tirsdag 17. april 2012

Vaske/stellerom

Tusen tusen takk for de fine kommentarerne og lykkeønskningene til vår fine og fortsatt bittelille Marie. Hun stiller med sine stusselige 2,7 kg fortsatt i fuglevektklassen og bidrar til at mor stadig veksler mellom å være dypt stormforelsket og lettere nevrotisk for at hun sover for mye, spiser for lite/spiser for mye osv. Alt er med andre ord helt som det skal være for en "nybakt" mor:)

Men litt interiør - det har vi fortsatt tid til. I forbindelse med at vi gjorde om boden vår til nytt soverom til Marie ble det nemlig litt endringer på vaskerommet også. Den opprinnelige døren inn til boden gikk inn fra vaskerommet, men med ny dør til rommet fra gangen trengte vi ikke lenger den opprinnelige døren. Åpningen ble derfor murt igjen og planen er å kle den nye gipsveggen med en finfin tapet med masse farger og fine mønstre..


.. men siden denne tapeten enda ikke på magisk vis har dukket opp foran mine føtter er veggen forløpig malt i en egenblandet smårar farge (skal vi se, vi prøver en dæsj av det malingspannet og en dæsj av deg og litt av deg = strategi som tydeligvis fører til smårare farger). For at ikke veggen skulle bli alt for kjedelig i påvente av den manglende 'blow-me-away-tapeten' malte vi på en liten tavle som umiddelbart ble offer for allverdens dårlige ordtak..


..som heldigvis lett kan vaskes vekk. Tavlemaling er fortsatt gøy!


Og siden vaskerommet er et godt og varmt lite rom med masse benkeplass, hyller og vaskemuligheter fant vi ut at vi like godt kunne gjøre det om til et kombinert vaske/stellerom.


Herlig å bruke litt farger igjen i interiøret. Og endelig har jeg en skjellig grunn til å boltre meg i rosa, søte prints og pasteller. Kun for Marie sin skyld selvfølgelig.


Nå vil fuglungen ha mat. Mamma kommer!


søndag 15. april 2012

Marien min

1 uke gammel og klar til kamp.


Greit med litt attitude igrunn. Størrelsen ellers..


.. er nemlig alt annet enn fryktinngytende.


Gode dager!

tirsdag 10. april 2012

Når man tror hjertet allerede er så fullt at det renner over...

.. så finner man fort ut at det likevel er rom til å elske på nytt med en intensitet som kan skremme selv den tøffeste. Ingen kunne forberede meg på følelsen som traff meg da Lille w, i et øyeblikk der han trodde ingen så han, bøyde seg ned over vuggen til vår nyankomne lille prinsesse, strøk henne over håret og hvisket at han var storebroren hennes og at han alltid skulle passe på henne. Et ytterst emosjonelt øyeblikk for mor! Needless to say!

Vår lille etterlengtede Marie er som dere skjønner kommet til verden. Etter flere dager uten at det helt store skjedde fikk jeg henne lagt opp på brystet på langfredag etter en rolig, sterk og fantastisk fødsel. Aldri har jeg følt meg sterkere eller mer kvinne enn akkurat da, og jeg har vært euforisk siden. Familien er fullendt!

Ps, jeg lover å ikke skrive flere innlegg før jeg har landet:)