Vaske/stellerom

Tusen tusen takk for de fine kommentarerne og lykkeønskningene til vår fine og fortsatt bittelille Marie. Hun stiller med sine stusselige 2,7 kg fortsatt i fuglevektklassen og bidrar til at mor stadig veksler mellom å være dypt stormforelsket og lettere nevrotisk for at hun sover for mye, spiser for lite/spiser for mye osv. Alt er med andre ord helt som det skal være for en "nybakt" mor:)

Men litt interiør - det har vi fortsatt tid til. I forbindelse med at vi gjorde om boden vår til nytt soverom til Marie ble det nemlig litt endringer på vaskerommet også. Den opprinnelige døren inn til boden gikk inn fra vaskerommet, men med ny dør til rommet fra gangen trengte vi ikke lenger den opprinnelige døren. Åpningen ble derfor murt igjen og planen er å kle den nye gipsveggen med en finfin tapet med masse farger og fine mønstre..

.. men siden denne tapeten enda ikke på magisk vis har dukket opp foran mine føtter er veggen forløpig malt i en egenblandet smårar farge (skal vi se, vi prøver en dæsj av det malingspannet og en dæsj av deg og litt av deg = strategi som tydeligvis fører til smårare farger). For at ikke veggen skulle bli alt for kjedelig i påvente av den manglende 'blow-me-away-tapeten' malte vi på en liten tavle som umiddelbart ble offer for allverdens dårlige ordtak..

..som heldigvis lett kan vaskes vekk. Tavlemaling er fortsatt gøy!

Og siden vaskerommet er et godt og varmt lite rom med masse benkeplass, hyller og vaskemuligheter fant vi ut at vi like godt kunne gjøre det om til et kombinert vaske/stellerom.

Herlig å bruke litt farger igjen i interiøret. Og endelig har jeg en skjellig grunn til å boltre meg i rosa, søte prints og pasteller. Kun for Marie sin skyld selvfølgelig.

Nå vil fuglungen ha mat. Mamma kommer!

Marien min

1 uke gammel og klar til kamp.

Greit med litt attitude igrunn. Størrelsen ellers..

.. er nemlig alt annet enn fryktinngytende.

Gode dager!

Når man tror hjertet allerede er så fullt at det renner over...

.. så finner man fort ut at det likevel er rom til å elske på nytt med en intensitet som kan skremme selv den tøffeste. Ingen kunne forberede meg på følelsen som traff meg da Lille w, i et øyeblikk der han trodde ingen så han, bøyde seg ned over vuggen til vår nyankomne lille prinsesse, strøk henne over håret og hvisket at han var storebroren hennes og at han alltid skulle passe på henne. Et ytterst emosjonelt øyeblikk for mor! Needless to say!

Vår lille etterlengtede Marie er som dere skjønner kommet til verden. Etter flere dager uten at det helt store skjedde fikk jeg henne lagt opp på brystet på langfredag etter en rolig, sterk og fantastisk fødsel. Aldri har jeg følt meg sterkere eller mer kvinne enn akkurat da, og jeg har vært euforisk siden. Familien er fullendt!

Ps, jeg lover å ikke skrive flere innlegg før jeg har landet:)

Barneromsbilder og våryrhet

For en fantastisk fryd det er å ha permisjon i disse glade vårdager. I går tilbrakte jeg dagen hos frisøren og tuslet ispisende rundt i Oslos gater med jakken slengt over vesken, og i dag har jeg ligget strak i solen akkopagnert av Harry Hole og 34 varme grader på terrassen. Jeg er så proppfull av d-vitaminer og nye fregner på nesen at jeg tipper mot å bli nesten uspiselig av ren vårglede. O' herlige årstid! Og nevnte jeg at jeg har på sommerkjole i dag!

Det er forøvrig ganske underlig å ligge i solstolen og bare kose seg og slappe av mens magen din lever sitt helt egne liv. Gud vet hva lillemor driver med der inne, men der stikker det ut et kne og der har vi to føtter, og der ser jeg jammen konturene av en liten rumpestump, og hva i all verden er den ristingen? Alien film I, II og III - ta dere en bolle. Virkeligheten med et nesten fullbårent menneske i magen slår lett selv den villeste eventyrfilm. Herlig forunderlig!

