Paul Massey

En fotograf som fasinerer meg veldig er Paul Massey. Han startet sin karriere som nyhets/feature fotograf, og reiste på 80-tallet verden rundt på jakt etter de gripende historiene og motivene. Det være seg krig, sult, sport, politikk eller celebriteter. På sin vei har han blitt skutt på, jaget av ville elefanter, forgiftet og har nesten druknet.

Det hele høres så macho ut at det nesten virker litt underlig at han plutselig skiftet retning på 80-tallet. Da ble krig og sult erstattet med Haute Couture i Milano, Paris, New York og London, og Massey jobbet blant andre på privat forespørsel for Armani, Vivienne Westwood og Valentino.

I de seneste årene har Massey jobbet for alle de største interiørmagasinene og fanget vakre hjem på film. Han må ha blitt inspirert, for da han selv skulle totalrenovere sitt viktorianske hus nord i London, skapte han en atmosfære så unik at jeg kan sitte å beundre alle detaljene i laang tid.  

Vegger ble revet ned, rom ble åpnet og alt ble malt hvitt. Resultatet ble et fantastisk vakkert hjem, med en nydelige blanding av nye møbler, skatter fra reiser rundt om i verden, egenoppussende møbler og gamle vintagefunn.

Sååå fint!

Flink fyr:)

Alle bilder er fra Living Etc

Trøstepastell

Da er nok en budrunde tapt gitt. Galskapen rår i boligmarkedet i Oslo for tiden, og alle leilighetene vi har sett på har gått mellom 400.000 og 500.000 over takst. Jeg er litt ekstra lei meg for at denne siste leiligheten glapp - den hadde jeg fryktelig lyst på. Jeg trenger med andre ord trøstepasteller.

Bordet over synes jeg er et glitrende eksempel på en skikkelig trøstepastell. Man er rett og slett pent nødt til å føle seg litt bedre når man ser det:) Bildene under gir samme effekt. Jeg får lyst til å sette på radioen, slenge meg ned på en av kjøkkenstolene, og drikke en kopp te av en av pastellkoppene mens solen skinner meg i ansiktet.

De ultimate trøstepastellene må dog være..

.. SMEG kjøleskap i sukkertøyfarger!!! Yum yum! Dette er kanskje dagen jeg bør tusle hjem til M og foreslå et slikt. Jeg var tross alt veldig fornuftig og trakk meg ut av budrunden før den gikk helt bananas,... og M synes litt synd på meg. Dumdidum *Nynne litt på 'Aldri så galt at det ikke er godt for noe'* .. :)

Ha en fin mandag i solen!

Survival

Årets fineste søndag så langt (værmessig - helt klart ikke ellers) er snart et tilbakelagt kapittel. Og som jeg har lengtet ut! Jeg har sittet med nesen klint mot stuevinduet og kikket ut på alle turgåere, skigåere og lykkelige friluftsmennesker som har tuslet forbi. Og jeg har kjent meg lettere betuttet men aller mest kvalm under hele seansen. Betuttet fordi det er lite som slår kvalitetstid ute med sine kjære en deilig søndag. Kvalm fordi vi er i gang med omgangssykerunde nummer fire i år. No kidding. Og ikke bare meg! Neida, her er det solidaritet og familieomgangssyke som gjelder. Hurraa - kjempegøy med barnehagebarn!!

De nydelige indrefiletene som skulle være stjernene i et måltid så kulinarisk at M skulle sukke henført og forelsket over sin fabelaktige kokkekone i lang tid, ligger fortsatt i kjøleskapet. Det eneste som har blitt fortært i dette hus de siste 24 timer er en syntetisk ferdigskåret loff (loff-utvalget en lørdag kveld er særdeles stusselig hvis noen lurer), som verken har fått M til å sukke henført eller å kikke litt ekstra forelsket i min retning.

Alt kan med andre ord bare gå oppover nå som vi nærmer oss en ny uke. Jeg er fortsatt for kvalm til å være superoptimistisk og glede meg over at dette tross alt er et supert utgangspunkt, men jeg begynner å se lys i tunnellen. Jeg innser også så smått at det kan være muligheter for at vi overlever helgen likevel (tror jeg har nevnt tidligere at jeg ikke er noen stor tilhenger av omgangssyke:)

Eiendomsmeglerens interiørkonsulent kommer forøvrig hit i morgen, og skal "inspisere" leiligheten vår og komme med tips før fotografering og visning. Jeg er barnslig og har vasket og gnikket og kjøpt nytt speil til kirkestaken min og masse friske blomster, selv om det selvfølgelig er helt unødvendig:) Stolthet vet du:)

Med håp om en ny uke med masse energi, glede og perfekt tilberedte indrefileter!

