fredag 27. februar 2015

Girly

Enkelte dager er det morsommere å hente post enn andre.


 I dag er en slik dag.


Gleder meg til å tusle gatelangs i NY om et par måneder med dette og en enkel skjorte eller t-skjorte. 


Yey! Fin fredag!

Det siste bildet tilhører Space 46

torsdag 26. februar 2015

Girlcrush - Say Lou Lou

Jeg har, merkelig nok, aldri skrevet om musikk før på denne siden. Merkelig, fordi jeg ånder og lever for, og elsker elsker elsker musikk. Det første jeg gjør etter å ha kjempet meg selv opp av sengen (morgenmenneske? Not so much) er å koble opp morgenlisten på badet. Musikk fyller kontoret før kaffekoppen er fylt på jobb, den driver meg gjennom treningstimer og får meg til å danse mens jeg lager middag.

Siste forelskelse på musikkfronten, og denne gangen en skikkelig girl crush, er svensk-australske Say Lou Lou. Jeg elsker absolutt alt ved de, og gleder meg veldig til å danse foran scenen på releasekonserten deres på John Dee 26. mars.


Her er to av flere favoritter fra debutalbumet Lucid Dreaming som ble sluppet i går




SoundCloud Widget

onsdag 18. februar 2015

Astronaut

Lille w har en kompis som bor i en kjempestor villa. Han har en pappabygget (og helt fantastisk) romskipseng på rommet sitt som man kan skli ned fra. Lille w ønsket seg også en slik. Men han bor ikke i en kjempestor villa. Slett ikke. Lille w bor i rekkehus, og på hans rom er det absolutt ikke plass til noen romskipsseng som man kan skli ned fra. Så hva gjør man da? Vel, vi gjorde som alle andre foreldre med skiftende vurderingsevne ville gjort, og satt i gang 'Gi-astronauten-vår-et-sted-å bo-som-inspirerer-til-videre-astronautvirksomhet-slik-at-han-kan-gjengjelde-tjenesten-ved-å-ta-oss-med-på-en-romtur-senere-prosjektet'. Det var med andre ord bare å brette opp ermene, og starte jakten på verdensrom-effekter så snarlig som mulig.


Med globus som tar nattskift som lysende måne etter mørkets frembrudd, verdensromblått sengetøy til den nye dagsengen, og et superfint stort lerret med jordkloden på veggen, er prosjektet så smått i gang. Og vi leker jo ikke prosjekt. Neste plan er å installere en lysende led-stjernehimmel i taket.. 


..som skal se noenlunde ut som dette etter at M har worked his magic (....)



..For tenk så fint det må være å sove under en himmel som dette. Eller så svømme under for den saks skyld.


Varer astonaut-drømmen mer enn en uke (kryss i taket), dukker det kanskje opp en verdensrom-tapet på en av veggene også. Denne kunne jeg nesten fint hatt selv og.


Nuvel. Å lage et led-stjernehimmel-tak gjøres jo ikke i en håndvending (man må jo faktisk bore ca en million bittesmå hull til hver eneste lille ledpære/stjerne på "himmelen"). Og siden jeg ikke er så tålmodig anlagt, har jeg gått til innkjøp av en liten stjerne projektor som kostet null og niks på e-bay, og som gjør at verdensrommet slett ikke føles så langt unna lenger som før. Astronauten vår ser iallefall ganske så fornøyd ut der han kikker opp på stjernene fra sengen sin hver kveld. Og jeg, jeg holder av tid til tur noen år frem i kalenderen.. bare for sikkerhets skyld.



tirsdag 17. februar 2015

Ikea Valje

Om få dager er Ikeas nye serie Valje å finne i varehusene deres. Så utrolig fint. Ser ikke bort fra at det skrus og bannes over flatpakker hjemme hos oss innen kort tid!







mandag 16. februar 2015

Livstegn

13 måneder uten et eneste lite innlegg.. Jeg kan nok ikke kalles noen blogger lenger. Tror i grunn jeg aldri kunne det før heller så reality biter ikke så veldig hardt. Men i dag kjente jeg det plutselig litt igjen. Lysten til å løpe rundt med kamera og knable ned noen ord. Så da gjorde jeg det.


