Insta sommer

Instagram vs bloggen min: 20-0

Denne sommeren har vært fantastisk! Den beste i mitt liv tror jeg faktisk. Og med sol og en gradestokk som har vist mellom 20 og 30 grader stort sett hver eneste dag, har blogging blitt totalt nedprioritert. Heldigvis.

Men å instagramme - det kommer jeg ikke utenom. Dele-tjenesten har riktignok vært her så lenge at noen sikkert allerede er lei, men jeg elsker fortsatt muligheten til å lagre de små magiske øyeblikkene som tidligere ble bleket og uklare av tid så alt for fort.

Så før kulden kaster meg innomhus igjen er jeg nok ikke så mye å finne her, men heller som @anita_lillew. Ikke at jeg venter at tjenesten kommer til å rennes ned av denne informasjonen, men nå har jeg liksom sagt fra..:)

Oppskrift på den gode feriefølelsen

Reis til et fint hotell..

..på et vakkert sted..

..med noen du liker skikkelig godt..

..og nyyyyt

Herlige ferie. 

To uker i Hellas må ubønnhørlig se seg avsluttet. Og jeg vil aller helst tilbake - og senest i dag. Heldigvis hadde jeg jo det fineste med ferien, reisefølget mitt, med meg hjem igjen også, så det er absolutt håp for resten av sommeren. For den har jo faktisk så vidt begynt. Det bare ser ikke sånn ut helt enda.  

Men jeg gir ikke opp. Bortfortrengt er alle minner om regnfulle sommerdager, brennmaneter og mygg. Denne sommeren tror jeg blir knall!

Vår, terrasse og drømmepinse

En fantastisk pinse er over, kroppen er fylt med D-vitaminer, huden er solbrent og hjertet er fullt etter gode dager med familie og venner.

17. mai kom med lovnader om drittvær og medfølgende lave forventninger til dagen - som plutselig ble en av de fineste nasjonaldagene jeg kan huske. Stikkord: Barnetog, is og lek, Prosecco, pølser og kaker med fine venner, sommervarme som gjorde at bunadene raskt ble erstattet av svale sommerkjoler, grilling med familien, og terrassekos med tente lykter, pledd, hvitvin og godt selskap til langt på natt. 

Felles for 17. mai og resten av pinsedagene var at de stort sett ble tilbragt ute, og aller helst på terrassen som endelig er malt og fikset for sommeren. Det føles like godt å utvide huset med et ekstra "rom" hver eneste sommer, og enda bedre å tilbringe tid der i horisontal stilling med bikini og bok på dagtid, og ettermiddagene og kveldene med grilling og fine mennesker.

Utesalongen kjøpte vi for et par år siden fra Home and Cottage, og jeg har stort sett bodd i den hver eneste soldag siden.

Og det er alltid like gøy når jeg, etter innherdig putebæring, danderer den siste puten - selve kronen på verket, og samtidig kjenner den første regndråpen treffe nesen. Da er det bare å følge samme rute inn igjen. En rute jeg løper ganske ofte i grunn..

..men ikke denne helgen. Denne helgen skinte solen for oss non stop, og gjorde at hvert eneste måltid ble inntatt i ny spisegruppe med fine myke puter fra Tine K.. som allerede har fått litt ketschup-pynt både her og der.

I dag pøsregner det igjen, og det skal det visstnok gjøre i mange dager fremover også. Men vet du, etter denne bonusferien er det helt ok. Jeg er værmenneske til fingerspissene og fortsatt høy på sol:)

Så hurra for at det endelig er blader på trærne, og at vi har fått fylt opp energilagrene etter en lang vinter, og for solen som har varmet oss de siste dagene, og for nyplantede blomster i hagen. Det er vår! Velkommen skal du være!  

Et middags-eksperiment

Mamma og pappa har gitt snusken stor tillit i dag og er overbevist om at hun er smart nok i massevis til å innta sin egen middag.

Ved godt mot rett etter start. Dette går fint!

 

En liten setback inntreffer noen sekunder senere. Kunne hendt hvem som helst.

 

 

Nei vennen min, neeei!

 

 

Kapitulasjon!

 

 

...

Mariekjeks-strategi

1: Sette på sjarmen ovenfor Mariekjeks-sjefen

2: Ikke miste målet av sikte ved første tegn til kapitulasjon fra Mariekjeks-sjefen sin side

3: Nyte seieren og kjeksen i dyp andektighet mens man funderer over .. livet...eller kjeks..hvem vet.

4: Sørge for å få i seg hver eneste lille smule av delikatessen.

