tirsdag 14. april 2015

Tirsdag..

Det snør..


Tror ikke jeg vil snakke mer om været nå.

Vi kan for eksempel snakke om at enkelte gjenstander gir gjenspeiling som gjør at amatørfotografer ser ut som nettopp amatører isteden. (Matcher i det minste vasen).


Eller litt om stuen. Som om den skulle vært interessant for noen andre enn for meg selv. Men jeg liker altså fortsatt råtassveggen bak tv'en. Og gleden ved å endelig ha en vegg herlig fri for panel ser ikke ut til å gå over med det første. Resten av panelet i stuen skjelver av frykt hver gang jeg kommer tuslende opp trappen. Med god grunn.


Men jeg velger å snakke litt om bilder isteden. For selv om huset er fylt med kjøpte bilder og prints som jeg liker veldig godt, er det ingen ting som kan måle seg med 'kunsten' som får pryde tv-veggen.

I fjor fremkalte jeg to av yndlings bildene mine på lerret, og jeg blir fortsatt glad hver eneste gang jeg kikker bort på de. Bildet til venstre er tatt akkurat i det øyeblikket lille w fikk lagt lillesøsteren sin på fanget for aller første gang, og det er ett eller annet med det myke uttrykket hans og den lille hånden som holder rundt henne som gjør meg underlig myk. Det hjertet renner over med gjør seg helt klart fint på veggen også.


I morgen er det onsdag. Da håper jeg at jeg stikker innom bare for å snakke om det fine været!


søndag 12. april 2015

Polaroid

Suser bare innom denne fine solrike søndagsmorgenen som er starten på det som ser ut til å bli en helt herlig vårdag, for å si hei. Må si det fort, for man kan ikke sitte inne på en dag som denne. Denne melkehvite skrotten trenger sol. Og det skal den få i dag. Hurra!

Det er i grunn svært lite som gjør meg så glad som sol. Og kanskje spesielt vårsolen. Når jeg retter ansiktet mot solen etter en lang og mørk vinter er det akkurat som om det er noe som skjer inni meg. Som om en eller annen boks åpner og og at det som er inni sprer gode følelser gjenom hele kroppen. Så jeg lukker øynene, trekker pusten godt ned i magen og bare flyter med. Som jeg elsker den følelsen.


Jeg elsker gjengen på bildene over og under mer enn sol. Og det sier ikke lite. Så jeg prøver å forevige medlemmene av den så ofte jeg kan. Og fordi det er så godt å påminnes små glade hverdagsøyeblikk, har jeg fremkalt en liten haug med polaroid-bilder fylt med små gleder og hengt de opp i gangen rett ved utgangsdøren. Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg får når jeg kikker på de bedre enn at jeg føler meg underlig rik.


Nå venter solen. Og gjengen. Ha en herlig søndag du som stikker innom:)

------------------

Liten update: Det regner og hagler. Og jeg er iiiiskald etter å ha vært ute en liten halvtime :D
Ørliten setback bare, jeg gir ikke opp.

onsdag 8. april 2015

Minty Breeze

En fantastisk påske er over. Og selv om fjellet viste seg fra sin aller beste side denne påsken, med sol og mye snø, og god mat og nok vin, og lange turer på ski både med og uten pulk, og Prosecco og Corona i solveggen, og lange spillkvelder med mye latter sammen med mennesker jeg er veldig glade i, så er det litt deilig å starte hverdagen igjen også. Nå venter et par uker med vann og knaskerøtter istedenfor vin og påskegodt. Og vet du, det kjennes i grunn helt greit.


Som jeg skrev tidligere var planen å benytte de første fridagene denne påsken til å pusse opp den etter hvert mye omskrevne tv-stuen. Så da gjorde vi det. Og følelsen av å se den strukturerte strietapeten forsvinne bak veggfornyeren vi smokket på veggen, var verdt alt arbeidet opp og i mente.


