Paradis

Det finnes mange slags paradis. For de fleste dukker kanskje en hvit strand på en sydhavsøy opp i minnet når man hører ordet. Du vet en slik strand der palmene bøyer seg mot havet og der eneste bekymring er å være så maks uheldig å skulle få en kokosnøtt i hodet.

For meg er paradis den svensk-norske skjærgården. Det er å putre rundt med båten og å legge til på en ensom liten strand. Noen finere enn andre. Sist uke fant vi den fineste av dem alle. En liten, kritthvit og finkornet strand på en øy i skjærgården utenfor Grebbbestad i Sverige der svigerfar har sommerhus. Vi spiste reker og drakk hvitvin sammen med gode venner. Vi slo hjul i sanden, tok hundrevis av bilder, gikk tur på klippene, kysset, lo, badet til vi så ut som rosiner og nøt hvert eneste minutt. Ting jeg tipper det er helt typisk å gjøre når man finner sitt paradis..

Glade:)

Sommeren kan få vare så lenge den bare vil!