Stue

Stuen vår mangler både en del bilder på veggene og gardiner (njaa, er ikke sikker på om jeg ønsker gardiner), men jeg tenkte jeg kunne gi noen smakebiter på hvordan den ser ut så langt likevel.
Det første vi gjorde da vi overtok huset var å leie inn gulvslipere som slipte ned den gule eikeparketten før de påførte 3 strøk med hvit olje. Jeg ønsket ikke helt hvite gulv, men får nesten allergiske reaksjoner av gule gulv, så hvitoljete gulv ble et bra kompromiss som vi er strålende fornøyd med.

Etter at oljen var tørket valgte vi å påføre flere lag med hardvoks. Jeg ønsket ikke å lakke gulvet da jeg synes gulvet fort virker litt kaldt og hardt etter at det er lakkert. Med olje beholder man den gode trefølelsen i parketten, men da tåler parketten også desto mindre. Og med en vilter liten to-åring som elsker å gi parketten de skumleste utfordringer, er det greit at gulvet tåler litt. Resultatet ble dermed hardvoks. Det koster litt ekstra (kostnaden økte fra 180,- per m2 til 250,-), men det var virkelig verdt hver eneste krone. Gulvet føles mykt og treete (det er vel strengt tatt ikke et ord, men du skjønner hva jeg mener:), og har så langt stått i mot alle drapsforsøk.

Hva synes dere? Gardiner eller ikke? Jeg vurderer liftgardiner, men da mister man jo mye av den fine utsikten. Hard decision - very very hard!

Jeg føyk forøvrig rundt i den nye kjolen min fra Line of Oslo mens jeg fotograferte, og følte meg ganske så småtøff. Måtte derfor le litt da jeg så bildet under. Jeg ser da virkelig slett ikke tøff ut, men ligner heller ganske så mye på en madonnastatue, gjør jeg ikke? Føler meg from:)

Fredag! Herlig:)

Nyt helgen!!

❤

Lave forventninger

Jeg må jo være noe sånt som den aller siste kvinnen i Norge som enda ikke har hatt muligheten til å se hvordan det står til med våre fire kjære venninner fra Manhatten, som vi har fulgt gjennom tykt og tynt i 12 lange år, 6 sesonger med serie, og 2 filmer. I går dukket derimot muligheten opp, og jeg grep den ikke uventet grådig (jeg fikk tilgang til VIP-billetter til Norge-Frankrike kampen, sendte resolutt M og kompisene dit, slang lille w i seng, fylte opp rødvinsglasset, og stupte et svalestup ned i sofaen som ville fått øynene til Norges stupeelite til å bli store og våte (..!)

Og alt dette på tross av at mine forventninger til filmen var laaaaave. Jeg elsker hver eneste en av de 94 serie-episodene som jeg vokter med mitt liv der de ligger oppi den lille rosa skoboksen sin, og mine forventninger til den første filmen var følgelig også skyhøye. Jeg ble litt skuffet. Sjarmen var borte, klærne var ikke like magiske og Carrie var blitt ganske bitchy. Men aller viktigst; Selv om filmen tok for seg store, tunge problemer synes jeg den allikevel endte opp ganske overfladisk. Serien derimot handlet riktignok om desingersko og sex, men den hadde alltid en god porsjon livsvisdom i bunn. For all del, jeg koste meg og lo så jeg trillet, men forventningene var ganske enkelt litt for høye..

Moralen må vel være at lave forventninger kan være ganske så flotte greier noen ganger. For jeg hygget meg stort i går. Riktignok var en del kommentarer litt kleine, Samantha var kanskje litt vel svett, og det ble litt vel mye Abu Dhabi Doo, men det gjorde liksom ingen ting. Det var deilig å henge litt med jentene igjen. Og Mr. Big var kjekk. Og Aiden var kjekkere. Og jeg koste meg. Som jeg koste meg:)

Kos deg du og:)

❤

Natalia

Natalia Vodinanova under Valentinos visning i Paris i sommer. Hadde jeg kunnet velge skulle jeg sett akkurat slik ut akkurat i dag:)

I stedet stilte jeg på jobb i dag med høye heler, kjole med leverpostei-fingermerke etter dagens barnehage-avskjedsklem, og en liten rød paraply med 'Lynet Mcqueen' på.

Sukk:)

A story about rain

Jeg elsker bildene til den argentinske fotografen Coni Dietrich! Av alle bildene hun har tatt liker jeg aller best bildene fra prosjektet "A story about rain". Rosa, drømmende og fantastisk vakre!