Stor klem:)

Litt vår..

.. på kjøkkenet gir litt vår i hjertet.

Jeg elsker den lyse turkise fargen som går igjen i både interiør og klær denne våren. Og det skal ikke store fargeklatten til før kjøkkenet er klart for å ta i mot en ny årstid.

Du vet forøvrig at du er (interiør)blogger når du ikke bare har hjemmestrikkede kluter og vaskemidler på et sølvfat på kjøkkenet, men du tar i tillegg bilde av det hele og publiserer det på internett...

Helt frisk? Njaa!? Myyye mulig at det ikke hadde vært så dumt å søke litt hjelp..

Nyt lørdagen:)

Lykke er..

.. å bade før man skal legge seg..

.. og å løpe rundt i bare bleien og gjemme seg når mamma kommer løpende etter med pysjen.

Som jeg elsker han!

Lysfanger

Jeg googlet nettop ordet 'Lysfanger' i håp om at det ville komme opp en forklaring på dette ordet, for eksempel i Wikipedia, som jeg kunne bruke som en strålende start på dette innlegget. Det eneste resultatet jeg kan notere meg etter mine søk er at 'Lysfanger' ikke ser ut til å være noe særlig utbredt ord - kanskje er det ikke noe ord i det hele tatt. Jeg fikk iallefall ikke opp noe som helst, noe jeg synes er litt trist. For det finnes faktisk lysfangere der ute. En av dem er Samantha Lamb.

Sam Lamb (som hun kaller seg) har, i tillegg til et veldig søtt lite lam som tusler over hjemmesiden sin, en helt fantastisk evne til å fange lyset. Og det gjør hun også til stadighet gjennom kameralinsen sin. Motivene hun fanger er vakre, de gjør meg glad, de gir lys, og de får meg til å tenke over hver heldig jeg er som nok en gang skal få oppleve å se et land våkne til liv igjen og blomstre etter en lang vinter. 

Aller best sier nok Miss Lamb det selv:

“Love life…because if you look around it is obvious how it aches to love you”

-Samantha Lamb

En liten tankeflukt på en onsdag i full snøstorm:)

Nyt dagen ♥

Tålmodighet

Vi var på visning i går! På leiligheten jeg viste for et par innlegg siden... Og la meg si det slik, det blir nok ikke den!
Leiligheten var fantastisk! Bygården var pudder-rosa og skinnende nyoppusset, rommene store og vakre, takhøyden enorm, kjøkkenet var like fint som i annonsen, og det var Lexington håndklær og Lexington sengetøy og Vipp-bøtter så langt øye kunne rekke. Det var det postitive!
Det negative var de rundt 148 andre menneskene som sto klint inntil hverandre og beundret akkurat de samme takrosettene, og som lot hendene stryke over den kjøkkenbenken jeg i mitt lille hode hadde fantasert om at ville bli min...
..den blir nok aldri det. Budgivningen startet 100.000 over takst allerede før første visning, og galskapen er i full gang:) Sooo long fine leilighet!! 

Heldigvis hadde vi ikke bare en drømmeleilighet å se på denne uken, men to. Leiligheten på St.Hanshaugen er derfor glemt (helt sant) og alle møblene våre er isteden "flyttet" inn i denne nydelige klassiske leiligheten på Torshov (jeg har en tendens til å innrede alle leiligheter jeg liker både i hodet og på papir - M ler stadig når han finner prospekt der jeg sirlig har tegnet inn alle møblene våre og plassert ut litt blomster osv:)

Jeg elsker det originale tregulvet, den halvåpne løsningen mellom kjøkken og stue, peisen, kjøkkenet, badet, de klassiske vinduene og at leiligheten er så barnevennlig. Den har stor lekeplass inne i gården, parker på alle kanter, og barnehage og skole rett over veien. Den er så fiiiin! Jeg har helt vondt i magen fordi jeg er så spent før visning på torsdag. Denne vil vi ha!!

Jeg lar meg som vanlig rive med (ingen som kjenner meg vil bli det minste overrasket:)

I overkant spennende å være på leilighetsjakt altså!

