onsdag 2. oktober 2013

Høst

Hei igjen! Long time no see:)

Har nesten glemt hvordan man gjør dette jeg. Løp rundt og knipset noen bilder i går ettermiddag, la de inn på pc'en i går kveld og her sitter jeg nå da - med en haug nye bilder og ikke et eneste ord som har lyst til å trille ut. Ikke noe særlig godt tegn for en som nettopp bestemte seg for å prøve å gi bloggen sin CPR.


Hm, første steg i denne livredningsprosessen tror jeg må være en aldri så liten selvdiagnose. Bloggen min var vel opprinnelig en interiørblogg, og jeg liker jo fortsatt interiør. Jeg brenner bare ikke for det akkurat nå. Jeg brenner for Marie og William og for den voldsomme kjærligheten jeg kjenner ovenfor dem. De vokser så fort og har fått et så spesielt samspill seg imellom, at jeg går rundt og føler meg litt ør av takknemlighet over å få ha de i livet mitt. Jeg føler jeg låner de litt nå mens de er små, og jeg vet jo at de vil løsrive seg mer når de blir større. Men enn så lenge nyter jeg hver eneste myke klem. Og hver eneste trillende latter, hver eneste lille lubne hånd som strekker seg etter min, og hver eneste gang en liten kropp rygger inn i fanget mitt, og passer inn. Da kjenner jeg at enn så lenge er de mine.


Og jeg brenner for M. Og jeg er så vanvittig takknemlig for at skjebnen plasserte oss ved siden av hverandre for 16 år siden, og for det fine vi har skapt sammen etter det. Visste ikke engang at jeg trodde på skjebnen før jeg skrev akkurat dette. Men jeg gjør visst det.


Og jeg brenner for vennene våre. Og jeg er så takknemlig for alle de vakre menneskene som har falt inn i livene våre på forskjellige tidspunkt. Noen allerede da vi var små. Men de fleste i de senere årene. Vi begynner jo å bli voksne nå. Har funnet oss selv og er litt ferdige, hvis du skjønner hva jeg mener. Hvis jeg hadde startet livet som et flatpakket Ikea skap tror jeg jeg hadde vært ganske godt skrudd sammen nå. Dog hadde man nok sittet igjen med en del skruer til overs som man følte burde vært skrudd fast et sted. Men alt i alt; et ganske fint skap. Og jeg er så takknemlig for at det fortsatt faller mennesker inn i livene våre med utømmelige overskuddslager av glede og godhet. Og med de samme manglende skruene. Sånn flaks!


Og jeg er takknemlig for at triste opplevelser kan snus til noe positivt. At det at mamma døde ikke har fått meg til å frykte livet. Eller døden. Men at jeg må leve så mye jeg kan mens jeg har sjansen. Det tror jeg jeg er ganske flink til. Man vet aldri hva som kommer. Så da er det bare å glede seg over venner med manglende skruer mens man har de. Og å glede seg over at man har noen som fortsatt elsker seg etter 16 år. Det er jo ingen selvfølgelighet. Og akkurat nå har jeg mest lyst til å bare nyte alt det fine rundt meg. Og være småtussete småbarnsmor som sjonglerer jobb og venner og barn og kjæreste og fotballtreninger og foreldremøter med halvveis vellykket eleganse. Og så får heller interiør bare være akkurat det en stund fremover. Ting. Fine ting riktignok. Men fortsatt bare ting.


Sånn ja, da ramlet det ut noen ord likevel. Som hadde absolutt ingen ting med det jeg egentlig skulle skrive om å gjøre. Og som ikke på noen som helst måte passet til høstbildene fra stuen. Og som sikkert får dere til å tro at jeg har skrevet alt i dyp rødvinsrus, noe jeg dessverre må avkrefte. Er jo onsdag. Men det var nå en gang dette som kom ut i dag. Da er jeg i det minste litt i gang igjen. Og det kan vel i grunn bare gå oppover. Så til neste gang; fin oktober!

