Fredag

Det er sjeldent jeg blogger husfasade da vi vårt lille hus verken er stort, prangende eller særlig interessant. Fra den lille skogskollen ovenfor huset ser det nærmest ut som om rødhette skulle bo der, men jeg liker det, og jeg er nærmest euforisk over at man kan åpne porten i gjerdet (som snart skal bli hvitt - jeg skal bare først) og komme rett ut i naturen.
Ikke fordi jeg er et sosialt utskudd som ikke tåler å være sammen med andre - jeg har opptil flere venner må jeg få legge til - men det er det noe med det å ha en liten uteverden helt og uforstyrret for seg selv der man kan tusle rundt i bikini uten å gi naboene et peep show. Og på terrassen og i den knøttlille hagen vår - der har vi en liten bit natur som er bare vår (for ikke å snakke om en sklie som trolig har Norgesrekord i å være orange!).

Litt av berget (eller fjellet som Lille w sier) som ligger ved tomten vår strekker seg ned i hagen. En del av hagen er derfor et naturlige blomster/steinbed som utrolig nok blomstrer i beste velgående på femte uken på tross av mine svært lite grønne fingre. Spør meg om en uke eller to så tenker jeg det er balanse i systemet igjen! Blomster blir suicidale hos meg. Slik er det bare..

Hva vil hun med dette innlegget egentlig, tenker kanskje du? Akkurat som om det lar seg skjule at jeg skriver dette innlegget ene og alene for å vise frem det nye rekkverket. Nevnte jeg at jeg har bygd det selv? :) Patetisk og prangende stolthet er helt på sin plass i min bok når man har utført slikt ypperlig snekkerarbeid.

Den nye sofaen på terrassen er for øvrig årets beste kjøp. Solen trenger ikke mer enn å sniktitte litt frem bak skyene før jeg ligger i et langstrakt og uhyre elegant svalestup mot yndlingsplassen inne i kroken. Det må sies at svalestupene har opptredd noe skjeldent i det siste. Dustevær!

Lille har forresten virkelig fått øynene opp for fiske for tiden. Barna fisket nemlig ned i trappegangen vår på 17. mai, og på mirakuløst vis dukket den ene lille godteposen etter den andre opp fra "fiskedammen". Jeg kjente derfor hjertet svulme litt ekstra da jeg på lørdag tuslet gjennom stuen og så at den lille optimisten min hadde funnet fiskestangen og igjen lagt ut på fisketur. *Det nappet jo for noen dager siden, så kanskje det napper igjen*. Han fikk fisk denne gangen også! Jeg er jo ikke en stein!

En uke igjen - så Marbella i de to neste! Snart er sommeren her! Hurra:)

Ha en fin helg!

When I am dead

Jeg jogger mye for tiden. Jeg jogger fordi det gjør meg glad og fordi det gir meg en herlig anledning til å bare la tankene fly og til å la lange arbeidsdager ristes ut av hode og kropp. Jeg jogger langs skogsstier som lukter våt jord, og jeg jogger langs grønne åkre med spirende blomster i grøftekantene og nysgjerrige hester bak innhengningene. Men enda viktigere - jeg jogger på veier som mamma har gått smilende på, som hun har syklet på eller som hun jogget på hun også. Så jeg tenker på henne. Alltid. Men aller mest når luften er ekstra frisk, når fargene er sterkest, eller når solen titter frem bak skyene. Da jogger jeg med mamma.

Etter noen kilometer jogger jeg forbi kirkegården der mamma ligger gravlagt. Jeg lurer alltid på om jeg skal jogge innom. Men jeg gjør det sjeldent. Fordi det gjør meg så uendelig trist. Fordi jeg ikke føler at det er der mamma er. Fordi jeg ikke orker tanken på å jogge videre og etterlate henne der. Jeg vil jo så mye heller ha henne med meg hele tiden.

