lørdag 12. mars 2016

En kjøkkenkosekrok blir til

Vi akte mye i juleferien. Noen ganger alene, og andre ganger sammen med gode venner og naboer. Det viste seg seg fort at samaking gjerne endte opp med kaffe og en matbit eller to hjemme hos en av ake-familiene, og da merket jeg et underlig fenomen: Jeg hadde ikke lyst til at vi skulle gå hjem til oss. Jeg ville til de andre isteden; de som hadde koselige kaffekroker på kjøkkenet der vi kunne samles etter akingen, mens vi skravlet med bena under oss, eller rasket sammen det vi fant i skapet til et lite måltid som kunne inntas i godt selskap.

Her måtte noe gjøres. Fort. For jeg elsker jo å ha besøk. Men kjøkkenet vårt er lite, og hos oss spises måltider, små som store, ved spisebordet i stuen, noe som føltes for formelt og stivt for en liten impulskaffe. Behovet for en ny kosekrok på kjøkkenet fortonet seg med andre ord ikke bare som stort, men nærmest akutt.

Prosjekt kjøkkenkosekrok var i gang.



Da jeg kom hjem fra jobb, første dagen etter ferien, var det med et flatpakket nyinnkjøpt kjøkkenskap fra Ikea i bagasjerommet, mens en stor hobbyplate stakk ut av bagasjerommet til Ms bil. Tålmodighet har liksom aldri vært min sterkeste side, og etter intens skruing og knoting, hadde vi montert en stor ny kjøkkenskuff som skulle få jobben som kildesorterings-stasjon, men som etter at den ble rammet inn av hobbyplaten, fantastisk nok også fortonet seg som en ny benk. Helt etter planen altså, men svært overraskende allikevel.


Så da var det bare å dra ut igjen da, for å kjøpe skumgummimadrass og ullstoff som liksom skulle finne tonen så raskt at de sammen skulle fungere som benkepute i skjønn harmoni. Og jeg tror jammen stjernene må ha stått i perfekt posisjon eller no', for det fungerte. Det ble fint. Og prosjekt kosekrok var nesten ferdig; Ett døgn etter at ideen ble sådd, og kun noen få hundringser senere.


Det hele var nesten for godt til å være sant. Men det var sant. Så da var det bare å skru av den mørke bordplaten på det gamle kjøkkenbordet og erstatte den med restene etter hobbyplaten, som forvandlet seg til fin bordplate etter at den fikk pusset ned hjørnene og et strøk med hvit olje. Benken ble malt hvit slik at den gikk i ett med resten av kjøkkenet, en ny lampe ble hengt opp, og en grønn kvast og noen nye blader som liksom skulle innby til å sette seg ned og bli sittende, ble satt frem. Typ; se her finnes både motepåfyll og klorofyll, så slå deg ned, les litt, sug inn den friske luften og føl deg som hjemme.


Så da var det bare å legge til prikkene over i'ene da. En av mormors gamle, slitte stoler ble malt hvit. Prikk. Den andre ble malt i Minty Breeze, som resten av veggen. Prikk. Og en ny String-hylle ble hengt opp der den gamle Shabby Chic hyllen hadde hengt to døgn før. Prikk. Og så var vi ferdige. Og jeg var klar for verden igjen, og for akedager med påfølgende kaffegjester, og for lesestunder, og morgenfrokoster med Marie, og for å nyte et glass vin på benken under middagslagingen i godt selskap.


Happy ending altså. Jeg elsker happy endings. Og vår. Og nå ser det jo endelig ut som om våren kommer neste uke. En uke som forøvrig også inkluderer bursdagen min, og som starter i morgen med middag på Kamai og Marie Mena i Operaen. Jeg gleder meg like mye til alt.

Ha en fin vår da, Med denne skrivehyppigheten er jeg jo tilbake med et innlegg før sommeren, minst:)


fredag 8. januar 2016

2015

2015 har vært et fint år. Det er det ingen tvil om. Det har riktignok vært et år uten livsforandrende hendelser, eksotiske reiser, og store interiørprosjekt. Eller eksteriørprosjekt for den saks skyld. Men det har vært et fint år likevel.

Året har rett og slett bare tøffet av gårde i sitt eget tempo, og gitt oss fine dager og uker med hverdagsstress og hverdagsmagi i grei balanse, og gode øyeblikk jeg tillater meg selv å ta et aldri så lite tilbakeblikk på. Bare fordi det gjør meg glad.