Håper solen skinner der du er! Og skulle regndråper treffe deg, må man huske på at regn kan være ganske vakkert det også:)

❤

Gjesp..

.. Noen ganger er det litt ekstra tøft å stå opp om morgenen. På mystisk vis inntreffer gjerne disse morgenene rett etter kvelder der man har lagt all sin innsats i å ignorere klokken som febrilsk prøver å fortelle deg at du burde vært i seng for lenge siden. Men så er det jo så mye hyggeligere å sitte oppe..

Morgenen i dag er akkurat en slik morgen som beskrevet ovenfor. Og kvelden i går likeså. Og det var så verdt det:)

I Norge er man ikke bortskjemt med kvelder der man kan sitte barfot ute i en sommerkjole hele kvelden uten å være i akutt fare for å måtte amputere nevnte føtter eller pådra seg en skikkelig snue (mye finere ord enn forkjølelse:) I går viste derimot været seg frem fra sin aller beste side, og tillot oss både å bade lenge i sjøen uten å bli kalde, og å sitte ute på terrassen til langt på natt og nyte sommeren. For den er slett ikke over. Den har så vidt begynt. Jeg gir ikke opp håpet:)

Kanskje ikke så rart jeg var varm. Jeg gikk som vanlig overboard med stearinlystenningen min. Men hvorfor begrense seg når resultatet blir så romantisk:) M måtte nesten bære meg ned trappen for jeg skulle iallefall ikke legge meg. Angret litt akkurat da jeg stod opp:)

Vi har forøvrig tenkt til å bytte ut møblene på bildet over med en rottingsalong (vi har jo spisemøblement på den andre siden av terrassen). Tror det blir fint? Nå er det vel snart salg hos de fleste tilbyderne, så da skal vi se om det ikke blir lounge-stemning på terrassen neste sommer:)

  

Nyt mandagen! Trøtt eller ikke:)

❤

Gjesterom

Når man har bodd i en liten byleilighet i mange år føles det veldig luksus å plutselig ha ekstra rom i huset som man kan gjøre hva man vil med. Ved siden av stuen vår har vi et slikt rom, og jeg har i de siste dagene kost meg stort med å innrede rommet til gjesterom/leserom. Rommet mangler både hyller og lamper, men nærmer seg veldig ferdig og jeg er glad!

Aller mest glad er jeg for at vi endelig fikk plass til det runde mahognybordet med løveføtter. Mamma og pappa hadde det i spisestuen tidligere, men i de siste årene har det stått og støvet ned på et lager. Da vi hentet bordet fra lageret for noen uker siden hadde den ene bordplaten blitt fulllstendig ødelagt, men jeg hadde ikke lyst til å gi opp det vakre bordet som har prydet norske hjem siden slutten av 1800-tallet. Jeg bestemte meg for å gjøre om spisebordet til et konsollbord, og etter litt saging og spikring pryder det igjen et norsk hjem - Mitt:)

Jeg har forøvrig ønsket meg denne dagsengen fra Ikea lenge, og det var en svært fornøyd knott som kom hjem fra hytta med en dagseng i hengeren etter en snartur innom Ikea på veien hjem. Vi kom hjem ved 23-tiden på kvelden og etter drøye 2 timer, 1 vinflaske og 1 godtepose senere, stod herligheten på plass med puter og saueskinn og det hele:) Glad ble jeg også da jeg kikket gjennom boden vår og fant det nydelige gamle hekleteppet etter oldemor. Skulle ønske hun hadde sett ansiktsutrykket mitt da jeg fant det. Tror hun også hadde blitt glad:)

I andre enden av rommet står mammas piano, vel nå er det vel mitt piano. Jeg tok pianotimer da jeg var yngre, og noen få stykker sitter vel fortsatt i fingrene, men jeg er skikkelig rusten. Nå vurderer jeg veldig å få stemt pianoet, slik at jeg igjen kan sitte og klunke på pianoet og kose meg. Jeg har aldri vært veldig flink, men gleden ved å få til en sang og å skape musikk ved å bevege fingrene,- den kjennes magisk uansett.

Gjesterommet/leserommet har selvfølgelig de obligatoriske bokhyllene. Aller mest glad er jeg for at alle fotoalbumene er hentet opp fra boden og nå står lett tilgjengelig. Jeg går gjennom et fotoalbum nesten hver kveld og veksler mellom å smile, le og bli veldig veldig flau:)

På den siste veggen fikk vi plass til skjenken vi tidligere hadde på soverommet. Foreløpig i hvertfall. Litt usikker på hvor godt den passer inn i rommet, men frem til jeg finner på noe bedre skal de få stå der og passe på tingene mine.

