Crush

Noen ganger finner jeg blogger som bare gjør meg glad. Disse bloggene inneholder som regel vakre bilder av natur, interiør eller mote, nydelige hverdagsskildringer og inspirerende tips.

 "Og jeg bare" passer ikke til noen av beskrivelsene over. Bloggen har få bilder, har korte konsise innlegg, og er skrevet på et språk så direkte, at de mest fintfølende av oss helt sikkert ville satt kaffen i halsen under lesningen.
Jeg elsker den! Den får meg til å humre - til å bli glad.

Nå fant jeg akkurat ut at bloggen er skrevet av en jeg kjenner litt. Det gjør meg ekstra glad, og jeg får lyst til å rase ned på jobben hennes å gi henne en klem. Men jeg kommer ikke til å gjøre det - for jeg tenker at det hadde vært en litt rar ting å gjøre. Jeg kjenner henne ikke så godt.

Jeg tenker at jeg burde bli flinkere til å gjøre rare ting.. hun hadde sikkert blitt glad.

Jeg liker så godt dette innlegget:

True colors
Mannen jeg elsker har synestesi. Når han leser, har ordene farger. Som regel tenker jeg ikke på det. Jeg skriver ord, svart på hvitt,
og glemmer at han leser en regnbue.

Hvilken farge har navnet mitt? Jeg var nyforelsket da jeg spurte,
jeg håpet på fine farger. Guloransje, sa han. Det hørtes varmt ut. Jeg ble glad.

Nå er det juni, men kaldt. Hvilken farge har sommer, spør jeg.
Det er grønt hvis jeg hører eller sier det, sier han. Leser jeg ordet er det svart. Han forklarer, S og O er så mørke, fargene på de første bokstavene dominerer, de tar over hele ordet. Det er vanskelig å snu når starten er mørk.

Hvilken farge har elske, spør jeg. Han sier det er gulaktig.
Som navnet mitt.

 "Og jeg bare"

Fint! :)