Vel, kalenderen viser februar 2015. Vi er med andre ord godt over midtveis i en vinter som har vært...tja hva skal man si,.. våt og litt forvirret? Snøkaos den ene dagen med timelange køer til jobb. Hele nabolaget i skiløypen dagen etter og alle like blide. Varmegrader, sørpe og så blank is i veien de neste dagene, og så snø igjen. Og ski og glade naboer. Til varmegradene kom dagen etter.. Og slik har det liksom gått. Nuvel, jeg klager ikke (bare til alle jeg møter), for nå kan denne dustevinteren ta seg en bolle. For snart er det vår, årets beste årstid! Og etter våren kommer sommeren. Gleder meg som et barn til begge deler, og tillater meg å mimre bittelitt om den helt fantastiske sommeren vi hadde i fjor. Om årets versjon bare kunne bli halvparten så fin skal jeg ikke klage på været mer enn et par-tre ganger, toppen.


Sommeren 2014 startet med et brak da rundt 60 nordmenn, deriblant flere av våre beste venner, møttes i den Blå Lagune på Island for å drikke deilige drinker og smøre oss inn med illeluktende leire. Formålet med turen var å få giftet bort vår kjære islandske Sif til kjekke Frode, slik at vi virkelig sikret at hun forble i Norge for alltid, og det tror vi hun gjør nå. Sif og Frode giftet seg, og vi andre fikk en heidundrandes tur med på kjøpet. Vi så nødvendige severdigheter, men kun de nødvendige, kjørte russebuss, plukket opp haikere, badet uten en tråd i et iskaldt Atlanterhav, og danset til tidlig morgen. En tur som i grunn satt standard for resten av sommeren.


Vi hadde fine dager i Grebbestad.. 


..og nøt lange dager ute med båten og la til på strender vi hadde helt for oss selv.


Og denne fine lille karen, som slett ikke er så liten lenger, fylte 6 år midt i ferien og feiret dagen med bøttevis med is og ny girsykkel. Disse to altså. Jeg elsker dette bildet fordi jeg synes det så godt viser personligheten deres. Lille store W som på mange måter er en voksen sjel i en liten kropp, og hans bølle av en lillesøster som forguder hvert skritt han tar. Ikledd uniformen sin; joggiser, strutteskjørt og blått arvet utstyr. Og med verdens største glimt i øyet og (nesten) alltid tilstedeværende skøyersmil.


Vi var på festivaler og koste oss i junivarmen (dette er fra Norwegian Wood)..


Og jeg jogget og jogget og badet etter nesten hver eneste joggetur. Jeg har alltid likt å jogge, men nå har det blitt en slags meditasjon for meg. Jeg storkoser meg på tur, klarner hodet etter lange jobbdager, og det finnes ikke et problem som ikke kan løses på tur. Brødrene mine har lurt meg med på helmaraton i september, og jeg håper jeg kommer ut av opplevelsen med trenings- (og livs-) gnisten i behold, men er jammen ikke sikker.


I juli pakket vi bilen, rettet snuten mot fjellet, og hadde noen fine dager i Skåbu..


Før vi kjørte videre vestover og ble tatt i mot av kjære venner på vakre Stadt. Vi ble tatt med på morgen fiske på blikkstille vann..


Og til paradis for å surfe. Tenk at vi har strender som Hoddevik i Norge, og tenk at jeg aldri har vært der før. Vel, jeg kommer tilbake!


Ikke bare fordi stranden er den vakreste jeg har sett. Men også fordi bølgene, som nesten alltid ruller store inn mot stranden, var nærmest fraværende mens vi var der. Isteden viste gradestokken 28 grader, og vi badet, grillet, tok noen øl og vurderte fast bosetting.


I mangel av store bølger testet vi paddleboard isteden. Og etter noen spektakulære tryninger kom jeg plutselig på fornavn med både åre og brett, og et gryende kjærlighetsforhold oppstod. Helt magisk var det å padle utover mot det åpne havet i den glitrende stripen kveldssolen skapte.


