Kjærlighet

For et mirakel det er å få barn! I dag sitter to av mine aller beste venninner og feirer hvert sitt lille mirakel; en vakker liten jente som kom til verden i natt, og en nydelig liten gutt som har feiret sin aller første bursdag i dag, med krone på hodet og lys på vaffelen:) Jeg er så stolt av de begge, så glad for all gleden de har foran seg, og for all kjærlighet og opplevelser som venter dem.

Jeg tror ikke man helt kan skjønne hvor sterkt det føles å møte sitt eget lille barn for første gang, før man opplever det selv. Denne teksten som vi trykket på takkekortene vi sendte ut etter dåpen til lille w, forklarer det dog litt på vei:

Dear little one

We never dreamed you'd be so beautiful...

In all of the times we tried to imagine

every last detail of who you would be,

through all of the nights we spent quietly thinking

of how we would feel

when we first looked at you,

we patiently waited

and silently wondered.

We hoped and we prayed

and we tried to imagine...

but we never dreamed you'd be so beautiful.

Lille w sto fortsatt våken i sengen sin da jeg kom hjem i sted, og det føltes så godt å få kjenne den lille kroppen hans mot min, å få kjenne pusten hans mot nakken min, og få muligheten til å få synge og vugge han i søvn igjen.

Gøy å være på tur, men det er helt klart her jeg hører hjemme:)

(Dagens bilde føltes veeeldig personlig å legge ut, og jeg er ikke helt sikker på om det får lov til å bli, men jeg liker det så godt og det passet til teksten:) M tok bildet en tidlig morgen for noen uker siden, av lille w og meg som lå tett omslynget og sov tungt. Bildet kommer nok til å bli godt å ha når mamma plutselig ikke er viktigst i verden lenger, og klemmene ikke kommer like ofte som før. Da skal jeg ta frem bildet, og huske på disse deilige øyeblikkene, med stor lykke, og sikkert en liten bevrende leppe i ny og ne:)