En ting jeg derimot aldri vil kvitte meg med er denne oljelampen. Den prydet nattbordet til mamma da hun var liten og skal få lov til å få et nytt liv her hos oss så lenge den ønsker.

Nå er det filmkveld. Vi skal se Shutter Island og jeg gleder meg. Det er år og dag siden vi har ligget rett ut og kost oss med en bra film. Er liksom ikke tid til det på sommeren.
I kveld er det tid. Hurra!

Nyt kvelden!

❤

Dymo

Noen ganger blir man veldig glad av ganske lite. Som at en anonym legger igjen en hyggelig kommentar om at hun er glad for at jeg blogger igjen. Da blir jeg og glad! Så tusen takk Ingrid, nå vet jeg at du er en av de som får telleren min til å hoppe oppover på mystisk vis selv etter en lang ferie, og det er hyggelig:)

(Jeg blir selvfølgelig like glad for hilsenene fra kjære bloggvenninner, men dere har jeg jo mulighet til å takke direkte på bloggene deres:)

Noen ganger føler jeg at jeg kanskje burde skrive om noe mer viktig enn om interiør og sko og dymo siden det tross alt finnes noen som leser det jeg skriver. Men så ønsker jeg jo også at bloggen min skal være et lite pusterom der jeg kan velte meg i småting som interesserer meg og glemme verden rundt et lite øyeblikk. Derfor skriver jeg altså om dymo i dag. Av alle små uvesentligheter er det nemlig dymo som opptar meg aller mest i dag.

Jeg kjøpte en dymotang for en liten stund siden for å merke kurvene i entreen, slik at medlemmene av vår lille familie skulle få hver sin lille kurv og dermed unngå fare for at familiær kurv-krig (man kan aldri være for forsiktig). Synes i all beskjedenhet at det ble ganske fint..:)

Endelig nærmer også entreen seg ferdig. Herlig å kunne skrive 'check' bak nok et rom:)

Nå venter armkrok! Jeg leste en artikkel her om dagen om at blogging fort kunne bli den store skilsmisseårsaken fremover, og siden jeg er fast bestemt på å leve lykkelig gift i alle mine dager, har jeg tent nesten alle sterarinlysene jeg har og skrur straks av pc'en for kvelden. Man kan som sagt aldri være for forsiktig:)

Ha en herlig fredag!!

❤

Ordning og reda

Ting begynner endelig virkelig å ta form hjemme. Bildene av det nye hjemmet vårt har jeg derimot ikke tilgang til fra pc'en jeg sitter ved nå. Bare dette, men det holder i massevis. En av de store vinnerne da vi flyttet var nemlig skoene og veskene mine. Farvel lille mørke kott der skoene ligger hulter i bulter, og velkommen til en hel vegg med hyller der sko og vesker endelig får behandlingen de fortjener.

Oh joy :)

Ha en herlig torsdag!!

❤

The cherry blossom girl

En av mine desiderte favorittblogger er vakre The cherry blossom girl. Bloggen drives av den franske designerspiren Alix Bancourt, og ble blant annet beskrevet av Teen Vogue som "et high-fashion eventyr i nåtid". Jeg kunne ikke vært mer enig. Hennes forkjærlighet for eventyrlige heltinner og evne til å ta fantastiske bilder, river deg lett med inn i en eventyrverden fylt med svale og florlette stoffer og fantastiske kreasjoner. Og de som kjenner meg vet jo at det er en verden jeg gjerne skulle dypdykket innom minst et par ganger i uken!

Bancourt giftet seg nylig, og kjolen ble sydd i det fantastiske showrommet til stylisten Maria Lucan Hohan. Jeg elsker bildene hun tok under prøvingen av brudekjolen, og hadde slett ikke hatt noe som helst i mot å bli låst inne i dette rommet en kveld sammen med et knippe gode venninner og litt bobler. Lov å drømme:)

Jeg får besøk av hele familien i dag som skal feire lillebrors bursdag. Han serverer kaker, og jeg som prøver å bli sunn etter en særdelels usunn sommer, serverer grønnsakspizza med rå grønnsaker. Høres kanskje litt sært ut, men er helt fantastisk godt. Så får vi se hvor lenge kakene får stå før jeg foretar dypdykk der også:)

Ønsker deg en herlig onsdag!

