Osl♥

Noen dager har man bare ikke ord.

Jeg tenkte over hvor glad jeg er i byen min da jeg tuslet gjennom dens gater i dag. Jeg jublet da jeg fant drømmeskoene mine på salg på den lille runden min, jeg koste meg da jeg satt meg ned og nøt en kaffe på en av byens mange kaffebarer, jeg sendte en venninne som jobber i VG en varm tanke da jeg passerte bygget der hun jobber, og jeg irriterte meg grenseløst over en treg syklist som syklet midt i veien foran meg da jeg passerte regjeringsbygget. Enkle tanker fra en som er vant til at verden er god. 15 sekunder senere traff lufttrykket bilen min før smellet dundret øredøvende, og Oslo ble forandret for alltid.
Jeg kunne kjøre videre. Så mange andre mennesker fikk ikke den muligheten.. Vår jobb er å sørge for at de ikke døde forgjeves. Jeg vet bare ikke hvordan enda..

Oslo - Du er liten til å være så stor

Missoni og mer ferie

Jeg har siklet på Missonis puter lenge nå, og siden jeg har flottet meg litt i sommer tenkte jeg at det bare var på sin plass at stuen fikk flotte seg litt den og. Herlige lille fargeklatt!

Ellers fortsetter ferien sin glade gang. Det er lovet mye regn fremover, men det gjør ikke noe. Jeg synes denne sommeren har vært fantastisk så langt, så noen innekvelder med stearinlys og film er ikke å forakte det heller.

Selv om det  å fortsette å sitte med bena diglende fra bryggen frister litt..

..eller å gå på oppdagelsesferd på nye steder.

Men solen må jo titte frem til slutt, noe annet ville overraske meg betraktelig!

Jeg har forøvrig kjøpt meg verdens fineste og svaleste kjole fra H&M i dag til 349 kroner. Jeg elsker H&M!

Fredag! Wee! Etter en hvit sunnhetsuke er det lov med rødvin og litt kos i dag. Kjenner jeg elsker fredager også. Og M og William. Og familien min. Og de fine vennene mine. Og sommeren. Og is! Ah, godt å være litt høy på livet en gang i blant:)

Ha en fin helg!

Paradis

Det finnes mange slags paradis. For de fleste dukker kanskje en hvit strand på en sydhavsøy opp i minnet når man hører ordet. Du vet en slik strand der palmene bøyer seg mot havet og der eneste bekymring er å være så maks uheldig å skulle få en kokosnøtt i hodet.

For meg er paradis den svensk-norske skjærgården. Det er å putre rundt med båten og å legge til på en ensom liten strand. Noen finere enn andre. Sist uke fant vi den fineste av dem alle. En liten, kritthvit og finkornet strand på en øy i skjærgården utenfor Grebbbestad i Sverige der svigerfar har sommerhus. Vi spiste reker og drakk hvitvin sammen med gode venner. Vi slo hjul i sanden, tok hundrevis av bilder, gikk tur på klippene, kysset, lo, badet til vi så ut som rosiner og nøt hvert eneste minutt. Ting jeg tipper det er helt typisk å gjøre når man finner sitt paradis..

Glade:)

Sommeren kan få vare så lenge den bare vil!

Ny kjærlighet..

Tuslet rundt i byen etter jobb i går på jakt etter Lynet Mcqueen effekter til Lille ws bursdag i morgen, og kom hjem med denne (*slår kolbøtte*).

Jeg føler at det er noe overfladisk å dø bittelitt av shoppinglykke, men samtidig er denne så fortjent så fortjent. Denne er for å ha jobbet så hardt denne våren at jeg ikke en gang har hatt tid til å blogge noe særlig!! (bare for å sette ting i perspektiv).

Den er så fiiin! Her henger den i blått på vakreste Hanneli.

