Jeg prøver å ikke ha en alt for feminin stil i leiligheten vår siden det tross alt bor to mannfolk her også (jeg prøver - jeg sier ikke at jeg lyktes helt:) Men siden møblene våre i hovedsak er i mørkt tre, og ifølge meg fryktelig maskuline, trenger vi noen detaljer som mykner opp helhetsinntrykket:
Lysekroner og veggord kan man nesten ikke få for mange av, og jeg har begge deler i flere rom i leiligheten. Lysekronen under er alt for nusselig i stuen, men på soverommet ser den helt nydelig ut.
Jeg elsker veggordet vi har på soverommet. Teksten illustrerer så godt hvordan det føles å våkne opp med en stor og en liten, men akkurat like bustete mann, en søndag morgen. Tror jeg kjenner meg som lykkeligst akkurat da!
Smykkestativene mine har jeg blitt veldig glad i, og smykkene mine må gjennom tøffe opptakskrav for å få lov til å henge der. Favorittene mine nå er de champagnefargede øredobbene fra den norske desigeren Suzanna G. De piffer enkelt opp ethvert antrekk og jeg føler meg alltid fin med de hengende fra ørene.
Stearinlys tror jeg nok det aldri kan bli for mange av i leiligheten vår, gjerne i forbindelse med et stilleben. Mysigt mysigt!
Jeg elsker gamle broderte tekstiler og jeg har vært så heldig å arve en hel del etter min oldemor. Putene med oldemors monogram pynter opp puffene i stuen, og kjøkkengardinene våre var opprinnelig pyntelaken med vakre broderier og hullsøm. De ble brodert av oldemors søster som hadde brodert en hel kiste full av tekstiler som hun håpet å benytte i forbindelse med sitt bryllup, men hun ble stusselig nok aldri gift. Jeg håper hun hadde likt tanken på at de pynter opp leiligheten vår nå 100 år etter og at jeg stadig sender henne en varm tanke.
Uff Anita, nå ble jeg nesten lei meg for din oldemors søsters historie,men det passer fint inn hos deg. Klem tante Grete
SvarSlett