Svært mange kvinner hevder de lider av alvorlig skogalskap. For all del, jeg liker sko jeg også, men jeg klarer liksom ikke å bli fullstedig revet med eller drømme meg bort i et par sko (..hm - nå lyver jeg kjenner jeg; M måtte faktisk fysisk rive tre par Manolo Blahniks ut av hendene på meg da vi var i NY...men det får være en helt annen historie (en lidelse av gangen får holde:))
Men til saken: Veskegalskap derimot; den litt skumle lidelsen der man stadig tar seg selv i å dag- (og natt-) drømme i smug om mykt skinn og lekre detaljer, og der man helt seriøst synes at det å betale 5-6000 kroner for en veske er helt rimelig fordi man har funnet på en matematisk modell som viser at man ved å kjøpe kvalitet kan bruke vesken så utrolig mange ganger at pris per gang blir en slikk og en ingenting.....Det kan jeg vel ha et lite snev av:)
Favorittene i skapet mitt er en Mulberry Bayswater og en LV Alma. Synes de er så klassiske og fine og blir aldri lei...Problemet med a ha et snev veskegalskap er derimot at man nok aldri blir helt mettet. Det finnes fortsatt så utrolig mange vesker der ute som hadde gjort seg bra her hjemme hos meg og som liksom roper bittelitt om å få bli med hjem...
En ordentlig drømmeveske er Hillier Hobo fra Marc Jacobs. Jeg kan så se for meg meg selv med den hengende nonchalant over skulderen..:) Nå har akkurat en av mine beste venninner kjøpt seg denne så da er den ikke lenger aktuell, men når jeg møter henne passer jeg på å klappe litt ekstra på vesken hennes. Skinnet er mykt som babyhud og den er helt nyyydelig - S, du er en heldiggris:)
Og så selve godbiten; En Chanel 2.55, vesken jeg en gang er nødt til å eie, selv om selv den matematiske modellen min har vanskeligheter for å forsvare prisen på denne.
Noe av det mest interessante ved dette stilikonet av en veske er historien bak. Coco Chanel designet denne tidløse klassikeren selv, med en lås som ble kalt Mademoiselle – siden Coco aldri giftet seg. På 80-tallet introduserte Karl Lagerfeldt den i dag velkjente CC låsen. Coco Chanel vokste opp i et barnehjem, og hennes opplevelser finner man igjen i veskene hun designet. Kjedene (veskestroppen) symboliserer de ansatte ved barnehjemmets nøkkelkjede og det røde foret var fargen på deres uniformer. Lommen med glidelås ble plassert der for å oppbevare brev fra elskeren hun hadde i februar 1955 da vesken ble lansert.
Fasinerende! Jeg er om mulig litt veskegal, men jeg ønsker så absolutt ikke å helbredes:)
God fredag!