Så til noe helt annet. Jeg har jo lovet å vise frem bilder av det nybygde barnerommet. Ting tar bare litt tid her hos meg for tiden. Det er jo så mye jeg må gjøre først. Som å sole meg for eksempel!
Men her kommer en liten smakebit av rommet selv om det enn så lenge nesten er uinnredet. Foreløpig nyter jeg bare å ha et nesten blankt lerret som jeg kan farge som jeg vil. Og jeg har jo fortsatt heldigvis et par uker igjen.

Nesten uinnredet er forøvrig kanskje å ta litt i, for det er jo så gøy å gjøre ting klart til den lille at mor nok har kladdet litt på det blanke lerretet. Men alle de små klærne jeg har vasket og brettet måtte jo legges et sted, så derfor trengte hun så klart en sjenk!

Og en liten spilledåse må det jo være lov å kjøpe inn og plassere i den nye fine innebygde hyllen.

Zebra teppe i fine farger er også kjøpt inn, men foreløpig er det hyggelig å ha det herlig baby-dust inne på rommet, så det lys grå-rosa teppet får lov til å regjere gulvet litt til.

Når det gjelder lampe var den opprinnelige tanken å henge opp en Maskros lampe fra Ikea, men jeg hadde glemt hvor enorme selv den minste typen er (55 cm i diameter), så da ble det en skjell-lampe med dimmer isteden. Den gir et nydelig, lunt lys og gjør meg litt glad hver gang jeg kikker inn på rommet.

Fondveggen er malt i den finfine fargen Støvrosa som er lysnet litt ved å blande en god dæsj av fargen Visjon (som dekker veggene i resten av rommet) oppi.

Og verdens snilleste onkel har snekret vugge til lillemor som står klar og venter. Vuggen skal fungere som dagseng i stuen, så en sprinkelseng har allerede overtatt plassen nede på rommet mens vuggen har flyttet opp.

Men vugges skal det uansett. Natteamming er ikke kjempegøy, men jeg tviholder på min hypotese om at hele seansen blir myyye hyggeligere så lenge den utføres gyngende i en Eames! Det er mulig jeg har endret mening når jeg sitter der ved 04-tiden og gynger med en liten hylende en i armene, mens mørke tanker matcher de mørke ringene under øynene mine. Men enn så lenge har jeg fortrengt alt om slitsomme netter og forbeholder meg retten til å være både naiv, overoptimistisk og overbevist om at det bare er de andre som får slitsomme babyer!

Det var det. Iallefall første tour. Bildene tok jeg i helgen og det ser allerede litt annerledes ut der inne, så jeg får oppdatere etterhvert.

Enn så lenge - Ha en fiin kveld!

Gang - før, under og etter utbygging

Hei igjen! Titter bare innom for å juble litt over at både barnerom og dermed også gangen endelig er helt ferdig. Huset vi kjøpte for snart 2 år siden hadde riktignok 3 soverom, men siden det ene rommet er innredet som gjesterom/kontor og dessuten ligger i en annen etasje enn badet og de andre soverommene, måtte vi være litt lure. Så da var vi det.

Etter godt snekkerarbeid (fra en snekker, ikke oss, selvinnsikten er fortsatt delvis på plass) og dårlig sparkelarbeid (oss), ble vår 12 m2 store uisolerte bod tryllet om til nytt soverom. Og vips så hadde vi tre soverom i 1. etasje og gangen hadde fått nok en dør (vi er oppe i 7).
Gah.. neste gang bygger jeg rommet selv og setter bort sparklingen. M og jeg kjøpte fornøyde et par spatler og en 3-liter med sparkel og satte naive i gang, proppfulle av selvtillitt og pågangsmot. Vi avsluttet 4 dager og 13 liter sparkel senere.... La meg gjenta; Gaaaah!!!

Men det ble fint til slutt.

Jeg var naturligvis ikke smart nok til å ta et før-bildet før vi laget hull i veggen, men man tager det man haver, og jeg haver et bilde av gangen som ble tatt før vi i det hele tatt kjøpte huset, altså med andre eiere og korklinoleum i trappen.

Underveis:

Med ny åpning fikk speilet og bordet vi har i gangen rammen og symmetrien de trengte, og med masse nytt lys inn i gangen føles den nesten som ny. En riktig fin bonus siden det var nytt barnerom som var målet. Og nesten verdt de fire dagene med sparkling (bare nesten!).