Og så fant jeg denne:

DO NOT STAND ON MY GRAVE AND WEEP.
I AM NOT THERE, I DO NOT SLEEP.
I AM THE THOUSAND WINDS THAT BLOW,
I AM THE DIAMOND GLINTS ON SNOW.
I AM THE SUNLIGHT ON RIPENED GRAIN,
I AM THE GENTLE AUTUMN`S RAIN.
WHEN YOU AWAKEN IN THE MORNING`S HUSH,
I AM THE SWIFT UPLIFTING RUSH
OF QUIET BIRDS IN CIRCLED FLIGHT.
I AM THE STARS THAT SHINE AT NIGHT.
DO NOT STAND AT MY GRAVE AND CRY,
I AM NOT THERE, I DID NOT DIE.

Christina Rossetti

Snart 2 år siden nå. Som jeg savner deg!

Terrassemøbler i hus

Status: Tidenes fineste vårvær (jeg har begynt å få litt brune ben, jeg tuller ikke), tidenes største gruppe unisont glade nordmenn (elsker når vi tiner samtidig med snøen), tidens dårligste blogging (kjenner det er viktigere å nyte bonussommeren enn å skrive om den), og tidenes største brekningsfornemmelser når jeg hører ordet maling. Grøss. Rekkverk. Brrrr. Selv ordet kost får meg til å måtte svelge tappert unna.

Jeg er lei av å pusse opp terrasse!

Men det blir fint! Her er en liten preview:)

I'll be back. Når solen forsvinner:)

Ha en fin kveld!

Klem A

Skumle tegn

Skummelt tegn 1: Jeg har postet 3 (!) blogginnlegg i dag

Hypotese 1: Lille w er rammet av akutt og mulig smittsom bloggsyke

Skummelt tegn 2: Jeg har sittet på jobben med øretelefoner med lyd fra nrk i hele dag slik at jeg kunne switche over på nett-tv hver gang jeg hørte nyss om en fin hatt eller brudekjole (jeg leste på e24 at arbeidsplasser burde tillate de ansatte å se på bryllupet, og la det frem for direktøren som følgelig ikke kunne si annet enn at det selvfølgelig var helt på sin plass med litt bryllupsfeiring på jobb.

Hypotese 2: Lille w er bryllupssyk (og manipulerer sjefen sin)

Skummelt tegn 3: Alle tv-sendinger fra prinsessebrylluppet er over og jeg dukket derfor resolutt ned i eget bryllupsalbum med det håp om at det ville dukke opp en prinsesse der også.

Hypotese 3: Lille w lider av vrangforestillinger og er rammet av svært dårlig selvinnnsikt.

 

Jeg trenger medisin! Rødvin er medisin, ikke? Jo!

I dag..

..skulle jeg helst sett akkurat slik ut:

..og giftet meg med prins William..

Haha, kanskje ikke det siste. Jeg har jo min egen prins. Jeg har til og med min egen William:)

Men kjolen får meg til å dø bittelitt av ren glede. Tidenes vakreste synes jeg. Lik Grace Kellys vakre kreasjon, men litt mindre tilkneppet og med litt mindre ballongskjørt. Perfeksjon!!

Ah, kjenner monarkisten i meg slår kolbøtte i dag!

Puh

Dette bildet yter slett ikke det nybeisede terrassegulvet vårt rettferdighet. Det er en del lysere i virkeligheten og ganske så nydelig! I all beskjedenhet:)

Jeg kan nesten ikke få uttrykt sterkt nok hvor glad jeg er for at jeg tok bryet med å kjøpe inn ny beis og male hele gulvet en gang til. Fargen på det første strøket (nordisk tre) ble faktisk ikke bare grå som jeg skrev tidligere. Terrassen vår så nærmest blå-lilla ut og førte i tillegg til at huset vårt så ut til å være lyseblått. Ikke fint! Ikke fint i det hele tatt!! Et strøk til med fargen 'eksotisk tre' gjorde derimot underverker, og huset vårt er igjen grått. Puh:)