Det var forøvrig slett ikke så lett å velge farge til rommet som jeg tenkte på forhånd. Da vi gikk inn i påsken så veggen ut som et lappeteppe av beslutningsvegring; En bit var malt med en mørk gråfarge, en bit var malt med en lysere gråfarge, en bit var malt med en støvete nude-tone, og resten var malt i en varm hvitfarge. Og jeg syntes alt så like teit ut:)


Så da ble det Minty Breeze isteden da, som jeg hele tiden hadde lyst på, men ikke var helt sikker på om jeg turte å velge. Husker forsatt med gru grønnfargen M og jeg valgte å male vår første stue i, og jeg har lovet han å aldri aldri finne på noe så fargeblindt igjen. Men det ble fint denne gang. Jeg lover.


Ny jobbdag med løpetur og gulrøtter som knask i morgen. Yey!

tirsdag 7. april 2015

I går var det..

3 år siden du så dagens lys for første gang.


2 år siden vi feiret din første bursdag, i samme kjole jeg brukte i min egen 1-årsdag.


1 år siden du fylte 2 år og skjønte hva en bursdag var, og ca samtidig ble historiens største bursdgsfan.


Og noen få minutter siden vi feiret den store 3 årsdagen din, med kaker og pølser og venner og familie og alle elementene som hører med når verdens fineste lille jente skal feires.


Gratulerer med dagen jenta vår. Vi elsker deg til månen og tilbake igjen.


mandag 23. mars 2015

Mandag

Det er mandag. Jeg har blitt ett år eldre siden sist. Og det er snart påskeferie. Hui, hvor det går. Snart er det sommer:)
Gårsdagens snøvær gidder jeg ikke å snakke om en gang. Lever heller i deilig fornektelse, og gleder meg over en værmelding som viser sol og varmegrader i mange dager fremover. Våren er kommet. Nå også endelig til stuen vår.


Mørke møbler fyker ut av huset i lysets hastighet for tiden, og erstattes av mindre og lettere ettertagere. Jeg så disse bordene på et bilde for en liten stund siden, og har lett iherdig etter de siden. Jeg fant de til slutt i Flekkefjord, og etter noen hyggelige samtaler med hyggelige mennesker står de endelig i min stue. 
Har kjøpt nytt nydelig teppe til å ha under også. Som jeg nesten ikke klarer å snakke om. 
Er for tidlig enda. Etter ulykken.


Jeg har nemlig lett lenge etter et vårlig teppe også. Jeg fant det på torsdag og det kom på plass fredag. Det er lyst og litt sånn gråbeige i fargen, mykt og deilig, og kjærligheten var umiddelbar. Og veldig veldig kortlevd. La meg si det slik: I helgen har vi passet 2 barn. Det ene fikk omgangssyke i går. Merk at teppet ikke ligger der nå. Gah:)


Jaja. Tepper kan jo renses. Og puter kan trøsteshoppes. En hel haug Hay-puter i fargepaletten under er derfor snart å finne i min sofa. Blir jo alltid vår til slutt, selv etter noen ørsmå set-backs:)



Det gamle stueteppet har fått flytte inn i den nye tv-stuen. Er ikke så glad i parketten der inne, så det ble mye lunere der med et lyst teppe, i påvente av nytt gulv.



Så nå skal det males i påsken. Jeg tenkte å gå for en matt Minty Breeze bak sofaen og Kalk på de resterende veggene. Med hvite lister, noen nye lamper og takhengte gardiner tror jeg det blir fint. Lov å håpe iallefall:)



Ha en fin uke!

lørdag 14. mars 2015

Fra gjesterom til TV-stue på 24 timer

Det er lørdag. Det er sol. Og jeg er litt sånn vårlig småforelsket i husets nye rom. Mest fordi rommet som har sett slikt ut frem til nå, aldri har fungert til noe som helst, bortsett fra å minne meg på at jeg en gang syntes alt skulle være shabby chict. Men i løpet av 24 små timer fikk rommet endelig nytt liv.


Dagsengen som stod der fra før ble solgt nøyaktig 3 minutter etter at jeg la den ut på finn på impuls. Og siden det gikk så fint løp jeg ut og kjøpte nye bord og noen nye puter til det som skal bli vårt nye TVrom


Og siden det også gikk så fint var det jo ingen grunn til å stoppe der. Så da bar turen videre til Ikea for å kjøpe ny fin sovesofa i deilig avslappet lounge-stil. Skulle ønske jeg kunne si 'og siden det gikk så fint.', her også, men jeg er redd vi må hoppe over denne frasen akkurat her. La meg si det slik; denne sofaen får IKKE plass i bagasjerommet til en bil selv om den er ganske stor...