12 kommentarer:

  1. Kjempefint innlegg og vakre ord! Klem Fra Eli Anna

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Eli Anna! Så hyggelig å se at du fortsatt tar turen innom her en gang iblant:)

      Slett
  2. Så herlig at det er liv i bloggen! Du tar så fine bilder og skriver så fint :) En fryd å lese :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk kjære. Litt blogg cpr var høyst nødvendig selv om det skled litt ut i dag:)

      Slett
  3. Utrolig fin stue, elsker stilen! :)
    Kan jeg spørre hvor "gyngestolen" kommer fra og hva den heter? Vært på utkikk etter akkurat en sånn, men blir ikke helt fornøyd med de jeg har funnet! :)
    Ha en fin kveld! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Jeanette, og beklager sent svar. Stolen er fra Eames og jeg kjøpte min på Zanz i Lillestrøm. Veldig god å sitte i selv om den er laget av plast så lenge man har en skinnfell og en liten pute i ryggen. Også er den fiiin:)

      Slett
  4. SÅ fint å se alt du har å brenna for!:) Alt det e mye viktigere enn interiør, men du har det fortsatt fint hjemma:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, tusen takk:) Og det er jo gøy med interiør også. Det virket bare litt overfladisk å skrive om kun det etter flere måneder borte fra bloggen. Da var det mye annet som ville ut også :)

      Slett
  5. Hei, Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver!! Jeg startet å følge bloggen din da jeg selv startet å blogge for noen år siden. Jeg har lagt igjen noen kommentarer underveis hos deg, men vet ikke om du husker meg… Uansett - bloggen min ble også startet som en interiør blogg, og selv om jeg fortsatt er opptatt av interiør, er det mange andre ting i livet mitt som står i fokus og det har skjedd så mye i livet mitt, så bloggen min har ligget i dvale i to år nå. Innimellom er jeg likevel innom for å se hvordan det går med noen av dere ”favoritt bloggjentene”.

    Jeg har flere ganger hatt lyst til å fortelle deg at din blogg ”treffer meg” litt ekstra… Kanskje det høres litt rart ut, men selv om vi aldri har møttes så føler jeg likevel at jeg ”kjenner deg litt” via bloggen din… Den personen jeg får inntrykk av at du er, minner veldig om meg selv, og mange av de tingene som har skjedd i livet ditt er så like de som har skjedd i livet ditt…

    Jeg hadde bodd mange år i Oslo, da mannen min og jeg bestemte oss for å bytte ut det urbane storbylivet og flytte tilbake til Sørlandet for to år siden. Vi pakket med oss vår lille sønn (som da var ett år) og flyttet til en liten by noen timer sør for Oslo. Leilighet på Majorstua ble byttet ut med hus og hage, og nå venter vi spent på å bli foreldre igjen om ca syv uker! :-) Men sammen med lykken og forventningen om å bli foreldre igjen – til en liten datter- så bærer jeg på en sorg over å ha mistet min kjære, gode mamma. Hun fikk kreft i fjor sommer og døde rett før jul. Det er det tyngste og vondeste jeg har opplevd så langt i livet, og jeg tenker på henne og savner henne hver eneste dag.

    Jeg har ikke delt dette med noen andre ute i ”Blogglandia”, men du har jo opplevd tilsvarende selv, og jeg har flere ganger følt for å fortelle deg at jeg kjenner meg så igjen i det du skriver.

    Jeg har blitt inspirert av det du har delt fra reisene dine, interiør, mote med mer. Men også blitt rørt av å lese om dine tanker om familien din, venner, å flytte fra Oslo, å få barn, om forholdet og savnet etter mammaen din, om de små gledene i hverdagen, med mer. Du virker som flott, varm, allsidig og spennende person, som jeg gjerne skulle blitt kjent med ”in real life”, men jeg håper uansett jeg får mulighet til å følge litt av livet ditt på bloggen - Selv om det ikke er en ren interiørblogg :-)

    På tide å avslutte "tidenes lengste bloggkommentar". Ha en riktig god helg! Ta vare på alle de gode små og store stundene.

    Klem fra Irèn - alias MiaNostalgia
    PS: Skulle du få lyst til å legge igjen en liten kommentar så er jeg innom og titter på min sovende blogg "Villa Lykke" innimellom.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Irèn (jeg som alltid har trodd du het Mia:)

      Denne kommentaren fikk meg til å måtte gråte bittelitt, og jeg har tenkt masse på den i ettertid. Selvfølgelig husker jeg deg. Husker blant annet at jeg hadde en 'opplev Oslo dag' der jeg fulgte dine fotspor etter bloggtips fra Villa Lykke:)

      Denne kommentaren fortjener et lang svar. Akkurat nå har jeg to små her som kjemper om oppmerksomheten min, så jeg legger heller igjen et svar på siden din:)

      Ha en fin dag så lenge!

      Klem Anita

      Slett
  6. Her reiser jeg en uke til syden og når jeg kommer hjem har du publisert TO innlegg!! Altså; her ramles det snart av stolen. Fint å lese :-). Du er god på å leve og nyte livet. Og på Kurland kan man ha rødvinsrus på onsdager såvell som fredager/lørdager. Hoho. Aporop: Fisket med noe lekker Amarone fra TaxFree… Smask - Kristin

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar hos meg:)