Etter vestlandsturen ble vi grepet av latterlig overmot og tilbrakte 4 dager i Legoland sammen med halve Europa. At det var 34 grader i skyggen under hele oppholdet, og at vi aldri fant noen skygge, gjorde ikke saken bedre. Det var derfor med en viss lettelse at vi landet på norsk jord igjen og rømte ut med båten til strendene vi liker å tro at bare vi vet om. Heldigvis fungerer øde strender perfekt som rekonvalesens for traumatiserte småbarnsforeldre, og etter et par dager var vi (nesten) oss selv igjen.


Så kom høstferien, en ferie jeg var mildt sagt spent på. Da reiste vi sammen med 5 andre vennefamilier til en gigantisk villa vil hadde leid i vakre Mijas rett ved Marbella.


Huset hadde alle mulige bekvemmeligheter, men det aller fineste med turen var allikevel menneskene vi reiste med.


Sammen med de nøt vi late dager ved poolen og ivrige matcher på tennisbanen. Vi koste oss med barna, spiste sene middager, danset med armene i været, hadde herrenes og damenes aften og synkronstupekonkurranser midt på natten.


Årets siste utenlandstur gikk til London med kjære venninner, og bildet under der vi har vært i byen ca 13 minutter beskriver greit turen. Veldig deilig med en langhelg som bare inneholdt shopping, god mat, dansing og masse masse latter.


Et veldig fint år ble avsluttet på hytta i Skåbu. Vi hadde ikke lyst på grønn juleferie som året før, og fjellet leverte med fint vær, nok snø, og spektakulære solnedganger.


Årets aller siste solnedgang over Jotunheimen ble beundret fra toppen av Skarfjell sammen med lillebroren min. Jeg følte meg så takknemlig da jeg stod der med ettermiddagsolen i ansiktet på nyttårsaften, og kikket på de vanligvis hvite toppene som nå lå badet i farger rundt meg. Nok et fint år var forbi, og jeg fikk lyst til å takke noen, men visste ikke hvem jeg skulle takke. Så jeg takket mamma. Gjør gjerne det. Hun har kanskje ingen finger med i spillet, men det er fint å tro på det likevel.


Jaja. Slik gikk det altså da jeg skulle skrive et innlegg om den nye lampen i gangen. Du vet, de to første bildene før innlegget sporet totalt av. Igjen. Men siden jeg nå først løp rundt med kamera i går, har jeg flere bilder liggende, og dermed også sannsynligvis et par innlegg til før jeg gir meg. Målet må jo være å overgå 2014 med sine 2 innlegg. Viktig å sette seg mål man kan nå. Vi ses!

Ha en finfin uke!

/A

mandag 13. januar 2014

Prosjekt ny tv-vegg

Litt blury bilder av en ikke helt ferdig ny tv-vegg fra meg i dag. Er man ivrig så er man ivrig, og dårlige bilder av en halvferdig vegg er jo bedre enn ingen bilder i det hele tatt. Liker jeg å fortelle meg selv iallefall:)

TV-veggen vår har til nå vært husets litt glemte vegg. Med panel og en litt for stor og ruvende tv-benk var det definitivt rom for forbedring, og stort var derfor gliset da M forsvant ned i boden og kom opp med et brekkjern. Panelet var fjernet i løpet av en halvtime, og jeg hadde armene i været. Vi var i gang o/

Etter pussing og sparkling og grunning, malte jeg veggen med kalkmaling i fargen River Silt. Synes veggen ble fin etter ett strøk, men siden ekspertene anbefalte to malte jeg et strøk til... Var finere med bare ett strøk gitt. Men men. Er jo fint med to også. Og med ny og mindre tv-benk og noen nye vaser som rakk å snike seg ned i posene før jeg fikk tvunget føttene til å ta meg ut av House of Oslo, ble det helt ny look i tv-kroken.


Veggen, som nå ser ut som en litt rå murvegg, har blitt en finfin kontrast mot resten av stuen som ser litt sånn koselig flinkis ut. Veldig ordentlig. Bortsett fra treningsdingsen som henger i kjøkkenåpningen som jeg glemte å fjerne før jeg tok bildet, og som M får ha hengende der til enhver tid bare fordi jeg er så innmari glad i'n.


Da er det fint med en råtass vegg også. Balanse i regnskapet på en måte. 