Etter tre timer på Maxbo i går som inkluderte et lynkurs i rekkverk-snekring og innkjøp av alt nødvendig utstyr er vi endelig klare til å bygge nytt rekkverk. Kappsagen står klar i hagen og jeg er minst like klar. I tilllegg skal vi endelig male gjerdet rundt hagen hvitt. Det negative med å bo i rekkehus er at det noen ganger tas beslutninger over hodet på en. Hos oss var det for eksempel bestemt at alle skulle ha grå gjerder. Men jeg ville ha hvitt stakittgjerde. Veldig!  Så jeg gjorde som alle andre kvinner med sterkt behov for hvite stakittgjerder ville gjort. Jeg stilte på generalforsamlingen, takket ja til å bli rekkeansvarlig og bestemte meg for at det å sørge for at rekken vår fikk hvite gjerder skulle være min første og viktigste jobb. Så lenge naboene var enige da. Og det var de. Så nå blir det hvite gjerder. A woman's gotta do what a woman's gotta do eller noe sånt:)

Men aller først venter karuseller og sukkerspinn på Tusenfryd i morgen. Knert gleder seg og jeg gleder meg enda mer. Jeg blir nok aldri for gammel for berg og dalbaner. Eller sukkerspinn for den saks skyld!

Ikke tid til å smugblogge mer. Viktigere ting venter! Smugtitting på prinsebryllupet for eksempel:)

Ha en herlig helg!!

Klem A

The Mountain

Føler meg herlig liten og ubetydelig. Og takknemmelig. For at jeg får være en liten del av det hele og nyte den vakre jorden vår til det fulle mens jeg lever her.

Påskeoppsamlingsheat

Som overskriften avslører venter nok et bloggoppsamlingsheat i buskene. Solen skinner nemlig for tiden, noe som innebærer at jeg slett ikke har tid til å sittte foran pc-en. Jeg er aaalt for opptatt med viktigere ting. Som å ligge langstrak i bikini, jogge, lese bøker og dypdykke ned i påskeegget mitt for eksempel.

Jeg pusser dessuten opp terrrassen vår for tiden noe som er en heller tidkrevende prosess. Men det går da fremover. Vel det har gått fremover frem til i dag iallefall. I dag har det gått bakover!
Etter å ha revet gammelt rekkverk, niskrubbet vekk all gammel maling, skylt og skylt og tørket og tørket begynte jeg å føle meg rimelig terasseflinkis. Selvtillitten var derfor høy da jeg valgte ut beis i fargen  'Nordisk tre'. Følte den kom til å bli Fantastisk (stor f) og passe varm mot den kalde lyse gråfargen vi har på huset.

Den ble ikke det..

Ikke fantastisk i det hele tatt faktisk..

Den ble skikkelig grå, noe som ikke synes supergodt på bildet, men som altså får vårt fine grå hus til å se nærmest lyseblått ut ved siden av.

Helt klart ikke klar for lyseblått hus!!

Nuvel, da er det bare å starte forfra på lørdag. Jeg krysser fingrene for at terrassen tåler et strøk til med beis og at vi ender opp med en farge som gjør meg stum av beundring over eget fargevalg til slutt.

Det blir nemlig ikke Zen-stemning i hagen med feil farger. Og Zen-stemningen er akkurat den stemningen jeg er på utkikk etter for tiden.

Jeg ser for meg rette linjer..

..og kontraster mellom det myke og harde.

Jeg ser for meg nedfelte steinbed (dette er forøvrig terrassefargen jeg var på jakt etter)..

.. eller opphøyde og litt enklere steinbed.

Og kanskje vi skulle bytte ut den lille grønne sandkassen til Lille w med en liten sand-oase. Bare for å få den rette Tulum-feelingen vet du. Jeg kjenner jeg har laangt mer imot et lyseblått hus, enn Tulumstemning i hagen!

Kanskje vi burde anskaffe oss et lite basseng blant steinene?

Og store krukker med eksotiske blomster må jo selvfølgelig på plass..