M hadde et lite øyeblikk av galskap der han dyttet manisk og målrettet på noe som for alle andre enn han selv tydelig var en elefant på vei inn i et bittelite kjøleskap. Men etter at jeg pent hadde bedt han om å legge fra seg kassene og trekke seg rooolig tilbake, ble han frisk igjen, og vips var sofaen på vei hjem på en stor henger. Som forøvrig var fylt til randen. Optimist da mannen min, om ikke annet:)


Så da er straks ting klart for de neste stegene som først er å kjøpe ny TV-benk og ny stor TV.  



Før vi starter den største delen av oppussingen med å legge nytt gulv, fjerne alt panel og lage større åpning inn til rommet med dobbel dør. Yey:)



Etter en uke med syke barn og syk mann i dag, var det forøvrig bare en måte å avreagere på. Med tyll. Det hjalp, jeg lover. 


Fin lørdag!

onsdag 11. mars 2015

Fra babyrom til jenterom

Om en snau måned fyller lillejenta vår 3 år. Heldigvis føles det ikke særlig vemodig. De siste 3 årene etter at vi ble en ferdig familie, har vært de fineste i mitt liv. Så isteden for å dvele ved babytiden som er over, tenker jeg at den fine tiden vi har hatt jammen lover godt for årene som kommer..


Marie vokser og vokser. I all verdens fart og både i størrelse og personlighet. Så vi prøver å la rommet vokse med henne. Litt rart var det å rydde bort sprinkelsengen for godt hjemme, det må innrømmes. Men gleden ved å se og høre Maries eufori over å endelig ha stor jente seng fjernet raskt den følelsen. Nå står hun opp selv om morgenen, og det er så koselig å høre hvordan hun leker og pusler for seg selv inne på rommet sitt, mens vi kan ligge litt lenger i sengen i helgene (kryss i taket).


Sebra-teppet kjøpte jeg under et lite anfall av underlig gravid oppførsel. Jeg hadde ingen store cravings på noe som helst under graviditeten... bortsett fra akkurat det teppet. Jeg kunne ikke innrede rommet til Marie uten Teppet, og det faktum at det hadde gått ut av produksjon ble kun ansett som en liten bump i veien. Etter litt leting fant jeg det på finn.no. På Bryne. Hos noen som ikke ønsket å sende det per post. Men utfordringer er jo til for å løses, så ikke alt for lenge etter lå det allikevel klart på rommet hennes. Og jeg likte det ikke i det hele tatt:D Haha. Fargene var feil. De passet ikke til veggen. Og teppet var liksom for ...rundt. Så det endte fort godt dyttet langt inne i et skap. 

Heldigvis ender ikke den triste historien her. For etter at gravid-galskapen hadde gitt seg, og etter at alt-må-være-i-pastell-på-babyrommet-perioden var over, syntes jeg plutselig det var gøy med litt farger igjen. Gøy med leker. Gøy å gå fra baby- til jenterom rett og slett. Og på søndag; på søndag fikk Teppet lov til å komme ut i lyset igjen. Og jeg elsker det! Happy ending altså. Puh!





Falt forøvrig over dette innlegget jeg skrev mens jeg var høygravid og planla rommet og gledet meg til å møte den lille i magen.  Det har jo slett ikke blitt så annerledes:)

Ha en fin dag!

tirsdag 10. mars 2015

Grønnkål, ingefær og Missoni

Ny uke, nye muligheter og litt sånn småpjusk form. Så i dag lar jeg de store heltedådene og prestasjonene håndteres av helt andre helter..


.. Og så blir jeg bare her. Medisinert med grønnkålsmoothie, ingefær-te og nye puter. 
Tipper på snarlig bedring. Spesielt på grunn av putene.


Grønnkålsmoothie er forresten supergodt. Og supersunt. En kombinasjon det er nesten umulig å ikke like.