Så da er det bare å få hengt opp tv'n, og og få satt bilder i rammene, og fikset alt det tekniske, men så sitter jeg her da og hviler litt på laubærene.. Var jo noe med balanse.


Lets face it, her kommer det ikke til å skje en døyt til i kveld..

tirsdag 7. januar 2014

Om 2013 og sosiale medier

Tenkte litt på året som har gått og fikk lyst til å skrive litt i dag. So here it goes.

I 2013 ble 'Selfie' kåret til årets nyord. Vi tok bilder av oss selv i fine, morsomme, triste eller forførende posisjoner og la de ut på sosiale medier. I håp om å bli sett kanskje. For å vise hvor vellykkede vi er. Eller fordi man følte seg litt ekstra fin akkurat den dagen og ville vise det frem. Vi er blitt litt rare. Men jeg tror ikke vi har forandret oss så veldig fra hvordan vi var før. Mennesker ønsker å bli sett. Å vise at vi er her, at vi finnes. Fra vi er barn. Iallefall de fleste av oss. Det er bare sosiale medier som gjør det så mye lettere å vise seg frem enn tidligere. Selv synes jeg det er litt flaut med selfies. Prøver å unngå det. Men har gått på en og to julebord-selfie-smeller, kan ikke legge skjul på det. Ideen virker så god der litt utpå kvelden - å ta bilder av seg selv og en venninne eller to - vise verden hvor gøy man har det. Men så våkner man neste morgen. Kikker småflau på instagramkontoen. Og sletter. Hver gang. Akkurat like patetisk, men slik er nå en gang ståa.

På tross av at selfie ble fjorårets nyord, ble 2013 også året der vi ble fortalt at det ikke var lov til å fortelle at man har det bra. Og kvinner viste seg å tidvis være kvinners verste fiende.
Verst var Marte Krogh saken som ble skap av et intervju i bladet Mamma der hun fortalte at hun ikke likte å trene men at «man må jo bare ta seg sammen», med henvisning til seg selv. Da intervjuet ble lagt ut på nett, hadde redaksjonen diktet opp mellomtittelen: «Oppfordrer mødre til å trene mer» og fremstilte henne som en nedlatende, bortskjemt og arbeidssky tåpe på tross av at Krogh jobber flere dager i året enn de fleste av oss, også i barselpermisjonen. «En hån mot arbeidende kvinner», mente LOs Gerd Kristiansen uten å ha lest annet enn en feilsitert overskrift. Tungvektere som Trine Eilertsen, Geir Ramnefjell, Camilla Norli, Vår Staude, og Trude Ringheim markerte seg i flokken av synsere og mobbere. På Facebook hadde alle noe dritt å slenge, også jenter jeg selv kjenner. Og i diskusjonsfora florerte ord som prostituert, og Krogh fikk skylden for å sette likestillingskampen flere år tilbake.
Jeg blir trist bare av å tenke på det. At Norge fortsatt så til de grader er jantelovens aller tryggeste havn. At man ikke skal tro man er noe. Og at hvis man går ut i media og sier at man har det bra og er lykkelig og stolt over alt man har oppnådd, så er veien åpnet for å trykke de ned og si hva man vil - uten filter. 


Vi avsluttet året omtrent på samme måte. Fotballfrue var frekk nok til å vise frem en gjennomtrent og stram kropp 4 dager etter fødselen av sitt første barn og Norge stoppet opp. Kjente og mindre kjente kvinner la ut bilder av dvaske mager og strekkmerker og bleier, og forbannet fruen for å forvrenge virkelighetsbildet og ødelegge for Norges unge jenter. De ville jo få sjokk når de ikke selv hadde sixpack etter egen fødsel. Eller vil de faktisk bli inspirert til å trene under svangerskapet de også? For er det egentlig verre å trene å ta vare på seg selv under et svangerskap enn å sette seg i sofaen, ta ut en sykemelding og ikke bry seg om hva man spiser de neste 8 månedene fordi man skal bli så tjukk allikevel? Og selvfølgelig vil ikke alle få six-pack selv ved riktig trening. Men de vil helt sikkert føle seg bedre enn etter 8 måneder i sofaen. Når en idrettsutøver som har viet livet sitt til ekstrem trening, gjør det bra, jubler vi. Fantastisk inspirasjon for de unge. Noe å strekke seg etter. De fleste ender ikke opp som Northug, og det vet man. Det spiller heller ingen rolle. Men man ser at noen får det til og får lyst til å gjøre det bra selv. Så prøv da. Vær snill mot deg selv. Og stolt av det etterpå. Men du gjør kanskje lurt i å droppe selfien i etterkant. 