Men altså før moroa kan begynne; male hele terrassenen en gang til (†‰¤‽!Ð#†). 

Ellers går livet sin vante gode gang. Nye puter dukker som vanlig opp litt her og der.

Mini var svææært skeptisk da kaptein Sabeltann gjestet Aker Brygge i helgen. Er nok ikke noe sjørøvermateriell jeg har produsert.. Kanskje like greit!

Vi har vekslet mellom å sitte på herlige fortauscafeer og i parker med gode venner.
Kaffe og rundstykker med hjemmelaget jordbærsyltetøy fra United bakeries, kombinert med gode venner, parkliv og sol gir helt klart lykkefølese i magen for både liten og stor.

Mini har som vanlig sett sitt snitt til å forsvinne glad i det fjerne hvis vi skulle finne på å blunke...

..noe som selvfølgelig ikke er særlig lurt i vårt hus. Blunk to ganger og denne typen dukker opp i døren med en rød tusj i hånden. Han ble nesten fornærmet da jeg lurte på hva han hadde skulle forestille. Han er selvfølgelig en hund. Burde jeg jo sett med en gang!

Vi koser oss:)

Ha en herlig påske!!

Klem A

Villa

I en verden full av usikkerheter, er det jammen hyggelig å vite noe med fullstendig sikkerhet. Og jeg vet med absolutt hele meg at jeg og Villa Collection kommer til å bli bestevenner denne sesongen.

Fint!

Ha en fin dag i regnet!

Terrassemøbler i boks

Hurra, da er grublingen over og møblene til terrassen bestilt. Jeg endte til slutt opp med modulgruppen 'Nice' fra Home & Cottage og kunne ikke vært mer fornøyd med kjøpet. Jeg elsker at kunstrottingen ser ekte ut, og at den har ordentlig lounge-preg over seg. Gleder meg til å fylle den med puter og pledd og ikke minst til å sitte midt blant dem med et glass kald hvitvin. Møblene blir kjørt hit i starten av mai og jeg gleder meg som om det skulle vært julaften:)

I ren iver over å ha kjøpt møbler og fordi denne lørdagen i april overrasket med mange mange herlige varmegrader og knallblå himmel, bestemte jeg meg resolutt for å starte med oppussingen av terrassen vår. Etter noen timer hadde jeg blant annet hamret og sagd ned hele det gamle rekkverket til venstre på bildet under.

One down - og titusen ting igjen før vi snakker loungestemning. Terrassen skal pusses ned og males, det nye gjerdet skal males, og et nytt rekkverk skal opp bak der sofaen skal stå - aner bare ikke hva slags enda. En terrassebeslutning om dagen får holde:)

Og mens mor gikk løs på rekkverket med hammer og et stort glis, koste verdens fineste seg i den lille sandkassen sin. Den er mildest talt grønn! Men når den får han til å sitte og kose seg mens mor får løpt rundt med verktøykassen kan den være så grønn den bare vil:)

Nå kommer M hjem fra jobb. Hurra! Og som vanlig ser det litt annerledes ut her enn da han forsvant ut av huset for noen timer siden. Hvorfor sitte stille når man kan være dansende mus på bordet isteden..:)

Nyt helgen videre!

Påske

Sånn, da var faktisk årets påske feiret! Godt med ting som er gjort:)

Det er i grunn ytterst sjelden jeg er tidlig ute til noe som helst, og årets påske skulle etter planen feires .. i påsken. Men da vi kom opp på fjellet fredag formiddag til strålende sol, 9 grader og noen små snøklatter her og der, innså vi fort at her kom det ikke til å ligge et eneste snøfnugg igjen i påsken. Så dag tok vi påsken denne helgen isteden..:)

Stikkord for vår noe impulsive påskefeiring: Lange skiturer hver dag etterfulgt av en kald øl i solen, fregner på nesen, middag på terrassen, hjemmelagde påskeegg, hjemmelagde sølekaker, klissvåt men glad Lille w, glade foreldre, og en skikkelig dårlig bok som jeg koste meg med likevel fordi det er så lenge siden jeg har sittet i solen og og nytt luksusen det er å ikke gjøre noe annet enn å lese en bok.

