onsdag 6. juni 2012

3 år

I dag er det 3 år siden jeg mistet min fantastiske fine og vakre mamma. Jeg husker før hun døde at jeg tenkte at det var umulig å se for seg et liv uten henne. Nå er det vanskeligere å tro at det bare er 3 år siden jeg faktisk hadde en egen mamma selv. En mamma som ikke visste hva godt hun kunne gjøre for alle rundt henne, som skjemte oss i familien fullstendig bort, og som var formann og stolteste medlem av Lille ws fanklubb. Det unomale føles vel normalt etter litt tid, og jeg har vendt meg til at hun ikke er her mer og lært meg å glede meg over de fine årene vi hadde sammen isteden for å sørge over de vi mistet.


Men jeg tenker mye på henne nå. Jeg lurer på om hun vet at jeg har fått en liten datter. En liten mini-me som er klin lik meg selv som baby. Eller om hun vet hvor mye jeg ligner på henne nå som voksen. Vet hun at Lille w har lært å sykle, eller at han vil se på fotoalbumet med bilder av han og mormor hver kveld? Og vet hun hvor mye jeg savner henne men at jeg er lykkelig allikevel?

Lov å håpe..

9 kommentarer:

  1. vakreste <3 Jeg er helt sikker på at hun vet! Hun vet alt som skjer rundt deg og akkurat hva du føler! Eller jeg VET jo egentlig ikke, men jeg liker å tro det...å være sikker på at jeg vet det :)

    SvarSlett
  2. Hei Lille venn!!
    ..Jeg er helt overbevist om at mamma'n din følger med!
    Både på deg og din lille familie!
    Jeg håper virkelig det iallefall.
    Ofte tanken streifer meg også, ettersom jeg har mange der oppe i himmelen som jeg håper titter ned på meg innimellom :)

    Klem Ida Susanne

    SvarSlett
  3. kjære deg, så nydelig skrevet. jeg lever i den tro at de som ikke er med oss idag følger med på våre liv, og på sin måte passer på oss. Jeg bare må ha den troen, og det samme gjelder for deg ♥ klem

    SvarSlett
  4. Jeg har aldri fulgt en annen blogg så lenge som din, for du skriver så utrolig vakkert.

    Jeg håper også at våre kjære som er borte, følger med oss. Og jeg håper at vi en dag vil være sammen igjen. Den nydelige mammaen din vet nok :)

    Takk for at du gir meg en glede i hverdagen!

    SvarSlett
  5. Som jeg kjenner meg igjen i absolutt alt du skriver her...

    For min del er det nå ett år siden jeg mistet den gode, fine mamma'n min.
    Hun døde helt uventet og altfor ung.
    Datteren min fikk kun et år med verdens beste bestemor, og lillemann som kom til verden for noen måneder fikk hun ikke truffet. Det gjør så vondt. Sorgen er enorm, likevel er jeg også lykkelig. Livet er rart...
    Jeg leser for øvrig bloggen din med glede, for synes på mange områder det virker som om vi er på samme "sted"...
    Monica

    SvarSlett
  6. I dag satt jeg med tårer i øynene... Så nydelig skrevet!

    Jeg er helt sikker på at hun får med seg alt og at hun er utrolig stolt av deg <3

    Stor klem fra Silje

    SvarSlett
  7. Vakkert skrevet Anita...
    Båndene mellom mor og barn er uendelige og brytes aldri uansett hvor er er.

    Jeg er sikker på at hun følger dere hele tiden med varme i hjertet!
    Kjærligheten du føler ved å tenke på henne, er tilstedeværelsen...

    god klem fra Anki

    SvarSlett
  8. Klump i halsen. Takk for at jeg fikk lese et nydelig innlegg! Nå ble jeg også litt ekstra bevisst på at jeg må nyte mamma og de andre rundt meg som jeg er så glad i ekstra godt - hver dag. For et fint perspektiv du har på ting. Klem fra Cecilie

    SvarSlett
  9. For meg er det helt utenkelig at hun ikke vet. Det er klart hun følger med på livet ditt, livene våre. Hun var en så vakker person, og for meg er hun fortsatt med oss. Det er rart hun ikke har truffet noen av barna mine.. Det føles som at hun har det. Klem til deg Anita. Else.

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar hos meg:)