Tulum

Foreløpig må jeg si jeg ligger litt dårlig an i diskusjonen om et stoort og vakkert kjøkken kan veie opp for litt dårlig parkering, litt små soverom og litt liten stue (jeg har ikke gitt opp - synes fortsatt kjøkkenet balanserer det hele hårfint:). Velger derfor å prøve å tenke litt mindre på leiligheter frem til visningen kan gi oss sannheten på om dette kan være vårt nye hjem, og drømmer meg isteden frem til sommer, og tilbake til verdens aller aller vakreste sted, Tulum.

Tulum ligger ca midt på Yucatan-halvøya, og langs den karibiske kysten til Mexico. Og her, midt i paradis, tilbrakte M og jeg deler av bryllupsreisen vår.

Yucatan er vel mest kjent for turistbyene Cancun, Playa del Carmen og cruise-øya Conzumel. Vår reise gikk i utgangspunktet til Playa del carmen, der vi bodde på et fantastisk hotell med utsikt over det turkise havet fra leiligheten, med solsenger og barer midt i de enorme bassengene, med softis-maskiner på stranden, og med så mye gratis mat og Coronas og Mojitos vår gane måtte begjære. Allikevel var det ikke før vi pakket sekken og satt oss på lokalbussen i retning Tulum, at vi fant det virkelige paradiset.

Diamante K ligger tilbaketrukket og for seg selv, langs de endeløse og kritthvite strendene i Tulum, milevis unna arrangerte dansekurs, spanskkurs, kveldsunderholdning og kravstore turister. Her regjerte stillheten, vi leste bøker, gikk hånd i hånd langs strendene, og kikket på de fantastiske Maya-ruinene i nærheten. Vi dykket langs korallrev og i de mange underjordiske grottene under Yucatan-halvøya, vi svømte med delfiner, og vi lå i en av de mange hengekøyene og kikket på stjernene og følte oss heldige. En reise hit anbefales på det sterkeste hvis man søker etter det uberørte paradis, og ikke ønsker å følge de sterkeste turiststrømmene (M og jeg rømte til Tulum etter å ha vært på arrangert tur til Chichen Itza, der vi gikk stuet sammen etter en mann som ropte 'Follow the red flag - the RED flag!' Vanskelig å holde på 'o store oppdager'-følelsen da. Følte oss mest sau:)

Drømmen om en eplehage la i går ut en link til en artikkel om de usynlige i samfunnet. Historien er trist og tankevekkende, men skrevet med en ufattelig vakker penn. Jeg tar  "Vær trofast mot det beste i deg selv" med meg videre, og kjenner meg litt ekstra glad for at jeg har så mange fine mennesker rundt meg. Artikkelen finnes her hvis du har tid og lyst til å lese den.

Ønsker deg en nydelig torsdag!