 En påske bedre enn noen synes jeg..:)

Så nå kan bare den ordentlige påsken komme og være så varm den bare vil. Helst supervarm spør du meg. Jeg gleder meg til terrassepåske, kinopåske, vennepåske, lekeplasspåske, puslepåske og litt oppussingspåske. Men fregnene på nesen min gir tydelige tegn på at årets hyttepåske ikke var så verst den heller:)

Ha en fin uke!

Uteplass, Bergen og hytta

Noen vil kanskje føle at overskriften bærer preg av at dette innlegget er rene og skjære oppsamlingsheatet, og Noen vil selvfølgelig ha fullstendig rett!  Lange overskrifter og oppsamlinsheat er nemlig beste og igrunn eneste løsning når man ikke får seg til å blogge mer enn en til to ganger i uken og samtidig har mye på hjertet. Og det har altså som regel jeg. Akkurat som om noen kunne være i tvil om det..:)

Jeg planlegger uteplass. At snøen har falt tett i hele dag og at visere menn enn meg spår at det vil falle minst 20 cm i natt, velger jeg med andre ord å se glatt bort fra. Kall det gjerne et rent overlevelseinstinkt. Jeg lar rett og slett andre bekymre seg over vinteren som plutselig kom igjen, og drømmer meg isteden bort godt beskyttet av fornektelsens herlige slør.

Jeg drømmer om å trylle den store terrassen vi har på oversiden av huset om til en eksotisk oase..

..og det verste er jo at det slett ikke ser så vanskelig ut en gang. De fleste elementene som er brukt her har jeg jo allerede stående rundt omkring i huset i dag (krible krible!..)

..Jeg trenger naturligvis en ny stråhatt..

..og sjøutsikt. Haha, I wish. Men stilen på bildet er upåklagelig. Må bare bytte ut stråhatten og Corona'en med en flagrende kjole og en drink først.

Denne terrassen tilhører huset som ble kåret til Norges nest vakreste bolig i fjor. Herlig lun og rustikk på en gang.

Og denne fantastiske terrassen gjorde at det var like før jeg meldte meg på Tid for hjem. Noen som så episoden der de tryllet en kjedelig bakgårdshage om til tidenes mest fantastiske oase? Vi snakker hjemmesnekrede møbler, tunge betongbord, en herlig peis, en enorm rund sunbed, vannspeil, fossefall, blomster i alle farger og former, og en dypt missunnelig A i sofakroken...

..jeg trenger hjelp..

Enkelt men superfint! Skal vi gå for vanlige rottingmøbler eller blir det for kjedelig? Gruble gruble..

Og så var det Bergen da som selvfølgelig ikke har noe som helst med min kommende uteplass å gjøre. Men jeg syntes liksom ikke jeg kunne skrive et innlegg uten å nevne at det var like før jeg gjorde vestlending av meg i går. Igjen. 2 ganger på 2 uker. Dette begynner å bli skummelt!

Men Bergen viste seg fra en helt fantastisk side i går. Så herlig at jeg faktisk måtte ta bilde med Ipoden min ut av flyvinduet. Vi snakker med andre ord ikke om stor fotokunst, men synet av de kritthvite viddene, den blå skyfrie himmelen, de høye snødekte fjell, alle øyene og fjordene og Bergen som lå der nede midt blandt det hele badet i sol, måtte bare foreviges. And so I did:)

Nå pakkes de siste bagene og skiene ligger allerede klare i skiboksen. I morgen tidlig bærer det nemlig av sted i til hytta. Med lite snø på fjellet og spådommer om mange og varme grader fremover, tør vi ikke vente til påsken med å reise opp. Ikke hvis vi skal ha noe ønske om å få stått noe mer på ski ihvertfall. Men det skal vi til helgen. Hurra!! :)

God helg!!

Klerm A