreviget med andres øyne og kamera. Her kommer derfor aller først en liten smakebit av stuen og spisestuen vår, så får de andre rommene komme etter tur.

Mitt hjemmelagde board med favorittstedene rundt om i verden fikk være med. Og Kartell-lampen som jeg aldri ser ut til å bli lei av likeså. Jeg liker så godt kontrasten mellom plasten og den gamle kassen. Kontraster er i det hele tatt fint. Som en soldag etter uker med regn for eksempel. Man setter jo mer pris på den da:)

Stuen har til nå vært uten gardiner, noe som funker fint på sommertid. Nå som høsten er her kjenner jeg derimot litt på trangen til å lune det hele litt, og planlegger derfor å henge opp kremhvite liftgardiner over vinduene flankert av beige takhengte gardiner. Kjenner det er litt tiltak å begynne med et slikt prosjekt (vi har mange vinduer), men tror det blir fint!

Og for en gangs skyld - undertegnede:)

Alle bilder: Jeanette Bækkevold

Ha en fin dag! 

Stuen

I dag er turen kommet til å vise litt stuebilder. Jeg liker i grunn stuen vår veldig godt. Aller best liker jeg nok at den har en fin balanse mellom mørkt og lyst og at stuen er både myk og stram på samme tid. Da vi kjøpte møblene for noen år siden valgte vi klassike møbler som både var myke og komfortable men som også måtte kunne overleve et hvert angrep fra den unge håpefulle. Du vet han som gjerne løper rundt med leverpostei på fingrene og en bil i hånden som han gjerne bruker som hammer...

I tillegg er jeg fortsatt skikkelig fornøyd med gulvet som vi slipte ned og hvitoljet i sommer (les, vi leide inn noen til å gjøre det for oss - vi er ikke så flinkiser). Inntrykket i stuen ble helt annerledes da den litt gulaktige parketten forsvant og det herlige hvitlaserte trefargen kom frem.

Jeg har en forkjærlighet for å bruke litt orientalske elementer i interiøret. Lykter, lysfat, puter og lignende. Foreløpig er det store fatet mitt vinterlig med litt kongler, men snart skal vinteren byttes ut med vårlige rosa blomsterlykter. Men alt til sin tid. Foreløpig har en ingen hast med å bytte ut det vakre vinterlandskapet ute eller de mørke innekveldene med telys i hver krik og krok.

Den hvite pidestallen har fått seg et strøk med min nye yndlingsfarge, varm lin. Jeg kjøpte opprinnelig først en Hortensia og puttet oppi vinkjøleren, men følte at det var helt feil. Inntrykket i stuen ble plutselig så prangende og voksent liksom. Veldig rart for jeg elsker jo egentlig Hortensia. Isteden plantet jeg to bittesmå vårblomster oppi og dyttet en krans av eucalyptus litt ned i jorden. Det høres rart ut, men det ble fint. Litt som når du ser den første blåveisen om sommeren. Og prangende kan iallefall ingen si de er:)

Kurven fra Home & Cottage samler til daglig det som virker som en million Brio togskinner. Når knert er i seng og jeg har gjester pleier jeg ganske enkelt å snu kurven og bruke den som et lite avlastningsbord isteden. Som regel legger jeg fine bøker på. Denne gangen ble det en god haug magasiner isteden:)

Det var det. Nå er jeg snart gjennom alle rommene i huset. Hva i all verden skal jeg blogge om nå? :)

Ha en herlig torsdag!!