For meg har 2013 vært et år jeg har delt klisjélykkelige øyeblikk og bilder. Det betyr ikke at livet mitt alltid er rosenrødt.  Men de positive tingene skal deles og feires, derfor kommer jeg fortsatt til å komme med klisjéer om hvor godt jeg har det, for jeg har det bra. Og det håper jeg andre unner meg. Samtidig håper jeg flere 
driter i janteloven og er stolt av det de får til og fortsetter å dele hvor bra de har det i 2014. Om de ønsker kan de dele de vanskelige tingene også. Bare ikke hashtag det med #bakfasaden, vær så snill. Kåres herved av meg på svært lavt og uoffisielt nivå som teiteste sosiale medietrend i 2013.

Takk for at du stikker innom denne siden, som på tross av en eier med tidvis bloggvegring, nekter å dø. Og takk til dere som kommenterer. Dere er så fine. Godt Nytt År! Jeg tror 2014 blir bra!

søndag 22. desember 2013

21. desember

En lang, fin og intens høst er tilbakelagt. Mye jobb og nye hindre man har turt å hoppe over. Mange fotballtreninger og svømmetimer. Henting og levering i barnehagen. Titusenvis av brødskiver som har måttet bli smurt (minst). Noen reiser. Mange vennemiddager. Gode klemmer. Mye latter. Overraskende mye dansing. For lite søvn fordi man har tenkt jobb om natten. Fine morgener fordi de har startet med to små myke som har bablet glade i sengen vår med utømmelig energi og små lyse sinn. Fulle dager. Mange smil. Litt savn. Gode helger. Fine skogs-og fjellturer. Mål som er nådd. Stolthet. Og kjærlighet. Masse kjærlighet.


Nå er høsten over, julen står for døren, og det føles fantastisk å trykke inn pauseknappen, tømme hodet, og sette av all tid de neste ukene til å bare kose seg, slappe av, og nyte denne fine tiden sammen med den fineste gjengen jeg vet om. Lite visste jeg om kjærlighet før M og jeg klarte å lage to medlemmer til, en liten mini M og en liten mini me, og gikk fra par til team. Nå er det oss de neste ukene. Og masse mat. Og gaver. Og julehilsener. Og klemmer. Og hilsener til og fra alle man er glade i med ønsker om et nytt fint år og tanker om året som har gått. For det har jammen vært fint det og. 


Og mini me, lille krølltoppen og spilloppmakeren min. Hun vokser fortere enn lynet. Og jeg vil bare stoppe tiden og holde henne tett inntil. Så jeg gjør det så ofte jeg kan. Løfter henne, og danser med henne rundt på kjøkkenet. Det har jeg gjort fra hun ble født, og jeg tror hun liker det. Mens Lille w alltid har vært en pappagutt, noe som har vært fint og ganske rørende, har Marie blitt en liten mammajente. Og det gjør meg litt rar innvendig. Det er noe med måten hun ser på meg og alltid prøver å gjøre akkurat det samme som meg. Hun legger hodet litt på skakke hvis jeg gjør det. Setter seg på samme måte. Steller seg inntil. Låner skoene mine og bærer vesken hun har tyvlånt akkurat som meg, og lar meg innse at jeg nok ser litt jålete ut når jeg spankulerer av gårde med vesken hengende over armen slik jeg pleier. Hun gjør i ihvertfall det. Og jeg elsker det! Jeg elsker hvert minutt.Og jeg er litt redd for at det skal forsvinne. Det gjør det sikkert ikke. Men jeg vil leve som om det skulle det. Og jeg vil nyte hvert minutt av denne tiden. Fordi den fortjener det.