2015 har gitt oss mange fine skiturer, noen mer magiske enn andre. Som denne turen sammen med broren min på hytta i Skåbu i januar i fjor, der solnedgangen og skyene danset seg til et fantastisk skue på himmelen. Så fin var faktisk himmelen at stive nordmenn stoppet opp og hilste på hverandre midt i løypa for å diskutere fenomenet som skjedde over hodene våre, helt uten å ha drukket alkohol først. Et fenomen minst like sjeldent som lysende skyer med andre ord, og jeg husker begge fenomen med stor glede.


2015 var også året jeg endelig turte å ikle meg puffy 50-tallskjørt og kjoler, og bære de med stolthet. Jeg har alltid elsket stilen, og toppet det med å kjøpe et gigantisk tyllskjørt jeg tenkte jeg aldri kom til å tørre å bruke andre steder enn hjemme..


.. og følte meg lykkelig helt ned til tærne, da jeg samlet mot til meg og tuslet nedover 5th avenue til smil og glade nikk, i struttende tyll, en varm vårdag i mai.

2015 har ikke bare tatt oss til storbyer, men også til deilig barnevennlige bamsehotell i sydligere strøk.


.. og til Grebbestad, som ga oss fantastisk fine uker med båtturer, gjemte strender, jordbær på strå og bøttevis med is.

Vi har vært i Bodø hvor vi så Saltstraumen og midnattsolen for første gang..


..og i fantastisk vakre Lofoten, som bød på overnattinger i rorbuer, uvirkelig vakker natur,  knallvær og nattbad i strålende sol, toppturer i toppluer, og livets lengste biltur alene hjem for meg.


Årets har også bydd på mange konserter og festivaler. Finest av alle var Øya som ble arrangert noen knallvarme dager i august. Så vi satt oss på tepper i det varme gresset med gode venner, og gynget til musikk og drakk øl og vann annenhver gang, og nøt musikken og været og hverandre og livet generelt.


Å nyte livet gjorde vi også i Lårdal i Telemark. Vi spontanreiste dit en sen helg i oktober sammen med kjære og gode venner, og forberedte oss til kalde dager og trær uten blader. Men siden årets sommervarme vel ikke kom ordentlig før i august, ble vi tatt i mot av en liten bygd badet i løvfarger og klar høstsol.


Så da var det bare å ta av seg til t-shorten da, og spise ute, og drikke ute, og danse på terrassen, og glede seg over at sommeren varte litt ekstra lenge i år.


Veldig lenge varte den faktisk, for da kulden kom her hjemme, reiste jeg, og en gjeng fine kolleger til et solfylt Barcelona, og så Messi, Neymar og Suárez senke Real Sociedad i 17 deilige varmegrader, mens andre tente lys og feiret 1. advent hjemme. Vi feiret vi også, men vi feiret med cava på taket til historisk museum, og morsomme kvelder på Carpe Diem Lounge Club, Sindur og hysteriske Chupitos.


Og da var på en måte listen for desember lagt; en måned som forsvant i et hav av jobb, barnearrangement, konserter og julebord. Jeg elsker desember. For meg er det en måned med alt for mange arrangement stappet inn på alt for få dager. Men det er også den måneden i året jeg får sett alle jeg er glade i, og gjort masse gøy både med barna, venner og familie. Vi har vært på juletrefester, juleavslutninger, luciafeiringer, juleforestillinger og julelunsjer med venner. Vi har ikledd oss Reindsyrgensere og dratt på fest, danset under Nobelkonserten og i strobelyset til Røyksopp og Todd Terje, hatt julebord med gamle venner og nye venner, og avsluttet med en lang serie fine og tradisjonsrike familiemiddager.


Og oppsummerer jeg 2015 er det vel det jeg sitter igjen med; menneskene jeg har opplevd året sammen med. Det er gøy å reise, og året som har gått har bydd på mange magiske øyeblikk. Men det jeg er mest takknemlig for er at jeg ikke trengte å opplevde alt alene, og at jeg er så heldig at jeg har en hel skokk med fine mennesker rundt meg. Små og store, barn og voksne, nye venner og gamle venner, gode kolleger og kjære familiemedlemmer.

Så takk til dere som har lyst opp livet mitt i 2015. Dere som får fulle hverdager og uker med barnehagelevering og lekser og treninger og matpakkesmøringer og dugnader, til å bli så gode, fordi vi fyller de små pusterommene med så mye hverdagsmagi vi klarer. Det fikk vi jammen til i 2015. Og jeg gleder meg glugg til nye eventyr i året som venter:)