Sommeren kom forøvrig tilbake til Oslo denne uken, og jeg har sittet limt fast i sofakroken på terrassen de siste kveldene fordypet i bøkene mine. Elsker å tenne lys, å pakke meg inn i det myke teppet mitt og å forsvinne inn i en god bok. Sist ut var Drømmehjerte som anbefales på det varmeste. Nå avreagerer jeg og koser meg stort med Summer and the City. Herlige sommer:)



I kveld skal det bakes. Lille ws første DBS står i boden med en kjempesløyfe på og vimplene er er hengt opp. Vi nærmer oss med andre ord klare for 3 årsdag. Lille w har telt ned i over tre måneder og er nesten kvalm fordi han gleder seg sånn i dag:)

God torsdag!

Malmø?

Jeg kjenner det er liiike før jeg gjør Malmö-borger av meg. Leiligheten til Nina Persson fra the Cardigans ligger nemlig ute til salg nå og vi snakker 173 m2 med perfeksjon. Malmø..Hmmm. Litt lang vei til jobb kanskje, men dog..

 Klarte ikke å velge bort noen bilder for jeg ble forelsket i alle. Annonsen finner du her:)

God tirsdag! Min er fin på tross av litt trøtte øyne dag. Jeg hadde finfint besøk av studievenninnene mine i går, og vi koste oss med hjemmebakt loff, ferske reker, god aioli og enda bedre Chablis. Litt dårlig vær - veldig god stemning. En good mandag:)

Ha en fin dag!

:ferie

Ferie for en liten gutt er å kunne bade i timevis i det store bassenget og få hoppe så mange ganger man vil ned i tålmodige armer..

Ferie er å få lov til å løpe innom hver eneste lekeplass man møter på sin vei..

.. og å møte nye eksotiske venner.

Ferie for mor er å sitte nydusjet etter en lang dag på stranden og se solen forsvinne ned i havet ..

Ferie er å nyte provisorisk innpakket serrano, manchego og hvitløksfylte oliven fra den lille butikken på hjørnet ..

..og å kjenne varmen fra en liten en på fanget.

Ferie er lange frokoster og lange kvelder med en bok i fanget på den herlige terrassen vår..

.. Og å vente på månen og nyte hvordan kveldslyset skaper magi langs klippene på kvelden..

Ferie er å kjenne en lubben arm rundt halsen mens gleden over å være tilbake i fantastiske lille Mijas gjør deg varm i magen og brystet.

..å kjøre hest og kjerre mellom hvitkalkede vegger..

..og å løpe så fort man kan nedover de trange gatene.

Jeg elsker ferier!

Og å komme hjem igjen.. :)

Chic lit

Suser bare innom for å ønske god forsommer før jeg retter snuten mot Marbella imorgen tidlig.

Etter å ha snufset meg gjennom triste men fantastiske Drageløperen og Tusen strålende soler. er det tid for Chic lit i ferien. Jeg gleder meg til ... absolutt alt de neste ukene:)

Håper solen vil skinne på oss begge i dagene fremover!

Klem A

Fredag

Det er sjeldent jeg blogger husfasade da vi vårt lille hus verken er stort, prangende eller særlig interessant. Fra den lille skogskollen ovenfor huset ser det nærmest ut som om rødhette skulle bo der, men jeg liker det, og jeg er nærmest euforisk over at man kan åpne porten i gjerdet (som snart skal bli hvitt - jeg skal bare først) og komme rett ut i naturen.
Ikke fordi jeg er et sosialt utskudd som ikke tåler å være sammen med andre - jeg har opptil flere venner må jeg få legge til - men det er det noe med det å ha en liten uteverden helt og uforstyrret for seg selv der man kan tusle rundt i bikini uten å gi naboene et peep show. Og på terrassen og i den knøttlille hagen vår - der har vi en liten bit natur som er bare vår (for ikke å snakke om en sklie som trolig har Norgesrekord i å være orange!).

Litt av berget (eller fjellet som Lille w sier) som ligger ved tomten vår strekker seg ned i hagen. En del av hagen er derfor et naturlige blomster/steinbed som utrolig nok blomstrer i beste velgående på femte uken på tross av mine svært lite grønne fingre. Spør meg om en uke eller to så tenker jeg det er balanse i systemet igjen! Blomster blir suicidale hos meg. Slik er det bare..

