Prosjekt ny tv-vegg

Litt blury bilder av en ikke helt ferdig ny tv-vegg fra meg i dag. Er man ivrig så er man ivrig, og dårlige bilder av en halvferdig vegg er jo bedre enn ingen bilder i det hele tatt. Liker jeg å fortelle meg selv iallefall:)

TV-veggen vår har til nå vært husets litt glemte vegg. Med panel og en litt for stor og ruvende tv-benk var det definitivt rom for forbedring, og stort var derfor gliset da M forsvant ned i boden og kom opp med et brekkjern. Panelet var fjernet i løpet av en halvtime, og jeg hadde armene i været. Vi var i gang o/

Etter pussing og sparkling og grunning, malte jeg veggen med kalkmaling i fargen River Silt. Synes veggen ble fin etter ett strøk, men siden ekspertene anbefalte to malte jeg et strøk til... Var finere med bare ett strøk gitt. Men men. Er jo fint med to også. Og med ny og mindre tv-benk og noen nye vaser som rakk å snike seg ned i posene før jeg fikk tvunget føttene til å ta meg ut av House of Oslo, ble det helt ny look i tv-kroken.

Veggen, som nå ser ut som en litt rå murvegg, har blitt en finfin kontrast mot resten av stuen som ser litt sånn koselig flinkis ut. Veldig ordentlig. Bortsett fra treningsdingsen som henger i kjøkkenåpningen som jeg glemte å fjerne før jeg tok bildet, og som M får ha hengende der til enhver tid bare fordi jeg er så innmari glad i'n.

Da er det fint med en råtass vegg også. Balanse i regnskapet på en måte. 

Så da er det bare å få hengt opp tv'n, og og få satt bilder i rammene, og fikset alt det tekniske, men så sitter jeg her da og hviler litt på laubærene.. Var jo noe med balanse.

Lets face it, her kommer det ikke til å skje en døyt til i kveld..

Om 2013 og sosiale medier

Tenkte litt på året som har gått og fikk lyst til å skrive litt i dag. So here it goes.

I 2013 ble 'Selfie' kåret til årets nyord. Vi tok bilder av oss selv i fine, morsomme, triste eller forførende posisjoner og la de ut på sosiale medier. I håp om å bli sett kanskje. For å vise hvor vellykkede vi er. Eller fordi man følte seg litt ekstra fin akkurat den dagen og ville vise det frem. Vi er blitt litt rare. Men jeg tror ikke vi har forandret oss så veldig fra hvordan vi var før. Mennesker ønsker å bli sett. Å vise at vi er her, at vi finnes. Fra vi er barn. Iallefall de fleste av oss. Det er bare sosiale medier som gjør det så mye lettere å vise seg frem enn tidligere. Selv synes jeg det er litt flaut med selfies. Prøver å unngå det. Men har gått på en og to julebord-selfie-smeller, kan ikke legge skjul på det. Ideen virker så god der litt utpå kvelden - å ta bilder av seg selv og en venninne eller to - vise verden hvor gøy man har det. Men så våkner man neste morgen. Kikker småflau på instagramkontoen. Og sletter. Hver gang. Akkurat like patetisk, men slik er nå en gang ståa.

På tross av at selfie ble fjorårets nyord, ble 2013 også året der vi ble fortalt at det ikke var lov til å fortelle at man har det bra. Og kvinner viste seg å tidvis være kvinners verste fiende.

Verst var Marte Krogh saken som ble skap av et intervju i bladet Mamma der hun fortalte at hun ikke likte å trene men at «man må jo bare ta seg sammen», med henvisning til seg selv. Da intervjuet ble lagt ut på nett, hadde redaksjonen diktet opp mellomtittelen: «Oppfordrer mødre til å trene mer» og fremstilte henne som en nedlatende, bortskjemt og arbeidssky tåpe på tross av at Krogh jobber flere dager i året enn de fleste av oss, også i barselpermisjonen. «En hån mot arbeidende kvinner», mente LOs Gerd Kristiansen uten å ha lest annet enn en feilsitert overskrift. Tungvektere som Trine Eilertsen, Geir Ramnefjell, Camilla Norli, Vår Staude, og Trude Ringheim markerte seg i flokken av synsere og mobbere. På Facebook hadde alle noe dritt å slenge, også jenter jeg selv kjenner. Og i diskusjonsfora florerte ord som prostituert, og Krogh fikk skylden for å sette likestillingskampen flere år tilbake.
Jeg blir trist bare av å tenke på det. At Norge fortsatt så til de grader er jantelovens aller tryggeste havn. At man ikke skal tro man er noe. Og at hvis man går ut i media og sier at man har det bra og er lykkelig og stolt over alt man har oppnådd, så er veien åpnet for å trykke de ned og si hva man vil - uten filter. 

Vi avsluttet året omtrent på samme måte. Fotballfrue var frekk nok til å vise frem en gjennomtrent og stram kropp 4 dager etter fødselen av sitt første barn og Norge stoppet opp. Kjente og mindre kjente kvinner la ut bilder av dvaske mager og strekkmerker og bleier, og forbannet fruen for å forvrenge virkelighetsbildet og ødelegge for Norges unge jenter. De ville jo få sjokk når de ikke selv hadde sixpack etter egen fødsel. Eller vil de faktisk bli inspirert til å trene under svangerskapet de også? For er det egentlig verre å trene å ta vare på seg selv under et svangerskap enn å sette seg i sofaen, ta ut en sykemelding og ikke bry seg om hva man spiser de neste 8 månedene fordi man skal bli så tjukk allikevel? Og selvfølgelig vil ikke alle få six-pack selv ved riktig trening. Men de vil helt sikkert føle seg bedre enn etter 8 måneder i sofaen. Når en idrettsutøver som har viet livet sitt til ekstrem trening, gjør det bra, jubler vi. Fantastisk inspirasjon for de unge. Noe å strekke seg etter. De fleste ender ikke opp som Northug, og det vet man. Det spiller heller ingen rolle. Men man ser at noen får det til og får lyst til å gjøre det bra selv. Så prøv da. Vær snill mot deg selv. Og stolt av det etterpå. Men du gjør kanskje lurt i å droppe selfien i etterkant. 

For meg har 2013 vært et år jeg har delt klisjélykkelige øyeblikk og bilder. Det betyr ikke at livet mitt alltid er rosenrødt.  Men de positive tingene skal deles og feires, derfor kommer jeg fortsatt til å komme med klisjéer om hvor godt jeg har det, for jeg har det bra. Og det håper jeg andre unner meg. Samtidig håper jeg flere driter i janteloven og er stolt av det de får til og fortsetter å dele hvor bra de har det i 2014. Om de ønsker kan de dele de vanskelige tingene også. Bare ikke hashtag det med #bakfasaden, vær så snill. Kåres herved av meg på svært lavt og uoffisielt nivå som teiteste sosiale medietrend i 2013.

Takk for at du stikker innom denne siden, som på tross av en eier med tidvis bloggvegring, nekter å dø. Og takk til dere som kommenterer. Dere er så fine. Godt Nytt År! Jeg tror 2014 blir bra!