Julestemning

Fine juletid.

Det viser seg kanskje ikke så overraskende for noen at permisjon og førjulsstemning er en aldeles strålende kombinasjon. Vanligvis pleier en 3. desember-dag å fortone seg noe slikt som dette: Stå opp grytidlig en iskald morgen. Synes synd på seg selv siden det er så tidlig, mørkt og kaldt. Vekke lille w og synes synd på han siden det er så tidlig, mørkt og kaldt. Levere i barnehage, køe inn til byen og snike meg inn på kontoret med dårlig samvittighet for å være sent ute, stresse fra møte til møte, køe hjem og ha dårlig samvittighet for å være blant de siste som henter i barnehagen, og tusle hjem med poden i tussende mørke. Med enda litt mer dårlig samvittighet.

Denne 3. desember-dagen startet en god stund etter at solen hadde stått opp, og ble tilbragt med verdens søteste nabojenter med avkom, julemusikk, lunsj, kake, og kopp etter kopp med kaffe. Lille w var blant de første som ble hentet i barnehagen, og jammen var det ikke fortsatt lyst da vi tuslet hjem også. Resultatet av disse finfine kombinasjonsfaktorene kan ikke kalles annet enn ørlite julerus.

Å forveksle julerus med julebrus er forøvrig slett ikke helt skivebom. Permisjons-julerus føles nemlig både søt og brusende, og fører med seg høy julestemningsfaktor, julepynting og nynning til julesanger med særs variert kvalitet og stor innlevelse.

I takt med den økte julestemningen blir huset stadig mer pyntet. Julekuler får flotte seg litt både her og der, stjernene skinner i vinduene, reisdyret titter frem bak hjørnet, svibler er kjøpt inn i hopetall, og lysslynger gir lys i mørket både ute og inne.

Happy lights lysslyngen som snart finnes i hvert eneste norske hjem, har i anledning to vennemiddager på rad her hjemme, fått lov til å være stjernen i en borddekortasjon flankert av litt trollhassel og julekuler.

Finfint om dagen..

.. og veldig stemningsskapende om kvelden.

En strålende desember så langt må jeg få si..

..Og enda er vi bare på dag 3. 

Håper du som titter innom er i litt julerus også. Hvis ikke tror jeg denne lesningen kan fortone seg som litt mye..:)

Og dere, takk for så fine kommentarer på de siste innleggene! Blir jo så glad av å lese at jeg tenker jeg jammen blogger litt til.

Fin mandag!

Marie

.. Fra liten skrukk

..til liten prinsesse

.. på bare 7 måneder.

Som jeg elsker henne!!

Maries rom

Tenkte det kanskje var på tide med et lite livstegn fra denne kanten igjen, og siden det begynner å bli en stund siden jeg postet bilder av rommet til Marie som ble bygd i vinter, har jeg omsider pusset støv av kameraet igjen.

Er så glad i stemningen som er inne på rommet til lillemor. Hver kveld avsluttes med litt synging av særs variert kvalitet før jeg setter på ranglen over sengen hennes som aldri aldri får bli ødelagt! Jeg vet ikke om det er bamsene som flyr rundt og rundt, om det er yndlingssangen som avspilles, eller det faktum at rommet fylles av stjerner og måner når den settes på, men lillemor sovner som en stein hver kveld, og jeg går ikke ut at rommet før både lillejenta og ranglen har fått hvert sitt varme kyss.

Wall stickeren fant jeg for en stund siden på Søstrene Grene for en slikk og en ingenting. Da er det liksom lov å bli litt lei den etter en stund også, men enn så lenge får den blomstre litt til for blomsten min (M hevder tidvis at ordspillene mine er litt tørre. Han aner selvfølgelig ikke hva han snakker om!)

Skal tidlig krøkes den som globetrotter skal bli!

Mor kan forøvrig ha gått ørlite bananas i barneklæravdelingene i det siste. Ai ai, må prøve å ikke gjøre henne alt for bortskjemt..

..men er man prinsesse..

..så er man jo prinsesse! Dette kommer aldri til å gå bra..

Begynner å bli stor!

Fin november!! :)

I all enkelhet

I et svakt øyeblikk undret jeg meg over om det bare er meg som får supercravings etter noe søtt når jeg har spist noe salt, eller som får lyst til å gnage på et fenalår etter å spist for mye sukker, men ved nærmere ettertanke tror jeg jeg glir fint inn i mengden. Vi tobente er vel ganske enkelt bygget slik at det er deilig med litt kontraster og godt med nye impulser, og det ser vi ïkke minst i interiør-trendene.