God lørdagskveld! Min kveld er særdeles rolig i dag. Med høygravid mage, grønnsaker og dip på bordet, eplemost i glasset og Melodifestivalen på tv, virker fortidens festglade lørdagskvelder veldig langt unna. Det verste er at jeg koser meg. Stort. Jeg begynner å bli gammel!

Fin kveld!

NIB utfordring - Here I am - this is me

Nå som permisjonen er i gang og jeg kom hjem fra en hyggelig venninnelunsj før dagslyset hadde forlatt stuen helt, tenkte jeg jeg skulle hive meg på NIBs siste utfordring som ber oss vise frem hvem vi er gjennom vårt interiør. Lettere sagt enn gjort selvfølgelig, men hadde det vært enkelt hadde det jo ikke vært en utfordring.

Så hvem er jeg? På en snøtung og værtrist onsdag som ellers er glad?

Vel, jeg er litt av alt. Lys og lett, myk og litt tøff, enkel og komplisert, naturlig og jålete. Jeg liker kontraster, blandingen av dyrt og billig og tre mot plast. Jeg liker det norske og det orientalske, og jeg liker kanskje best av alt ord. En god penn eller sammensetningen av ord som får meg til å smile.

Det var meg. Iallefall akkurat i dag:)

Du kan se alle de fine bidragene her

Elie

Bare suser innom med drømmende blikk etter å ha dultet borti disse backstage bildene fra Elie Saabs siste visning (som forøvrig kan ses Her (anbefales!)).

Jeg er villig til å bli kriminell..

.. for hver eneste en av disse kjolene!

Jeg trenger et bryllup..

..og en million!

På tirsdag går jeg forøvrig ut i permisjon. Da skal du se det kanskje blir litt blogging igjen også.

Barnerommet står iallefall ferdig og jeg går tur der inne hver kveld og gleder meg til det er noen som bor der.

Så hurra for det nye rommet og for den lille viltre babyen som holder mamma oppe hver natt. Og for permisjonstart. Og for vår!

Ah, det er lett å være litt høy på livet når solen skinner inn gjennom vinduet på en herlig vårvarm fredag!

Håper solen skinner på deg også i dag!

Hverdagskjærlighet

I dag skal jeg gjøre noe jeg ikke jeg har gjort før. Jeg skal reposte et innlegg jeg skrev for ganske nøyaktig ett år siden. Bare fordi jeg liker det. Og fordi det så enkelt beskriver følelsen som fyller meg hver dag men som ikke alltid er like lett å definere ..
---------------------------------

Noen ganger får jeg en rar følelse av at det er like før hjertet renner over. Dette fenomenet finner herlig nok sted relativt hyppig, og i aller størst grad når jeg iakttar samspillet og kjærligheten som lyser mellom de fantastiske mennene som falt inn i og beriket livet mitt for henholdsvis 13 ½ og 2 ½ år siden.

Det kan være som i går da jeg smilende iakttok hvordan de automatisk hentet seg hver sin vogn da vi kom til butikken, og hvordan de med største naturlighet tuslet side ved side med vognene sine. Eller da jeg la merke til hvordan M passet på at alle de "gode" matvarene som det er gøy å trille rundt på alltid havnet i Lille ws vogn, mens han puttet dorullene og Zaloen i sin egen.

Eller da de begge to jobbet ivrig med å måke vekk snøen fra inngangspartiet etter gårsdagens aketur. M med sin store blå skuffe som han har kjøpt fordi den tar unna mye snø. Og Lille w med den lille blå skuffen han har fått av pappan sin for at han skal få lov til å være med å "hjelpe" han også.

Du vet, helt vanlig hverdagskjærlighet..

Som jeg elsker de!

Farger og stilforvirring

"Noen liker mora mens andre liker dattera" pleier man ofte å høre når noen skal definere at smaken er forskjellig, og hadde valget vært så enkelt også innen interiør så skulle jeg slett ikke klaget. Men hva gjør man når man liker litt av alt og i tillegg bytter på å ha vingling og akutt beslutningsvegring som mest fremtredende lidelse?