Ha en fin kveld:)

Kamuflasje

For en ørliten tid tilbake viste nydelige Fru Fly frem sin geniale lekekurv, som hun hevdet kunne skjule, selv for de mest observante av oss, at Brio nettop hadde rulet stuen. Hos oss ruler Brio stort sett alle rom, dog absolutt ikke like kamuflert. Lille w og jeg reiste derfor sporenstreks ut på handletur på fredag, med det hellige formål å skaffe en kurv som kunne forvandle vår leke-bombaderte-stue om til en ryddig, beige oase igjen(!).

Å finne en perfekt leke-kamuflasje-kurv skulle vise seg å ikke være den aller enkleste oppgaven i denne verden. Men etter litt leting, og etter at lillemann hadde gått gjennom en fasinerende forvandling fra liten søt fyr som stabbet ved siden av meg og holdt meg i hånden, til liten sta terrorist som gjorde seg så tung han kunne og hylte som en gris hvis han ikke fikk ommøblere utstillingsvinduene i butikkene, sto det endelig en passende kurv og lyste mot meg. O lykke - tror ikke jeg hadde taklet å reise hjem tomhendt etter de intense og harde bakkekampene mot en liten terrorist med enormt pågangsmot og utholdenhet!

Om kurven forvandlet stuen til en oase er vel kanskje å ta litt i, men beige ruler iallefall stuen igjen, ikke Brio, og mor er lykkelig:)

Nå venter en ny uke og en ny måned. Hui hvor det går - snart er det vår!

Håper du er glad og at uken din blir fin ♥

Fornyelse

Jeg shopper for tiden.....Mye!

..og med svært god grunn - jeg feirer!

Jeg feirer at jeg har klart meg gjennom en sesong der de mest motebevisste av oss har travet gatene i opprevne svarte strømpebukser, ringer med hodeskaller, MC-jakker, uniformsjakker, maskuline boots og nagler - Hva skjedde med at alt skulle ha nagler?

Nå tenker sikkert du at jeg er en av de som beholdt sin integritet, og holdt seg unna denne moten siden jeg ikke liker den så godt. Neida neida, selvfølgelig gjorde jeg ikke det. Jeg har tuslet rundt med naglebelter, naglevesker, skinnjakker og lenkekjeder. Dette er jo superlight-versjonen i forhold til hardcore-motefantastene selvfølgelig, men veien til de struttende 50-tallskjolene jeg aller helst skulle vært ikledd, føltes allikevel veeeldig lang!

Nå er vår- og sommerkollesjonene endelig å finne i butikkene, og mitt hjerte gleder seg stort. Borte er Lisbet Salander klærne. Hyllene er isteden fyllt med bluser og topper og tunikaer og kjoler i lette luftige stoffer og farger. Det er silkemyk kashmir og pudderfarger så langt øyet rekker, og mitt shopping-øye rekker ganske langt. Så jeg shopper. Som seg hør og bør! Jeg kommer til å ende opp med å se ut som et sukkertøy. Og jeg kommer til å like det!

Nyt fredagskvelden:)

Tulum

Foreløpig må jeg si jeg ligger litt dårlig an i diskusjonen om et stoort og vakkert kjøkken kan veie opp for litt dårlig parkering, litt små soverom og litt liten stue (jeg har ikke gitt opp - synes fortsatt kjøkkenet balanserer det hele hårfint:). Velger derfor å prøve å tenke litt mindre på leiligheter frem til visningen kan gi oss sannheten på om dette kan være vårt nye hjem, og drømmer meg isteden frem til sommer, og tilbake til verdens aller aller vakreste sted, Tulum.

Tulum ligger ca midt på Yucatan-halvøya, og langs den karibiske kysten til Mexico. Og her, midt i paradis, tilbrakte M og jeg deler av bryllupsreisen vår.

Yucatan er vel mest kjent for turistbyene Cancun, Playa del Carmen og cruise-øya Conzumel. Vår reise gikk i utgangspunktet til Playa del carmen, der vi bodde på et fantastisk hotell med utsikt over det turkise havet fra leiligheten, med solsenger og barer midt i de enorme bassengene, med softis-maskiner på stranden, og med så mye gratis mat og Coronas og Mojitos vår gane måtte begjære. Allikevel var det ikke før vi pakket sekken og satt oss på lokalbussen i retning Tulum, at vi fant det virkelige paradiset.