Hva vil hun med dette innlegget egentlig, tenker kanskje du? Akkurat som om det lar seg skjule at jeg skriver dette innlegget ene og alene for å vise frem det nye rekkverket. Nevnte jeg at jeg har bygd det selv? :) Patetisk og prangende stolthet er helt på sin plass i min bok når man har utført slikt ypperlig snekkerarbeid.

Den nye sofaen på terrassen er for øvrig årets beste kjøp. Solen trenger ikke mer enn å sniktitte litt frem bak skyene før jeg ligger i et langstrakt og uhyre elegant svalestup mot yndlingsplassen inne i kroken. Det må sies at svalestupene har opptredd noe skjeldent i det siste. Dustevær!

Lille har forresten virkelig fått øynene opp for fiske for tiden. Barna fisket nemlig ned i trappegangen vår på 17. mai, og på mirakuløst vis dukket den ene lille godteposen etter den andre opp fra "fiskedammen". Jeg kjente derfor hjertet svulme litt ekstra da jeg på lørdag tuslet gjennom stuen og så at den lille optimisten min hadde funnet fiskestangen og igjen lagt ut på fisketur. *Det nappet jo for noen dager siden, så kanskje det napper igjen*. Han fikk fisk denne gangen også! Jeg er jo ikke en stein!

En uke igjen - så Marbella i de to neste! Snart er sommeren her! Hurra:)

Ha en fin helg!

When I am dead

Jeg jogger mye for tiden. Jeg jogger fordi det gjør meg glad og fordi det gir meg en herlig anledning til å bare la tankene fly og til å la lange arbeidsdager ristes ut av hode og kropp. Jeg jogger langs skogsstier som lukter våt jord, og jeg jogger langs grønne åkre med spirende blomster i grøftekantene og nysgjerrige hester bak innhengningene. Men enda viktigere - jeg jogger på veier som mamma har gått smilende på, som hun har syklet på eller som hun jogget på hun også. Så jeg tenker på henne. Alltid. Men aller mest når luften er ekstra frisk, når fargene er sterkest, eller når solen titter frem bak skyene. Da jogger jeg med mamma.

Etter noen kilometer jogger jeg forbi kirkegården der mamma ligger gravlagt. Jeg lurer alltid på om jeg skal jogge innom. Men jeg gjør det sjeldent. Fordi det gjør meg så uendelig trist. Fordi jeg ikke føler at det er der mamma er. Fordi jeg ikke orker tanken på å jogge videre og etterlate henne der. Jeg vil jo så mye heller ha henne med meg hele tiden.

Og så fant jeg denne:

DO NOT STAND ON MY GRAVE AND WEEP.
I AM NOT THERE, I DO NOT SLEEP.
I AM THE THOUSAND WINDS THAT BLOW,
I AM THE DIAMOND GLINTS ON SNOW.
I AM THE SUNLIGHT ON RIPENED GRAIN,
I AM THE GENTLE AUTUMN`S RAIN.
WHEN YOU AWAKEN IN THE MORNING`S HUSH,
I AM THE SWIFT UPLIFTING RUSH
OF QUIET BIRDS IN CIRCLED FLIGHT.
I AM THE STARS THAT SHINE AT NIGHT.
DO NOT STAND AT MY GRAVE AND CRY,
I AM NOT THERE, I DID NOT DIE.

Christina Rossetti

Snart 2 år siden nå. Som jeg savner deg!

Terrassemøbler i hus

Status: Tidenes fineste vårvær (jeg har begynt å få litt brune ben, jeg tuller ikke), tidenes største gruppe unisont glade nordmenn (elsker når vi tiner samtidig med snøen), tidens dårligste blogging (kjenner det er viktigere å nyte bonussommeren enn å skrive om den), og tidenes største brekningsfornemmelser når jeg hører ordet maling. Grøss. Rekkverk. Brrrr. Selv ordet kost får meg til å måtte svelge tappert unna.

Jeg er lei av å pusse opp terrasse!

Men det blir fint! Her er en liten preview:)

I'll be back. Når solen forsvinner:)

Ha en fin kveld!

Klem A