I det ene øyeblikket er jeg sikker på at jeg er bohem. Da kapper jeg av bena på bordet mitt, setter meg på en pute og drømmer om farger, tepper og endeløse orientalske detaljer. Men så er et jo så fint med litt glam også, så jeg får lyst på detaljer i gull, store paljettputer og glitrende tapeter. Men så står jeg der da, med mine nyinnkjøpte paljettputer, og innser at de kanskje ser litt malpassert ut ved siden av skinnfellene og putene jeg allerede har som er sorte og hvite og pyntet med striper og dyremotiv. For i går likte jeg jo aller best industristilen mener jeg. Det ska'kke være lett altså!

Eneste løsning jeg aner konturen av er å begynne et skummelt dobbeltliv med enda skumlere hensikter. I mitt ene liv skal jeg bo her, i dette fantastiske huset de viste i Sköna Hem for litt siden (må bare finne ut hvem som bor her først og begynne kurtisen):

Og i mitt andre liv skal jeg bo her. Blant farger og pasteller... og designeren Vanessa Bruno, som bor i denne fantastiske Paris-leiligheten. Hm, ser ut til at dette stilskifte også involverer filskifte...
Jeg må kanskje revurdere dette litt. Gruble gruble.....nei, still tempting!

Foto: Birgitta Wolfgang Drejer

Fin helg!!!



Maries rom

Neida neida, jeg har ikke blitt 2-barns mamma enda, men siden tålmodighet aldri har vært min sterkeste side burde det ikke overraske noen at barnerommet straks står ferdig eller at lillemor fikk navnet sitt alt for leeenge siden. Som jeg gleder meg til å møte lille Marie'n vår!

Jeg skryter forøvrig litt når jeg sier at alt er ferdig for det er det jo ikke. Men i løpet av en liiiten uke - da skal alt endelig stå ferdigstilt. Hurra!!
Jeg skryter i grunn også litt når jeg får det til å høres ut som om det er vi som jobber så hardt med rommet, for det er det jo slett ikke. Men tro meg; det er vel så ille å stå og vente på at noen andre skal gjøre jobben. Da betongskjærerne skar ut det nye vinduet midt i gavlveggen på huset vårt i øredøvende bråk, var det første de så i den nye åpningen mitt ivrige ansikt som stakk ut, og i dag har både en og to snekkere blitt forstyrret i arbeidet sitt med tusenogen spørsmål og lett utålmodig tripping. Tror jeg overhørte noe om at de var glad jeg kun skulle ha hjemmekontor en dag denne uken, men må ha hørt feil!

Uansett; det å lage barnerom er gøy! Og planleggingen og valgene like så. Foreløpig har vi valgt hvitoljet eikeparkett på gulvet, eggehvite lister, karmer og dører, fargen Visjon på tre vegger og en fondvegg i fargen Støvrosa. Synes den er så fin:

Dessuten er jo det aller morsomste å lete etter inspirasjon og planlegge de små detaljene. Bildet under inspirerer meg voldsomt, og jeg kjenner vi må ha masse grønne detaljer på rommet. Mosegrønt, støvrosa og hvitt. Tror det blir finfint:)

Ellers er jeg selvfølgelig i full gang med shoppingen til rommet. Jeg tror nesten barnerom er skapt for å redde slike som meg, for det å shoppe til seg selv er nemlig slett ikke særlig forlystende for tiden. Vi snakker badeball med hode, armer og ben uansett kvalitet, pris, farge eller velvilje, og dette kommer altså det nye barnerommet til gode. Dette forklarer (og forsvarer) derfor lett hvorfor lekene som skal inn i den nye innebygde hyllen snekkeren lovet meg i dag (jeg så denne fine hyllen inne hos House of Philia i dag og ble så inspirert) allerede står og tripper utålmodig på å finne sin plass. Eller at lampe til taket allerede er kjøpt inn og at en kaninlampe topper ukens handleliste (må bare finne en stubbe som nattbord først). M synes jeg er vel optimistisk anlagt som tror jeg skal finne en stubbe nå, men hvis ikke jeg er optimistisk, hvem skal være det da??

Siste ting som ligger klart er det fine heklede teppet fra Sebra som jeg har lett så lenge etter, men som hadde gått ut av produksjon. Men den som leter den finner, og etter å ha spurt så pent jeg kunne ble teppet sendt fra Bryne og hentet av en (over)ivrig en på nærmeste lokale postkontor.