Hvis du putter litt vann, en stor neve grønnkål, en stor nevne spinatblader, en halv avokado, 1 eple, saften fra en kvart sitron og litt isbiter i blenderen din får du din helt egen.

God bedring da pita

onsdag 4. mars 2015

Gjesterom med attitude

Høsten kommer vanligvis med samme symptomer hvert år. Gule og røde blader på trærne, en garderobe med et overveldende flertall grå og svarte klær, store skjerf, mørkere kvelder, tente lys hver eneste kveld, og en helt enorm lyst til å ominnrede, pusse opp eller gjøre det ekstra hyggelig å være inne.

Høsten 2014 kom samtidig med de fleste av ovennevnte symptomer. Bortsett fra det siste. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men oppussingstrangen var som forduftet forrige høst. Det var dog ingen grunn til bekymring, den var ikke borte for godt. Den må bare rett og slett ha blitt litt sesongforvirret, og kom isteden tilbake med full kraft nå som våren så vidt har begynt å gi oss sine første varme kjennetegn.

Første prosjekt, av mange, er å gjøre om gjesterommet som er tilknyttet stuen, til tv-stue isteden. Gleder meg greit til å flytte Dora the explorer inn på sitt eget rom kjenner jeg:D 
Så mens det tegnes og planlegges ny sofa, sofabord, tv-benk, tv (type gigantisk, ifølge M) og et innebygget skap som skal dekke en hel vegg, pusler jeg med de litt mindre prosjektene imens. Som å gi bildeveggen bak sofaen litt mer attitude for eksempel. Bye bye siste rest av shabby chic stil - Hello Kate!



To be continued..

fredag 27. februar 2015

Girly

Enkelte dager er det morsommere å hente post enn andre.


 I dag er en slik dag.


Gleder meg til å tusle gatelangs i NY om et par måneder med dette og en enkel skjorte eller t-skjorte. 


Yey! Fin fredag!

Det siste bildet tilhører Space 46

torsdag 26. februar 2015

Girlcrush - Say Lou Lou

Jeg har, merkelig nok, aldri skrevet om musikk før på denne siden. Merkelig, fordi jeg ånder og lever for, og elsker elsker elsker musikk. Det første jeg gjør etter å ha kjempet meg selv opp av sengen (morgenmenneske? Not so much) er å koble opp morgenlisten på badet. Musikk fyller kontoret før kaffekoppen er fylt på jobb, den driver meg gjennom treningstimer og får meg til å danse mens jeg lager middag.

Siste forelskelse på musikkfronten, og denne gangen en skikkelig girl crush, er svensk-australske Say Lou Lou. Jeg elsker absolutt alt ved de, og gleder meg veldig til å danse foran scenen på releasekonserten deres på John Dee 26. mars.


Her er to av flere favoritter fra debutalbumet Lucid Dreaming som ble sluppet i går




SoundCloud Widget

onsdag 18. februar 2015

Astronaut

Lille w har en kompis som bor i en kjempestor villa. Han har en pappabygget (og helt fantastisk) romskipseng på rommet sitt som man kan skli ned fra. Lille w ønsket seg også en slik. Men han bor ikke i en kjempestor villa. Slett ikke. Lille w bor i rekkehus, og på hans rom er det absolutt ikke plass til noen romskipsseng som man kan skli ned fra. Så hva gjør man da? Vel, vi gjorde som alle andre foreldre med skiftende vurderingsevne ville gjort, og satt i gang 'Gi-astronauten-vår-et-sted-å bo-som-inspirerer-til-videre-astronautvirksomhet-slik-at-han-kan-gjengjelde-tjenesten-ved-å-ta-oss-med-på-en-romtur-senere-prosjektet'. Det var med andre ord bare å brette opp ermene, og starte jakten på verdensrom-effekter så snarlig som mulig.


Med globus som tar nattskift som lysende måne etter mørkets frembrudd, verdensromblått sengetøy til den nye dagsengen, og et superfint stort lerret med jordkloden på veggen, er prosjektet så smått i gang. Og vi leker jo ikke prosjekt. Neste plan er å installere en lysende led-stjernehimmel i taket.. 


..som skal se noenlunde ut som dette etter at M har worked his magic (....)