Det er jo ikke mer enn noen få år siden nesten alle skulle være shabby-chic mener jeg. Også jeg. Jeg hadde lysekroner i alle rom, kappelaken på sengen, rokokko-stol i hjørnet, vaser og lysestaker i fattigmannsølv på hver en hylle, hvitt var dominerende, og bildene og veggordene romantiske.

Nå har det hvite fått svarte kontraster, den romantiske sengen er byttet ut med en stram nykommer, vasene er stripete, lampene enkle og stilrene, porselenet er byttet ut med betong og tre, og rokokko-stolen har måttet vike plass for en Eames i fineste plastikk. Bildene trenger ikke lenger rammer men festes rett på veggen med litt tape, og et enkelt 5-tall kan glede selv den kravstore.

 

.. eller en glad strek.

 

 

Mon tro hva jeg kommer til å overbevises om at er fint neste gang? #Trorjegharminegenunikestilmenmånokinnnseatjegersværtpåvirkbar

 

5-tall fra svenske 'And I Love You She Said' og Streken inspirt av fineste Nordic Leaves

 

 

16 days in heaven

Sitter og nipper til det siste rødvinsglasset før årets beste ferie vemodig nok må se seg avsluttet om en liten time eller to. Må bare hale ut siste lille ferierest ørlite til, og tillater med derfor en aldri så liten ferieoppsummering basert på halvdårlige Insta-bilder men med den gode følelsen i magen. Tilgi meg.

Årets ferie ble som så mange ganger tidligere tilbrakt i Marbella-traktene helt på sydspissen av Spania. Og som vanlig ble jeg hodestups forelsket. Jeg ble forelsket i solnedgangene som skaper magi og som gir deg ro langt langt der inne et sted..

.. og i de fantastiske strendene i El Rosario-området der vi bodde i et hus på stranden den første uken.

Jeg ble forelsket i livsnyter-følelsen jeg fikk da jeg drakk morgenkaffen med bena dinglende i bassenget..

..og i det å spise middag i solnedgangen på en av de mange restaurantene som ligger langs stranden med lillemor sovende i vognen ved siden av.

Jeg ble hodestup forelsket i huset vi bodde i den siste uken av oppholdet, i vakre lille Mijas..

..som var så flott at det i grunn fortjener å bli vist fra alle vinkler. Som fra denne inn mot baren og utekjøkkenet ved bassenget hvor vi tilbrakte dagene..

..eller fra denne vinkelen som viser litt av den fantastiske utsikten fra huset over fjellene og byen og havet langt der nede...

..eller av sydfasaden som var fullstendig dekket av blomster og som fikk meg til å måtte klype meg litt i armen for å tro at det virkelig var her vi skulle bo.

Men det var det, så da var det bare å ta frem bikini og boken og sole seg og bade og høre på sirissenes sang mens man formelig kjente at batteriene ble ladet.

..og å trekke opp på den store terrassen om ettermiddagen og spise sene middager med solbrent hud..

..og å avkjøle den med et bad i det store bassenget.

Fin ferie altså! Som alikevel ble avsluttet noen dager før den opprinnelige planen. Fordi min kjære kjære Silia giftet seg med mannen i sitt liv. Da kan man ikke være i Spania. Da må man være på Ekeberg-restauranten og nyte omgivelsene og menneskene og le av talene og gråte av talene og kjenne seg litt beruset av livet og kjærligheten og muligens litt av vin også..

Høyt over byen i natt.

Men lander igjen i morgen. Tror jeg. Da er det mandag og barnehage og jobb og sunn mat igjen, og ikke mere vin og endeløse biter med toblerone. Kanskje like greit. Men jammen har det vært godt å sveve litt :)

Maries dåp

Bena ligger høyt, det er kakesmuler i hvert hjørne og jeg er stappmett og litt kvalm. Det har med andre ord vært dåp i huset. Roosa dåp.

Jeg har riktignok visst at jeg var en jente en stund nå, men at det å få en datter skulle bringe frem denne småtussete pompom-versjonen av meg selv kom faktisk litt overraskende også på meg.

Men slik er nå en gang ståa, så når det nå var duket til dåp var det i grunn bare å slippe løs monsteret med saks og silkepapir og trylle om stuen til rosa dåpslokale med høy bløtkakefaktor. At Marie ikke klarer å skille mellom farger enda og nok gir døyten i hvordan stuen så ut denne dagen får bare være. Jeg koste meg nok for oss begge, og kanskje synes hun det en gang er litt hyggelig at jeg laget en pompom eller to hver eneste kveld i to uker før dåpen hennes.

Finfin dåp var det. Og nå er det litt deilig at den er over.