Diamante K ligger tilbaketrukket og for seg selv, langs de endeløse og kritthvite strendene i Tulum, milevis unna arrangerte dansekurs, spanskkurs, kveldsunderholdning og kravstore turister. Her regjerte stillheten, vi leste bøker, gikk hånd i hånd langs strendene, og kikket på de fantastiske Maya-ruinene i nærheten. Vi dykket langs korallrev og i de mange underjordiske grottene under Yucatan-halvøya, vi svømte med delfiner, og vi lå i en av de mange hengekøyene og kikket på stjernene og følte oss heldige. En reise hit anbefales på det sterkeste hvis man søker etter det uberørte paradis, og ikke ønsker å følge de sterkeste turiststrømmene (M og jeg rømte til Tulum etter å ha vært på arrangert tur til Chichen Itza, der vi gikk stuet sammen etter en mann som ropte 'Follow the red flag - the RED flag!' Vanskelig å holde på 'o store oppdager'-følelsen da. Følte oss mest sau:)

Drømmen om en eplehage la i går ut en link til en artikkel om de usynlige i samfunnet. Historien er trist og tankevekkende, men skrevet med en ufattelig vakker penn. Jeg tar  "Vær trofast mot det beste i deg selv" med meg videre, og kjenner meg litt ekstra glad for at jeg har så mange fine mennesker rundt meg. Artikkelen finnes her hvis du har tid og lyst til å lese den.

Ønsker deg en nydelig torsdag!

...apropo crush..

Gah...

Denne leiligheten ligger på Adamstuen i Oslo og er til salgs. Den har riktig pris. Riktig størrelse...og den er fiiiiiin!

M er mann og peker på uvesentligheter som at det ser ut som om leiligheten ikke har særlig plass til klesskap og at soverommene kanskje er vel små. Jeg er kvinne og er så stup forelsket i det kjøkkenet at jeg gladelig sover der om jeg må. Hvem trenger vel masse skapplass? (sier hun som for 10 minutter siden holdt et langt innlegg om i hvilken utroolig stor grad et walk in closet ville øke vår livskvalitet:) Regner med at jeg vinner denne diskusjonen med tanke på at mine argumenter helt klart holder mest vann..

... to be continued.. :)

Bloomingville-crush

Er det mulig å forelske seg i en interiør-kolleksjon? ... Selvfølgelig er det ikke det, ville min kjære sagt. Stakkars mann - så mye han ikke vet:)

Jeg elsker absolutt alt ved den nye kolleksjonen til danske Bloomingville. Tekstilene. De rustikke møblene som ser ut som om de er laget av drivved. De sarte grå, rosa og turkise tonene. Tavlene. kurvene. Hekleteppet. Lampene. Stigene...I could go on and on..:)

Jeg må prøve å lure inn noen av disse elementene i vårt nye hjem...det være seg hvis vi finner et nytt hjem. Leiligheten vår er snart klar for salg, men vi tør ikke selge før vi finner et nytt lite krypinn, og DET er ingen lett jobb skal vite! Men jeg gir ikke opp:)

Jeg prøver forøvrig ut nye middagsretter hver eneste dag for tiden, og føler meg utrolig nyskapende og dristig! At alle rettene er stjålet fra denne fantastiske matbloggen, velger jeg naturligvis å ignorere, og fortsetter heller å nyte flinkis-følelsen:) Mye god mat, og verdt en titt hvis man mangler inspirasjon til hverdagsmat!

Ønsker deg en fiin tirsdag!

Krakk

Beklager dårlig oppdatering på bloggen min for tiden. Jeg er busy bee på jobb (som alltid i januar), busy bee hjemme (leilighet som skal gjøres klar for salg), og busy bee sosialt (bursdager og hytteturer og masse gøy). I dag blir det derfor bare et lite mini-innlegg om en krakk, som er velkjent blant de fleste bloggere, men som jeg liker så godt at den får får være stjernen i et innlegg likevel:) 
I sommer lette jeg som en gal etter et lite blomsterbord eller blomstertrapp som kunne pynte opp balkongen min litt. Til slutt kapitulerte jeg og kjøpte en liten IKEA-krakk til en slikk og ingenting isteden. Billig, flatpakket, trehvit, .. og med masse potensiale. 