..For tenk så fint det må være å sove under en himmel som dette. Eller så svømme under for den saks skyld.


Varer astonaut-drømmen mer enn en uke (kryss i taket), dukker det kanskje opp en verdensrom-tapet på en av veggene også. Denne kunne jeg nesten fint hatt selv og.


Nuvel. Å lage et led-stjernehimmel-tak gjøres jo ikke i en håndvending (man må jo faktisk bore ca en million bittesmå hull til hver eneste lille ledpære/stjerne på "himmelen"). Og siden jeg ikke er så tålmodig anlagt, har jeg gått til innkjøp av en liten stjerne projektor som kostet null og niks på e-bay, og som gjør at verdensrommet slett ikke føles så langt unna lenger som før. Astronauten vår ser iallefall ganske så fornøyd ut der han kikker opp på stjernene fra sengen sin hver kveld. Og jeg, jeg holder av tid til tur noen år frem i kalenderen.. bare for sikkerhets skyld.



tirsdag 17. februar 2015

Ikea Valje

Om få dager er Ikeas nye serie Valje å finne i varehusene deres. Så utrolig fint. Ser ikke bort fra at det skrus og bannes over flatpakker hjemme hos oss innen kort tid!







mandag 16. februar 2015

Livstegn

13 måneder uten et eneste lite innlegg.. Jeg kan nok ikke kalles noen blogger lenger. Tror i grunn jeg aldri kunne det før heller så reality biter ikke så veldig hardt. Men i dag kjente jeg det plutselig litt igjen. Lysten til å løpe rundt med kamera og knable ned noen ord. Så da gjorde jeg det.


Vel, kalenderen viser februar 2015. Vi er med andre ord godt over midtveis i en vinter som har vært...tja hva skal man si,.. våt og litt forvirret? Snøkaos den ene dagen med timelange køer til jobb. Hele nabolaget i skiløypen dagen etter og alle like blide. Varmegrader, sørpe og så blank is i veien de neste dagene, og så snø igjen. Og ski og glade naboer. Til varmegradene kom dagen etter.. Og slik har det liksom gått. Nuvel, jeg klager ikke (bare til alle jeg møter), for nå kan denne dustevinteren ta seg en bolle. For snart er det vår, årets beste årstid! Og etter våren kommer sommeren. Gleder meg som et barn til begge deler, og tillater meg å mimre bittelitt om den helt fantastiske sommeren vi hadde i fjor. Om årets versjon bare kunne bli halvparten så fin skal jeg ikke klage på været mer enn et par-tre ganger, toppen.


Sommeren 2014 startet med et brak da rundt 60 nordmenn, deriblant flere av våre beste venner, møttes i den Blå Lagune på Island for å drikke deilige drinker og smøre oss inn med illeluktende leire. Formålet med turen var å få giftet bort vår kjære islandske Sif til kjekke Frode, slik at vi virkelig sikret at hun forble i Norge for alltid, og det tror vi hun gjør nå. Sif og Frode giftet seg, og vi andre fikk en heidundrandes tur med på kjøpet. Vi så nødvendige severdigheter, men kun de nødvendige, kjørte russebuss, plukket opp haikere, badet uten en tråd i et iskaldt Atlanterhav, og danset til tidlig morgen. En tur som i grunn satt standard for resten av sommeren.


Vi hadde fine dager i Grebbestad.. 


..og nøt lange dager ute med båten og la til på strender vi hadde helt for oss selv.


Og denne fine lille karen, som slett ikke er så liten lenger, fylte 6 år midt i ferien og feiret dagen med bøttevis med is og ny girsykkel. Disse to altså. Jeg elsker dette bildet fordi jeg synes det så godt viser personligheten deres. Lille store W som på mange måter er en voksen sjel i en liten kropp, og hans bølle av en lillesøster som forguder hvert skritt han tar. Ikledd uniformen sin; joggiser, strutteskjørt og blått arvet utstyr. Og med verdens største glimt i øyet og (nesten) alltid tilstedeværende skøyersmil.


Vi var på festivaler og koste oss i junivarmen (dette er fra Norwegian Wood)..


