mandag 9. november 2009

Dåp

I dag er det nøyaktig 1 år siden vi kledde lille w i kjole og blondelue, og holdt stor dåpsfest i hans ære sammen med familie og venner. Et lite tips til alle som har små arvinger som skal døpes er å sjekke om dåpsluen passer før poden skal til pers. Vi prøvde først luen på dagen før dagen, og som man ser på bildet klarte vi så vidt å dra ned luen som en liten kalott øverst på hodet til lille w *en del stress for å få tak i ny lue* :)



Ny lue kom heldigvis på plass i tide, og det var to svært stolte foreldre som bar barnet sitt frem til dåp.....Vi vil forresten si min mann. Vi hadde ikke avtalt hvem som skulle bære lille w inn før M snappet han fra meg rett før vi skulle inn i kirken og travet stolt av gårde. Jeg ble gående som en dott ved siden av, men klarer ikke å la være å bli litt sjarmert av den utrolig stolte pappaen som jeg var så lur å gifte meg med for noen år siden:)



Da vi laget gjestelisten til dåpen skjønte vi fort at leiligheten vår slett ikke kom til å klare å huse alle gjestene som vi ønsket å dele dagen med. Med en stor familie og en stor og nær vennekrets kom vi fort opp i nesten 50 gjester, og vi måtte pent innse at vi måtte ut på "perfekt-dåpslokale-jakt". Da jeg fant nettsiden til Disen Gård forstod jeg raskt at jakten var over. Gården, som er fra 1834, er en av Oslos vakreste bygninger, og har blant annet mange små kaffestuer som gjestene våre kunne kose seg i i tillegg til den store hovedsalen hvor vi holdt middagen.





Selv om jeg synes det er veldig søtt med blåprikkete servietter og blå blomster, syntes jeg ikke det passet så godt inn i disse lokalene på denne iskalde novemberdagen. Jeg valgte derfor å kjøre et enkelt høsttema isteden, med oppsatser av ting man kan finne i skogen om høsten, hvite stoffservietter, og masse masse levende lys. Lurte selvfølgelig babyelementer inn her og der, men synes rommet i seg selv var så fint at jeg ikke ville drukne inntrykket i bamser og sløyfer.



Det mangler sjeldent mat når våre familier møtes, og takket være god hjelp fra mamma og svigermor bugnet bordet også denne gang. Tror det aller beste med dagen var å se hvordan familie og nye venner, gamle venner, dine venner, mine venner og felles venner fant hverandre, og hvor høyt støynivået var under middagen da (forhåpentligvis) hyggelige historier ble utvekslet. Da satt jeg ved siden av M og med lille w på fanget og følte meg veldig veldig glad.




Tror det er en stund til vi lager selskap av denne størrelsen igjen...men gøy var det:)

Ha en fin mandag!

2 kommentarer:

  1. Det var fin høst-pynt, men prikker slår jo alltid an da! ;)

    SvarSlett
  2. Hei vennen,

    kan nesten ikke tro at det har gått 1 år siden ;)Følger med på bloggen din hver dag:)
    Ring meg er du snill, trenger litt hjelp..he he
    klem

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar hos meg:)