Nå lurer jeg bare på hva i all verden jeg skal gjøre med 20 pompomer:)

Venninner

Noen ganger spør folk om jeg har sluttet å blogge. Og jeg er jammen ikke sikker. Det er jo ikke slik at jeg har planlagt en sober bloggavslutning eller noe slikt, heller det motsatte. I denne permisjonen skulle jeg jo blogge så det sprutet, og daglig komme med nye fantastiske innlegg krydret med bilder av skyhøy kvalitet, hakeslippende inspirasjon og spennede løsninger man bare trodde fantes i de vakreste drømmene (!).

Men akk, planen ser vel mildest talt ut til å drukne i sin egen svulstighet. For hva er det denne permisjonen brukes til, rent bortsett fra å stirre forelsket inn i øynene til datteren min, lage teite grimaser, snakke babyspråk dagen lang og klappe høyt i hendene når bleien er full? Vel, den brukes på venninner.

 

Den brukes på venninner jeg har kjent hele livet, på venninner jeg møtte i min spede ungdom, på venninner jeg først møtte på høyskolen og på venninner jeg akkurat har møtt. Alle unike og alle veldig forskjellige. Bortsett fra på et område. Jeg liker de alle sammen så himla godt. Svupp inn i hjertet mitt alle sammen.

I dag har jeg hatt lunsjbesøk av de fine jentene jeg vokste opp med. Jenter jeg har kjent siden jeg hadde grorudpalme og hvit ryggsekk i skai. Jentene som skrev de første linjene i Pusur-dagboken min, som var forelsket i den samme gutten som meg uten at det gjorde noe fordi jeg jo var forelsket i to til, og jenter jeg mistet kontakten med i flere år før vi plutselig fant tilbake til hverandre og begynte å møtes hyppig igjen.

Så jeg kokkelerte og bakte..

.. og jeg fikk finfine vertinnegaver.

..og jeg kooste meg. Du vet slike dager som bare er fine.

 

I morgen venter en ny dag. Og nye venninner. Helt nye denne gangen. Så nye at jeg nesten ikke kjenner de enda. Men jeg liker de. Godt. Og vips går det enda et par dager før jeg blogger igjen. Men jeg har ikke sluttet helt enda. Tror jeg:)

 

Fin kveld!

 

Last day of summer

Jammen move'de ikke summer'n on likevel. Den kom tilbake! Og da kan man jo ikke blogge. Bare nyte.

Aller mest nøt jeg gårsdagen. Fineste sommerdagen i hele år synes jeg. Så vi fylte den med frokost i solen på terrassen, med lunsj hos gode venner, is i parken, trilling langs Akerselven, et langt bad på Bygdøy og avsluttet med sushi på stranden i solnedgangen.

Om jeg var høy på livet i går da jeg igjen satt på terrassen og koste meg med litt kald hvitvin mens jeg oppsummerte dagen? Jo, litt:)

I dag pøser det ned, og jeg blogger igjen. Og vet du, det er helt greit. Takk for bonusuken med sol. Høsten kan komme.

Summer moved on

Da er første del av årets sommerferie ubønnhørlig over (vi har fortsatt 2 uker i Marbella ventende på oss :). Men selv om vi ikke har reist så langt til nå denne sommeren har vi kost oss veldig likevel.

Først på hytta vår på fjellet der Marie var med på sin aller første topptur.

Stikkord; Frisk luft, fine turer, mange lekeplasser, badeland, litt regn, mye sol, sovende baby om kvelden og natten og dermed også god vin, iherdige Scrabble-slag med min kjære og 2 utleste bøker.

Fra fjellet bar ned på nytt ned til sjøen igjen..

.. hvor vi opplevde både piskende regnvær..

..og helt fantastiske sommerdager.

Og slikt må jo nytes, så når vi ikke lå langflate hele gjengen..

.. løp vi rundt i fornøyelsesparker og forelsket oss i overdimensjonerte kaniner (ihvertfall en av oss).  Og nevnte jeg forresten at både M og jeg ble trukket opp i toppen av tårnet man ser på bildet under og sluppet ned i 110 km i timen?? Og nevnte jeg at tårnet er 146 meter høyt over havet? Slikt kan rett og slett ikke forbli unevnt:) Tenk at man kan gå fra liiivredd med dødsangst til supertøffing med adrenalinkick på bare et minutt. Jeg eeeeelsker fornøyelsesparker.

Det er forøvrig bare å beklage at dagens motto er at kortkorte ferie-oppsummeringer og halvdårlige instagram-bilder er bedre enn 0 oppsummering og 0 bilder. Jeg kommer sterkere tilbake om litt:)

Fin kveld!