Nå er jeg forresten litt glemsk. Kom jo plutselig på at september også har bragt med seg styrtregn og flom som ga meg lange omkjøringer for å komme til og fra jobb. Men noen ganger er det greit å være litt glemsk. Så jeg husker septemberhelgene i steden.
Som avslutningshelgen i Grebbestad. Der vi la til med båten på stille strender på dagtid og badet i glitrende morild midt på natten.
Eller konferansen jeg arrangerte på vakre Havna Tjøme, som jeg valgte fordi jeg vet hvor fantastisk idyllisk hotellet ligger til midt i vannkanten.
At stedet var like vakkert inni var derimot en positiv overraskelse, og jeg kjenner jeg har lyst til å gjenskape fargekombinasjonene og stemningen i et rom hjemme så snart som mulig. Så fint!
Om jeg bare kunne tatt med utsikten utover sjøen også:) Synes ikke så godt her, men den er fin, jeg lover. I et annet liv kanskje. Da skal jeg bo ved sjøen.
Kunne forresten ikke være på Tjøme uten å ta turen innom det nye nasjonalparksenteret på Verdens Ende. Jeg haddet stedet for meg selv en vakker og vindstille formiddag etter endt konferanse. Så jeg vippet av høye heler og tuslet så langt ut det var mulig å gå på svabergene, og satt meg ned og kikket utover det glitrende havet. Herlig meditasjon etter noen fine men stressende dager, og jeg tuslet tilbake med en forelsket-i-livet følelse i magen som jeg håper alle kjenner på en gang i blandt.
Med september kom også helgen jeg har grugledet meg mest til hele året. Oslo Maraton ble arrangert lørdag 19. september, og jeg vil for alltid forbinde datoen med strålende sol fra skyfri himmel, en by pyntet til fest, smilende, fine mennesker som ropte navnene våre og heiet oss frem, og for mål som ble nådd.
Hadde du spurt meg for et år siden om jeg trodde hele familien ville stille til start for å løpe 42,195 km hadde jeg trodd du var mildt animert. Men vi stilte alle sammen; mann, brødre og svigerinner, og jammen kom vi ikke i mål også. Jeg greide målet på ganske nøyaktig 4 timer, og krysser fornøyd av maraton fra things-to-do-before-I-die listen. Nå gleder jeg meg til å fortsette med halvmaraton, aller helst i Berlin, Boston og New York, så det er bare å fortsette å trene og begynne å booke turer:)
Vi syntes vi fortjente kos og litt avslapning etter en fin men hektisk måned, og siden vi i tillegg feiret 10 års bryllupsdag i slutten av september, ble denne helgen tilbragt på Farris Bad. September ble dermed avsluttet med god mat, god vin, massasje, flere iskalde bad i sjøen som ble etterfulgt av herlige varmende opphold i varmekulpene, masse smil og masse bobler. Og vet du, det synes jeg september fortjente.
Så takk for nå sommer 2015. Om 2 dager er det oktober, og nå kan høsten komme. Jeg er klar:)
Ha en herlig høstferie