Hjertet mitt. Det føles som om jeg er 14 og nyforelsket.

1 år

1-års jubilanten i samme kjole som jeg brukte på min 1-årsdag (i gamle dager ifølge lille w). Ikke lenger baby nå, men stor jente. Fantastisk og litt vemodig følelse på samme tid. Men aller mest føler jeg meg heldig.

Klesstativ, barnerom og snart 1 år

Ja, da var det april gitt. Vips som tiden flyr når man aller helst vil at den skal stå stille.

Etter ett helt års permisjon begynte jeg å jobbe igjen rett før påske. Disse siste månedene kunne derfor ikke brukes på å blogge. De måtte brukes på å grave nesen ned i den myke huden på halsen til Marie. På å leke med henne. Bysse henne. Og bare være sammen med henne. Og med alle de andre fine menneskene jeg har vært så heldig å ha hatt tett på det siste året. Jeg har med andre ord nibarselpermisjonert (så fint om det virkelig hadde vært et ord).

Før permisjonen var over måtte jeg pusle litt ekstra inne på rommet til Marie også. Jeg har lenge ønsket meg et skap fra Oliver Furniture til å ha på rommet hennes, men siden jeg synes de er litt i overkant dyre, og siden jeg uansett synes det er stas å ha de fineste kjolene til lillemor hengende fremme, endte jeg opp med et klesstativ fra samme merke isteden.

Til Marie fra mamma. Eller til mamma fra mamma om hun mot all formodning skulle bli en skikkelig guttejente. Greit det og. Men enn så lenge er hun bare lille snusken min som lar mamma løpe rundt og stelle og dille inne på rommet hennes.

Så da gjør jeg det.

.. og eieren av rommet. Snusken eller lille hårball eller et av de andre teite kallenavnene vi har gitt henne uten å vite hvorfor. Hun blir større og får mer personlighet for hvert eneste sekund som går..

..og hjertet mitt utvider seg i samme takt.

1 år på lørdag.



Og for et år det har vært.

Nok en ranunkel eller to

Skal jeg være helt ærlig er jeg ganske drittlei av å se nærbilder av ranunkler for tiden. Dette er med andre ord nok et trist eksempel på manglende dømmekraft og litt skjeve antenner fra denne kanten.

Se der ja, blogg-ranunkel-nærbilde nr. 300 eller noe sånt. Så hva er det som skiller disse ranuklene fra alle andre-ranunkler tenker kanskje du nå. Vel, de er mine. Og jammen bidrar de ikke til storstilt vårstemning i stuen for tiden.

Selv sort/hvitt putene jeg var så fornøyd med i forrige uke måtte se seg erstattet av noen rosa og langt mer vårlige puter her jeg føyk rundt i ranunkel-rus.

Synes forøvrig ranunkler gjør seg best i små buketter. Den store buketten jeg kjøpte er dermed fordelt ut i en hel haug med mindre versjoner, og skaper fargestemning både her..

.. og der.

Nå til kjøkkenet. I morgen fylles igjen huset av fine mammaer og fine småfolk, og de må jo få mat. Så vi starter med litt baking. Fritt for å slikke bollen!

Fin dag!

Hytta, Kate og Lovisa

Vi er hjemme fra en finfin tur til hytta. Og siden dette er en blogg jeg synes bør fokusere på det positive, viser jeg romantisk solnedgangsbilde over fjellene som får folk til å tenke 'ah, gid var jeg der'..

.. og nevner bare i en parantes og nesten usynlig (at det var 26 minusgrader utenfor hele helgen slik at den vakre naturen stort sett ble iakttatt innenfra. Og at de korte turene vi lurte oss ut på førte til at hele familien har vært syke i en uke. Og jeg nevner i hvertfall ikke at jeg toppet uken med å våkne opp med øyebetennelse i morges og at jeg ser ut som Flode at the moment. Bah!).

Selvmedlidende bloggere liggende i fosterstilling med gjenklistrede øyne, anses vel muligens ikke som særlig attraktivt. Klapper meg derfor hardt i kinnene, drar meg selv opp etter kragen og viser heller det finfine bildet som har funnet veien opp på veggen i gangen. Jeg elsker dette bildet av Kate Moss tatt av Mario Testino, og synes det er akkurat passe sexy uten at jeg tror folk vil sette kaffen i halsen når de trer inn i vårt hjem. M fikk et ganske lykkelig uttrykk i ansiktet da han skjønte at vi faktisk skulle ha nipples i storformat i gangen. Tror ikke han en gang la merke til den nakne stussen bak der. Men den er til meg. Man gir og man tar :)

På gjesterommet kommer det også stadig opp noen nye elementer på veggene. Sist ut er de fine illustrasjonene Lovisa Burfitt tegnet for Renault Forsikring som lå på nettet i høyoppløselig format en liten stund i fjor høst. Enkelt men fint synes jeg. Må bare flytte klokken litt. Skal vel bare først som vanlig. Rart det der.