Nuff said. Noen er kraftig angrepet av plutselig juleglede. Det er vel vanskelig å kamuflere.
Nå er det ferie i 2 uker. Og jeg gleder meg! Håper du som titter innom (hvis noen fortsatt gjør det etter at jeg nærmest sluttet å blogge) har to fantastiske uker ventende foran dere også.

God jul:)

onsdag 4. desember 2013

Heldig

Beklager å vise tær i nærbilde-format, men jeg fant disse bildene av Maries og mine føtter, og jeg kjenner det er første gang føtter gjør meg myk og varm i hele meg.

Så heldig man er når man får oppleve å være mamma. Og som hjertet renner over for de små noldusene jeg er mamma for.

Det verste ved å miste min mamma var å miste den personen i livet som jeg med 100% sikkerhet visste ville være der og som stod først i heiagjengen - alltid og uansett. Det beste med å være mamma er å kjenne på at man har akkurat de samme følelsene for sine barn. Kjærligheten går videre. Helt naturlig. Og jeg skal sørge for at mine to små vet det med all mulig visshet hver eneste dag som kommer.


tirsdag 3. desember 2013

Prosjekt peis

Vi planlegger mye for tiden. Alle som kjenner meg vet jo at jeg elsker å planlegge (!). Og jammen tror jeg ikke det har smittet litt over på M også for nå har han begynt han og, sånn litt i det små. En liten plan her og en liten plan der. Kan komme prosjekt og reiser og mye gøy ut av det altså. Litt av det vi håper å få ut av vår planlegging er bl a. nytt kjøkken, ny baderomsinnredning og mange reiser fremover. Og kanskje en el bil. Disse planene overskygges dog av en enda morsommere plan. Peis!


Vi fikk plutselig så innmari lyst på det. Peis altså. Først tenkte vi litt på en lignende den over; en supefin innmurt peisinnsats fra Rais. Men siden peisen skal stå på samme vegg som tv'n tror jeg kanskje det vil se litt rart ut. Som om man har to tv'er ved siden av hverandre på en måte. Derfor tenker vi litt på å fjerne panel (hurra), gi hele veggen en murfinish, og sette peisen inn i hjørnet på veggen under isteden ...


..slik at resultatet vil se noenlunde slik ut. Synes denne peisen fra Brunner er så fin.


Og så liker jeg at vi vil se peisen både fra spisestuen og sofakroken i tillegg til at den vil være det første man ser når man kommer opp trappen. Fint med hvit vegg som under også forresten.


Så da er det bare å begynne å telle kroner. Brunner peiser er jo ikke gratis. Men det finnes jo rimeligere alternativer også. Som peisinnsatsen under fra Nordpeis. Kan jo bli fin den også hvis den mures inn i veggen.


Note to self: Må huske å kjøpe en skinnfell. Og rødvin. Også sånne litt lange ullstrømper som jeg kan ha på sammen med en løs skjorte som det ser ut som jeg har slengt helt tilfeldig på. Jøje meg, dette kan ikke bli annet en suksess :D

fredag 29. november 2013

Time to drink champagne and dance on the table

Om to dager er det desember. Tro det eller ei. Julestemningen er ikke akkurat voldsomt tilstedeværende i verken kropp eller hus enda, men gi meg en dag eller to så skal du se julegalskapen har tatt fullstendig overhånd - i år også. Gjør jo alltid det. Og jeg gleder meg!


Selv om julestemningen lar vente på seg i år grunnet nesten vårlig vær stort sett hele november, har julebordsesongen vært godt i gang i lang tid allerede. Det har blitt noen hyggelige kvelder utomhus..


..og noen enda finere kvelder i eget hus. For det er jo litt ekstra fint å kunne invitere de man er glad i, lage mat til de sammen med M, og fikse og ordne litt hjemme. Prøve å få gjestene til å føle seg mest mulig velkomne. Fordi de er det. Veldig.


Og så er det fint å snuble over servietter som man liker så godt at man ikke kan annet enn å la de legge listen for kvelden.








Om om vennene fulgte opp.. Om de snappet opp rådene fra servietten..


Klart de gjorde. De er så fine. 

Nå er det noen uker til neste gang. Både kropp og bord sier at det er heelt greit:)