lørdag 12. mars 2016

En kjøkkenkosekrok blir til

Vi akte mye i juleferien. Noen ganger alene, og andre ganger sammen med gode venner og naboer. Det viste seg seg fort at samaking gjerne endte opp med kaffe og en matbit eller to hjemme hos en av ake-familiene, og da merket jeg et underlig fenomen: Jeg hadde ikke lyst til at vi skulle gå hjem til oss. Jeg ville til de andre isteden; de som hadde koselige kaffekroker på kjøkkenet der vi kunne samles etter akingen, mens vi skravlet med bena under oss, eller rasket sammen det vi fant i skapet til et lite måltid som kunne inntas i godt selskap.

Her måtte noe gjøres. Fort. For jeg elsker jo å ha besøk. Men kjøkkenet vårt er lite, og hos oss spises måltider, små som store, ved spisebordet i stuen, noe som føltes for formelt og stivt for en liten impulskaffe. Behovet for en ny kosekrok på kjøkkenet fortonet seg med andre ord ikke bare som stort, men nærmest akutt.

Prosjekt kjøkkenkosekrok var i gang.



Da jeg kom hjem fra jobb, første dagen etter ferien, var det med et flatpakket nyinnkjøpt kjøkkenskap fra Ikea i bagasjerommet, mens en stor hobbyplate stakk ut av bagasjerommet til Ms bil. Tålmodighet har liksom aldri vært min sterkeste side, og etter intens skruing og knoting, hadde vi montert en stor ny kjøkkenskuff som skulle få jobben som kildesorterings-stasjon, men som etter at den ble rammet inn av hobbyplaten, fantastisk nok også fortonet seg som en ny benk. Helt etter planen altså, men svært overraskende allikevel.


Så da var det bare å dra ut igjen da, for å kjøpe skumgummimadrass og ullstoff som liksom skulle finne tonen så raskt at de sammen skulle fungere som benkepute i skjønn harmoni. Og jeg tror jammen stjernene må ha stått i perfekt posisjon eller no', for det fungerte. Det ble fint. Og prosjekt kosekrok var nesten ferdig; Ett døgn etter at ideen ble sådd, og kun noen få hundringser senere.


Det hele var nesten for godt til å være sant. Men det var sant. Så da var det bare å skru av den mørke bordplaten på det gamle kjøkkenbordet og erstatte den med restene etter hobbyplaten, som forvandlet seg til fin bordplate etter at den fikk pusset ned hjørnene og et strøk med hvit olje. Benken ble malt hvit slik at den gikk i ett med resten av kjøkkenet, en ny lampe ble hengt opp, og en grønn kvast og noen nye blader som liksom skulle innby til å sette seg ned og bli sittende, ble satt frem. Typ; se her finnes både motepåfyll og klorofyll, så slå deg ned, les litt, sug inn den friske luften og føl deg som hjemme.


Så da var det bare å legge til prikkene over i'ene da. En av mormors gamle, slitte stoler ble malt hvit. Prikk. Den andre ble malt i Minty Breeze, som resten av veggen. Prikk. Og en ny String-hylle ble hengt opp der den gamle Shabby Chic hyllen hadde hengt to døgn før. Prikk. Og så var vi ferdige. Og jeg var klar for verden igjen, og for akedager med påfølgende kaffegjester, og for lesestunder, og morgenfrokoster med Marie, og for å nyte et glass vin på benken under middagslagingen i godt selskap.


Happy ending altså. Jeg elsker happy endings. Og vår. Og nå ser det jo endelig ut som om våren kommer neste uke. En uke som forøvrig også inkluderer bursdagen min, og som starter i morgen med middag på Kamai og Marie Mena i Operaen. Jeg gleder meg like mye til alt.

Ha en fin vår da, Med denne skrivehyppigheten er jeg jo tilbake med et innlegg før sommeren, minst:)


3 kommentarer:

  1. Så fin kjøkkenkroken ble. Jeg innbilte jeg at vi ikke trengte bord på kjøkkenet, men jeg har skjønt den siste tiden (les: etter at vi fikk barn) at det er innmari koselig på kjøkkenet... Kanskje jeg skal bli inspirert?

    SvarSlett
  2. Kjempe koselig kjøkkenkrok.
    Håper du har fine dager.
    Klem Christina

    SvarSlett
  3. Kjempe koselig kjøkkenkrok.
    Håper du har fine dager.
    Klem Christina

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar hos meg:)