torsdag 14. juni 2012

Morgen

I dag stod jeg opp klokken 10 etter å ha klart å karre meg til 6 timers søvn. Jeg prøvde litt klær, ryddet litt, dusjet og fikset meg, hentet et smilende bittelite menneske som omsider våknet fra sengen sin, badet henne og tok på ny drakt, tuslet opp, satt på Lana Del Ray, lagde meg en kopp Nespresso og steamet litt melk, så bort på bordet der M og Lille w hadde spist frokost sammen litt tidligere, og det var akkurat da jeg stod og smurte meg en brødskive med banan og kikket ned på verdens søteste lille hårball som smilte tilbake fra vippestolen sin at det nesten ble for mye. Alle tanker og spørsmål vi hadde under graviditeten og all undring over hvem det var som som gjemte seg i magen og hvordan det nye livet med to barn ville være, føltes besvart akkurat da, og jeg følte meg så klin lykkelig, fryktelig heldig og veldig veldig forelsket. Måtte det aldri bli slutt på slike morgener.



4 kommentarer:

  1. For et herlig innlegg... du skriver så fint! Jeg har også hatt en(da) en lykkedag med min lille "hårball" :)) 10,5 mnd som har gått så fort, man blir veldig sentimental når man tenker på hvor heldig man er :)

    Nyyt dagene...

    Klem

    SvarSlett
  2. Lykken kommer til den som fortjener den mest <3

    SvarSlett
  3. Er så fint at du skriver hvor klin lykkelig du er. Jeg kjenner på akkurat det samme ofte om dagen, særlig om morgenen når mine to små kravler opp i senga i pysjamasjene sine med bustete hår, - myke, gode litt i halvsøvne, "mamma, kan du lese boook".
    Fine ord du skriver. Synes så mange rundt meg bare snakker om hvor slitne de er som småbarnsforeldre, at det nesten ikke er lov å fortelle om hvor fint det hele er, jeg føler meg nesten uglesett når jeg forteller om vår lille idyll hjemme...sukk

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar hos meg:)