Ny uke og blanke ark i morgen. Yey!

Stue

Dagens sofakrok med nye finfine Muuto pendler (det ble litt likt Cecilie, I know, men de var jo så fine). Synes nesten ikke på dette bildet, men de er der, jeg lover.

Bevis.

Kjøpte de fra danske luksuslamper.com (med helt vanlige penger, ingen sponsing), men ble så imponert at de fortjener å nevnes. De er rimeligere enn norske butikker, har gratis frakt, og ups stod på døren her morgenen etter at jeg bestilte lampene. Sjelden har vel en ups-kar sett et så fornøyd bustetroll en tidlig morgen.

Synes forøvrig sofakroken plutselig så veldig fargeløs ut her jeg sitter. Tror vi må ha mer farger. Og litt mer glam. Hm, tror nesten et lite vårhåp akkurat dukket opp her.

Bordfatet har iallefall blitt litt mer vårlig, og borte er kongler og svibler og alt som bare er soooo last month..

Og i kveld skal det danses på Sats, og stussen skal bli klar til sommeren. Jøjjemei, det ER vårfølelsen som har kommet. Nei og nei, velkommen skal du være!

Fin mandag!

2013

Da var vi i gang da. Med nytt år og blanke ark. Og skinnende nye forsetter. Som enda ikke har blitt en realitet her i gården. En forkjølelse satt stopper for ukens planlagte spinningtimer, og ny-sunnere-hverdags-frokosten  min ble etterfulgt av en tre-fire (les fem) kakebiter i går. Jaja, hurra for myyke overganger. Vil jo ikke gi kroppen sjokk heller. Hvis jeg trapper ned til bare tre kaker i dag, to kaker i morgen, en på torsdag, og noen smuler på fredag vil jeg jo faktisk være sunnhetsguru innen ukeslutt. En bra plan!

Julen er ryddet ut, og jeg er like overrasket, som jeg alltid er i januar, over hvor tomt og litt sterilt ting plutselig ble. Bortsett fra i kjøkkenkroken da. Kan jo ikke kaste julekort med så fine barn på, så de får bli litt til.

..og julestjernen som alle syntes var såå lett å brette, men som jeg liksom ikke helt klarte å sette sammen, før jeg plutselig klarte det, og som fortsatt sitter sammen, iallefall så lenge alle holder seg unna den med en radius på minst to meter (og ikke hoster i nærheten), Den får bli (så leeenge den vil!).

Happy Ligths'ene ligger i grunn også fortsatt der de har gjort hele julen. Men de gir jo så fint lys, og er jo egentlig ikke julepynt. Dessuten har jeg byttet ut juledekorasjonen i midten med vårlige kvister. Altså - langt innenfor!

Men altså rent bortsett fra det, så er ting litt enkelt og kjedelig her for tiden synes jeg. Så jeg vil (må) ha noe nytt. Og helst i går.

Problemet er som følger: Jeg er nå inne i siste delen av permisjonen min. Du vet den ganske lange og faktisk helt ulønnede delen (3 mnd, må bli slik siden det ikke er barnehage før august). Jeg må altså tenke budsjett noe som slett ikke er helt forenelig med min nye 'hm-la-oss-bytte-ut-alt-i-stuen-filosofi'. Kompromisser må altså til. Så selv om jeg lenge har ønsket meg disse fine fine Crystal Bulb pendlene fra Lee Broom..

.. så har jeg bestilt meg disse (også fine men langt rimeligere) pendlene fra Muuto. Har jo formelig spart penger jeg nå. Derfor trenger jeg et nytt skap.

Aller helst (og så veldig veldig gjerne) vil jeg ha dette fra baazar.se. Lommeboken min vil bare vente littegrann. Vi får nå se:)

I mellomtiden trøster jeg meg med bakst. Tuller ikke. Jeg fikk blant annet denne til jul, og da må det jo bakes.

|

Tadaaa: Mitt aller første eltefrie grytebrød. 

Og ser dere at jeg har pakket det inn som en baby slik de proffe husmødrene gjør. Matblogg neste!

Jommen ser det godt ut. Nå skal det spises!

Fin januar!