❤

Alle bilder: Alix Bancourt

Sommeren 2010

Hei hei!!
En deilig lang ferie er over, og med det tenkte jeg også at min impulsive og minst like lange bloggpause burde nærme seg slutten også:) Rare greier altså, men i det jeg gikk inn i feriemodus hadde jeg plutselig ikke en døyt å skrive om lenger. Jeg var altfor opptatt med å sole meg, lese bøker, reise på turer, lage sandslott og bygge togbaner. Dette har vært den store Briotog-sommeren, og jeg vet ikke hvem som er mest hekta. Lille w er fullstendig opphengt i togbanen sin og jeg mener følgelig at han er den største togfantasten, men svigerfar har sine tvil etter at han tok meg på fersken i å bygge en diger bane leeenge etter at Lille w hadde lagt seg en kveld:)

Mine feriebilder vekker vel ikke akkurat allmenn interesse, men siden det er så lenge siden jeg har vært her inne, og siden dette tross alt er min side, tillater jeg meg å legge ut noen bilder fra ferien likevel:)

Etter å ha tilbragt noen deilige dager på Løkholmen og i Helsingborg, gikk turen videre til Kristiansand med et vennepar. Jeg synes den nye fiskebryggen i sentrum er så hyggelig. Herlig å sitte under varmelamper på en av restaurantene på brygga til langt på natt og late som om det var en nydelig varm sommernatt:)

Vi var innom fantastisk vakre Skottevik i Lillesand, der jeg virkelig fikk vekket til live barndomsminner om lange dager med lek og moro, krabbesfiske og kanopadling. 

Sørlandet på sitt aller beste:)

Under: Mitt liv som småbarnsmamma, presentert via en svært lite estetisk minicollage:) Vi har konkludert med at det  ikke er noe som heter å reise på ferie når man har meg seg en svæært aktiv og nysgjerrig liten 2-åring. Vi kaller det fra nå av bare "å reise". Her er Lille w og hans mor i en positur som etter hvert ble svært velkjent: Lille w i full fart i motsatt retning enn det vi ønsker og alltid i akutt fare for å skade seg selv, og mor i fullt firsprang etter for å prøve å minimere skadeomfanget.

Heldigvis har han ikke lopper i blodet hele tiden. Han har også evnen til å ta seg en tår og speide utover havet et lite sekund....takk gud:)

Vi var i Kristiansand Dyrepark i fantastisk vær og koste oss veldig..

..helt til det plutselig slett ikke var så fantastisk vær lenger. Men humøret trenger ikke å bli dårlig selv om været blir det:)

Etter litt sørlandsidyll gikk turen videre til svigerfars fantastiske lille sted i Grebbestad.

Dagene ble som regel tilbragt i båten. Ingen ting er bedre enn å putre rundt i skjærgården, eller å gå i land på små øyer som man kan oppdage helt for seg selv.

Vakre Havstenssund med sjøboden der de serverer verdens beste krepsesandwich ble besøkt både en og to ganger.

Siste uken av ferien ble tilbragt på hytta på fjellet. Hengeren vår var full av gamle møbler fra mamma og pappas hus, og før vi hadde rukket å pakke opp matvarene vi kjøpte på veien opp var jeg allerede i gang med å innrede og style:)

..og å plukke blomster. Jeg elsker blomsterfaunaen på hytta og man trenger ikke mange minutter på å lage de mest fantastiske buketter med et hav av forskjellige blomster.

Lille w fikk endelig kommet seg på sin aller første topptur, og vi fikk testet ut bæremeisen.

Fornøyd fjellgeit på toppen. Han gikk nesten hele turen ned selv mens han holdt oss i hendene. Noen ganger glemmer jeg at han bare akkurat har fylt 2 år, for han har plutselig blitt så stor. Mammas stolthet:)

"Åa" renner rett forbi hytta vår, og badekulpen vår er veldig god å ha på varme sommerdager. Mens far og sønn fulgte båten nedover, badet mor. Ikke kjempevarmt, men veldig veldig herlig likvel. Bilder skal dere slippe å se:)

Jeg har forøvrig 10000 bilder fra vårt nye hjem som jeg gleder meg til å vise frem. Sommeren har også blitt brukt til å flytte ut og vaske ut av 2 leiligheter, og male, male og maaaale. Men jeg er ikke lei enda, det blir så fint:)

Håper du som er innom har hatt en herlig sommer som vil vare i mange mange uker til.

❤