I kveld kommer pappa, bror og hans søte samboer på middag. Jeg elsker å ha middagsgjester, men kan ikke for alt i verden skjønne hvorfor jeg alltid skal prøve noe nytt og avansert jeg aldri har prøvd før når jeg venter gjester. Er det for å tøffe meg? For å late som om jeg er mye mer eksotisk på kjøkkenet enn jeg egentlig er? .. Jeg undrer virkelig, men vet ikke om jeg egentlig ønsker å finne svaret :)
Selv om jeg pludrer over grytene i dag, omgitt av mystiske ingredienser, var jeg heldigvis smart nok til å bake verdens beste gulrot-cupcakes i går. Disse blir nemlig saftigere og bedre jo lenger tid de får i kjøleskapet (jeg regner med at de har en holdbarhetsbegrensning de også, men de har aldri vært i nærheten av å overleve lenge nok til at jeg har fått testet denne - gulrot cupcakes er i konstant livsfare med meg i nærheten:).
Jeg tror ikke jeg kan tenke meg noe jeg synes er bedre enn disse muffisene. Jeg synes faktisk de selv går muffinsen fra Magnolia Bakery en høy gang, da disse er lettere og saftigere og langt mindre kvalmende, selv etter en 3-4 stykker (I would know:)
Håper dere ser bort fra at etasjefatet mitt er av den litt ymse sorten. Jeg har lett og lett etter det perfekte etasjefat i lang tid, men fortsatt uten ønsket resultat. Siden cupcakes serveres på et etasjefat, dermed basta, måtte jeg improvisere litt, og ved hjelp av 3 askjetter i ulik størrelse og 2 kopper (alt for store, men det var de jeg fant) tryllet det seg etter hvert frem et litt rart men ganske så funksjonelt etasjefat. Synes det fungerte såpass fint at jeg gleder meg til å rote rundt på markedet på Birkelunden ved første anledning, for å finne 3 gamle fine asjetter og 2 lysestaker som jeg kan lime sammen til et etasjefat. Tror det kan bli fint altså!
Vi trillet forøvrig innom Birkelunden i går også, der det var et fantastisk sjarmerende bondemarked. Jeg spiste ulike oster og nystekte sveler og lefser og koste meg stort. Ingen steder er bedre enn Grünerløkka i helgene!
Nå er mannen sendt på fotballkamp, litt cupcakes er sendt over til min søte og alltid like søthungrige nabo, solen skinner, sønnen sover på balkongen, og jeg burde sittet der jeg også. Men neida, for jeg må tilbake til den dumme middagsoppskriften min. Neste gang blir det Grandis:)
Håper du koser deg!