Og jeg jogget og jogget og badet etter nesten hver eneste joggetur. Jeg har alltid likt å jogge, men nå har det blitt en slags meditasjon for meg. Jeg storkoser meg på tur, klarner hodet etter lange jobbdager, og det finnes ikke et problem som ikke kan løses på tur. Brødrene mine har lurt meg med på helmaraton i september, og jeg håper jeg kommer ut av opplevelsen med trenings- (og livs-) gnisten i behold, men er jammen ikke sikker.


I juli pakket vi bilen, rettet snuten mot fjellet, og hadde noen fine dager i Skåbu..


Før vi kjørte videre vestover og ble tatt i mot av kjære venner på vakre Stadt. Vi ble tatt med på morgen fiske på blikkstille vann..


Og til paradis for å surfe. Tenk at vi har strender som Hoddevik i Norge, og tenk at jeg aldri har vært der før. Vel, jeg kommer tilbake!


Ikke bare fordi stranden er den vakreste jeg har sett. Men også fordi bølgene, som nesten alltid ruller store inn mot stranden, var nærmest fraværende mens vi var der. Isteden viste gradestokken 28 grader, og vi badet, grillet, tok noen øl og vurderte fast bosetting.


I mangel av store bølger testet vi paddleboard isteden. Og etter noen spektakulære tryninger kom jeg plutselig på fornavn med både åre og brett, og et gryende kjærlighetsforhold oppstod. Helt magisk var det å padle utover mot det åpne havet i den glitrende stripen kveldssolen skapte.


Etter vestlandsturen ble vi grepet av latterlig overmot og tilbrakte 4 dager i Legoland sammen med halve Europa. At det var 34 grader i skyggen under hele oppholdet, og at vi aldri fant noen skygge, gjorde ikke saken bedre. Det var derfor med en viss lettelse at vi landet på norsk jord igjen og rømte ut med båten til strendene vi liker å tro at bare vi vet om. Heldigvis fungerer øde strender perfekt som rekonvalesens for traumatiserte småbarnsforeldre, og etter et par dager var vi (nesten) oss selv igjen.


Så kom høstferien, en ferie jeg var mildt sagt spent på. Da reiste vi sammen med 5 andre vennefamilier til en gigantisk villa vil hadde leid i vakre Mijas rett ved Marbella.


Huset hadde alle mulige bekvemmeligheter, men det aller fineste med turen var allikevel menneskene vi reiste med.


Sammen med de nøt vi late dager ved poolen og ivrige matcher på tennisbanen. Vi koste oss med barna, spiste sene middager, danset med armene i været, hadde herrenes og damenes aften og synkronstupekonkurranser midt på natten.


Årets siste utenlandstur gikk til London med kjære venninner, og bildet under der vi har vært i byen ca 13 minutter beskriver greit turen. Veldig deilig med en langhelg som bare inneholdt shopping, god mat, dansing og masse masse latter.


Et veldig fint år ble avsluttet på hytta i Skåbu. Vi hadde ikke lyst på grønn juleferie som året før, og fjellet leverte med fint vær, nok snø, og spektakulære solnedganger.


Årets aller siste solnedgang over Jotunheimen ble beundret fra toppen av Skarfjell sammen med lillebroren min. Jeg følte meg så takknemlig da jeg stod der med ettermiddagsolen i ansiktet på nyttårsaften, og kikket på de vanligvis hvite toppene som nå lå badet i farger rundt meg. Nok et fint år var forbi, og jeg fikk lyst til å takke noen, men visste ikke hvem jeg skulle takke. Så jeg takket mamma. Gjør gjerne det. Hun har kanskje ingen finger med i spillet, men det er fint å tro på det likevel.


Jaja. Slik gikk det altså da jeg skulle skrive et innlegg om den nye lampen i gangen. Du vet, de to første bildene før innlegget sporet totalt av. Igjen. Men siden jeg nå først løp rundt med kamera i går, har jeg flere bilder liggende, og dermed også sannsynligvis et par innlegg til før jeg gir meg. Målet må jo være å overgå 2014 med sine 2 innlegg. Viktig å sette seg mål man kan nå. Vi ses!

Ha en finfin uke!

/A