Kan jeg fortsatt kjenne sommerfuglene? Etter 13 år som kjærester og bestevenner, og 5 år som mann og kone? Ja heldigvis, en hel masse!
Noen ganger tar jeg det for gitt. At han jeg elsker med alle celler i kroppen, elsker meg tilbake. Andre dager kan jeg ikke fatte hvor heldig jeg har vært. At jeg som ung og naiv 19-åring faktisk var så smart at jeg takket ja til invitasjonen om å bli med på gardeball fra den søte gutten med den mørke vakre øynene, som jeg danset fredagens siste rolige dans med på 'Check Point Charlie'. Lite visste jeg da at jeg samtidig takket ja til uendelige mengder latter, glede, trygghet, lidenskap og lykke i mitt fremtidige liv.
I dag er det 5 år siden vi ga hverandre vårt ja. Siden vi ble gift. Lenket sammen gjennom papir og formaliteter og masse masse kjærlighet. Noen blir kanskje litt skremt av det hele. Jeg ble klin lykkelig.
Jeg skrev ned en liten del av bryllupstalen min få uker etter at jeg åpnet bloggen min. Da hadde jeg masse pågangsmot men 0 lesere, og siden jeg ikke kan tenke meg bedre ord som passer i dag, kommer de igjen:
Du er
Kyss på pannen klokken 7 om morgenen,
Telefonsamtalen som bare sier "jeg elsker deg".Kjælne berøringer når ingen ser på..
Du er
Ømme ord som bare er ment for mine ører,
Smil som får meg til å føle meg varm og kjælen.Salte tårer gjemt bak lukkede øyne..
Et varmt ullteppe på den kaldeste vinterdagen,
Svarene på spørsmålene jeg aldri stilte.
Styrke og sårbarhet blandet sammen i ett.
Mitt sikre sted når verden er slem
Mitt sikre sted når verden er god... Du er alt jeg behøver
I dag er vår dag. Og oldemor og oldefars. De giftet seg den 17. september mange år før oss, og levde lykkelig sammen i 65 år. Jeg har tatt utfordringen for lenge siden. Vi kan jo ikke være noe dårligere:)
❤