 

Noen som sa at redebygging er en vanlig diagnose mot slutten av svangerskapet? Phft - det tror jeg er en myte!

Le Kjøkken

Hei igjen! Da er vi vips godt ut i januar og jeg kjenner litt på at jeg vel burde lage et innlegg snart for å forhindre at bloggen min dør på trist og ulykksalig vis. Hvordan jeg klarte å lage et innlegg om dagen før er for meg et spørsmål det er klin umulig å besvare, men at blogging er et skikkelig overskuddsfenomen - det kan jeg bekrefte med en gang! Dessuten føler jeg vel litt at jeg har vist frem det meste i huset etter 2 år med blogging. Men så kom jeg på kjøkkenet! Ah, kjøkkenet har jeg jo nesten ikke vist frem! (Nå synes jeg forøvrig plutselig at ordet kjøkken er et ordentlig rart navn. Kjjjjøkken! Høres jo helt perverst ut. Og jeg som skal vise det frem og all ting. Bekymret!)

Kanskje ikke så rart jeg ikke har vist frem kjøkkenet vårt før egentlig. Det et hvitt, ganske så vanlig, helt ok og kunne fint vært enda større og hatt en enorm kjøkkenøy i midten hvis jeg kunne valgt helt selv. Men det kunne jeg ikke, så derfor har jeg valgt å fokusere på litt detaljer isteden som gjør kjøkkenet til vårt. Stikkord for hva jeg liker akkurat nå: Detaljer i sort og hvitt, prints, tavler, rene linjer, åpne løsninger og personlige duppeditter som gjør at ting ikke blir for sterilt.

På veggen inn til kjøkkenet henger to av yndlingsbildene mine tatt av den fantastiske fotografen Gregory Colbert. Bildene viser samspillet som kan oppstå mellom mennesker og dyr og er verken fotomanipulert eller bearbeidet i photoshop (Se fler av hans bilder Her). Bildene venter på riktige rammer, men siden jeg ikke er særlig tålmodig anlagt har jeg smokket dem opp på veggen i påvente av bedre tider.

Litt organisert rot er bare fint, og så lenge ting står samlet, og aller helst oppi små kasser eller lignende, synes jeg det bare er koselig med litt ting på kjøkkenbenken. Burk nr. 2 rommer min gode hjemmelagde granola som er nydelig sammen med vaniljeyoghurt. Oppskriften finner du Her.

Musikk er viktig når man kokkelerer..

På kjøkkenbenken står også en av julens mest populære gaver. Kaffe er noe jeg vanligvis bare drikker på kaffebarer, og det har vel nesten aldri skjedd at jeg har brygget meg en kaffekopp hjemme alene. Men det var før denne kom i hus. Nå koser jeg meg med en nydelig kopp kaffe hver eneste kveld..

.. enten en espresso i en av de fine små, emaljerte espressokoppene jeg arvet etter oldeforeldrene mine.

..eller en deilig Cappuchino med, I must say, imponerende melkeskum til hjemmemaskin å være. Basis for begge deler er uansett kapslene med Decaffeinato Intenso. Perfekt for meg som er gravid, og perfekt for de som liker å kose seg med en kopp kaffe om kvelden og som allikevel er kravstore nok til å i tillegg ønske å sove om natten.

Og så selvfølgelig - enkelte element skal det jo godt la seg gjøre å ikke finne på et bloggkjøkken: Bokstaver, tavler og bilder festet med Washi tape er ikke akkurat banebrytende lenger, men fint likevel. Kalenderen som henger på tavlen er jeg blitt ganske avhengig av da den både er fin og samtidig holder styr på familiens aktiviteter hele uken. Det er fineste Fru Fly som har laget kalenderen, og du kan lese mer om den og laste den ned Her.

Helt til slutt, kjøkkenets aller fineste detaljer. Om Washi tape er mote og ikke personlig detalj, er iallefall motivene på bildene det. Og gladere kan man ikke bli enn å stadig kikke bort på verdens fineste Lille w og lillesøster in the making.

Det var det! Nå skal det jobbes litt til før undertegnede skal ned på Gevir og bli hårfin. Hverdagsluksus er aldri å forakte:)

Ha en herlig uke!

Klem A