2 penselstrøk med hvitmaling senere, litt kjærlighet, en lykt og litt blomster og voila; balkongen hadde endelig fått sin lille blomsterkrakk. Ikke superoriginalt, men fint nok i massevis for min lille balkong:)

Som jeg gleder meg til å flytte den lille krakken ut igjen og fylle den opp med blomster og lykter. Snart snart...:) 

Ha en fiin dag!

Kjærlighet

For et mirakel det er å få barn! I dag sitter to av mine aller beste venninner og feirer hvert sitt lille mirakel; en vakker liten jente som kom til verden i natt, og en nydelig liten gutt som har feiret sin aller første bursdag i dag, med krone på hodet og lys på vaffelen:) Jeg er så stolt av de begge, så glad for all gleden de har foran seg, og for all kjærlighet og opplevelser som venter dem.

Jeg tror ikke man helt kan skjønne hvor sterkt det føles å møte sitt eget lille barn for første gang, før man opplever det selv. Denne teksten som vi trykket på takkekortene vi sendte ut etter dåpen til lille w, forklarer det dog litt på vei:

Dear little one

We never dreamed you'd be so beautiful...

In all of the times we tried to imagine

every last detail of who you would be,

through all of the nights we spent quietly thinking

of how we would feel

when we first looked at you,

we patiently waited

and silently wondered.

We hoped and we prayed

and we tried to imagine...

but we never dreamed you'd be so beautiful.

Lille w sto fortsatt våken i sengen sin da jeg kom hjem i sted, og det føltes så godt å få kjenne den lille kroppen hans mot min, å få kjenne pusten hans mot nakken min, og få muligheten til å få synge og vugge han i søvn igjen.

Gøy å være på tur, men det er helt klart her jeg hører hjemme:)

(Dagens bilde føltes veeeldig personlig å legge ut, og jeg er ikke helt sikker på om det får lov til å bli, men jeg liker det så godt og det passet til teksten:) M tok bildet en tidlig morgen for noen uker siden, av lille w og meg som lå tett omslynget og sov tungt. Bildet kommer nok til å bli godt å ha når mamma plutselig ikke er viktigst i verden lenger, og klemmene ikke kommer like ofte som før. Da skal jeg ta frem bildet, og huske på disse deilige øyeblikkene, med stor lykke, og sikkert en liten bevrende leppe i ny og ne:)

På tur

Hei hei,

For en deilig og veldig veldig lang dag! Kort oppsummering: Våkner delvis død grunnet lite lufttilførsel, da liten gutt som vanlig sover best oppå mammas ansikt (helt vanlig - skjer hver morgen). Stearinlys-frokost med M og lille w (skjer ikke hver morgen - luksus). Helsdagsworkshop med avdelingen (gøy, og med deilig hotell-lunsj). T-bane, flytog, fly, laang taxireise til Stockholm sentrum ( helt ok, liker å reise). Ni-shopping frem til butikkene stenger (gøy - sier seg selv). Sitte i restauranten på hotellet helt alene og lure på om jeg skal spise der (litt stusselig). Bestille mat, vin og sjokolade opp til rommet, logge seg på pc'en og sette seg i sengen under dynen (ikke stusselig i det hele tatt - livet er godt).... og her sitter jeg altså nå.

I tillegg til ha møter i hele morgen, hadde jeg planer om å besøke en venninne som bor i Stockholm i kveld. Det er nesten så jeg lurer på hvor langt folk er villig til å gå for å slippe å være vertinne for meg, men hun endte iallefall opp i fødsel i dag. Siden jeg regner med at hun er litt opptatt med jobben med å bringe sitt første barn til verden, og siden jeg er utrolig god av natur, skal jeg spare henne for skyllebøtter om hvor mye jeg hadde gledet meg til denne kvelden. - Iallefall til i morgen!

Viser litt bilder fra spisestuen min i kveld .. eller spisekroken om du vil (høres jo så mye flottere ut med spisestue:) Siden jeg nå er selvutnevnt prøve-minimalist, vurderer jeg å bytte ut spisestuemøblementet med et mer rustikt bord og enklere stoler, men jeg er ikke sikker. Vi får finne ny leilighet først, og se hva som passer:)

Nu - til sengs med meg!

Tror ikke jeg rekker så mye blogging i morgen, så jeg ønsker deg en fiin fredag og en deilig helg!

Stor klem ♥