Mamma hadde aldri veldig grønne fingre. Lysegrønne i beste fall hvis man virkelig legger godviljen til. Omtrent samtidig som bladene begynte å falle fra trærne da høsten gjorde sitt inntog i 2008, plantet hun forventningsfull ut en hel haug med krokusløk utenfor husveggen. Resultatet ble stusselig. Vi så ikke snurten til en eneste liten krokus sommeren 2009, en sommer som skulle vise seg å bli mammas siste.
For noen dager siden ringte pappa meg og fortalte at husveggen var full av krokus. Søte mamma må ha plantet krokusløkene alt for dypt. Jeg reiste hjem til pappas hus i går for å se på de. De var de fineste krokusene jeg har sett noen gang:)
Håper du har en fin søndag ❤
Nydelig blomst og rørende historie!
SvarSlettFint minne etter mamma:)
En stund siden jeg har vært litt rundt i blogglandia nå så det var på høy tid med en oppdatering. De siste innleggene dine er så hjertevarme og fine som de kan få blitt. Jeg er så glad jeg fant bloggen din :D
SvarSlettHåper du får en fortsatt fin søndag. Og kanskje det ikke er helt tilfeldig at blomstene springer ut nå likevel? :)
Rørende....
SvarSlettØnsker deg en fin søndag og ta vare på minnene:-)
ÅÅÅ! Hjertevarmende:) De var nydelige:)
SvarSlettHa en kjempe fin kveld!
Silje
For et nydelig innlegg!
SvarSlettNå har jeg lest alle innleggene dine under kategorien "mamma". De første hadde jeg ikke lest tidligere. Falt noen tårer for deg og familien din, som har mistet et så verdifullt menneske. Livet er urettferdig...
Jeg er iallfall overbevist om at mamman din gjorde en utrolig god jobb! Å oppdra noen til å bli et så reflektert og varmt menneske som det jeg tror du er - det er det ikke alle som lykkes i!
God klem!
Kjære Anita !
SvarSlettSå koselig minne.
Det var nok en mening med at de ikke ville "titte" fram sist vår.....Men nå lyser de opp, og dere har et fantastisk minne fra Mamma.Ha fortsatt en koselig vår.
Hilsen fra Elin (mamma :-)Silje)
Takk for et herlig innlegg fylt med minner og håp. Blir rørt, men samtidig også glad når jeg leser det du skriver. Slike tegn skal man ta vare på. De er bevis på at selv om de vi er glade i går bort, er de allkevel med oss på et vis. Nyt våren, søte du!
SvarSlettBlir litt rørt her nå ja, men så må jeg le litt også! For jeg kan høre latteren hennes så godt! Hun hadde ledd av seg selv hvis hun så krokusene komme ett år senere fordi de var lagt for dypt! Søte henne! Og søte deg! Og søte onkel H! LCC.
SvarSlett