Vinter

Det blir en del mobilbilder på bloggen for tiden, noe som kanskje ikke er veldig estetisk, men det får ikke hjelpe. Jeg befant meg nemlig plutselig i en yrende ski/sol-glede-situasjon i går, og i frykt for at jeg ikke ville huske hvor deilig det var å stå der midt i skiløypa med solen stekende i ansiktet, lurte jeg opp BlackBerry'n og knipset løs som en villmann ruset på sol og med mobilen som eneste våpen.

Huset vi kjøpte i sommer ligger helt på grensen til marka, og med kjempevær og skiløyper som nærmest starter utenfor husveggen, kunne vi ikke la sjansen til å la denne helgen gå fra oss uten å gi Northug litt betimelig konkurranse. På lørdag gikk vi derfor tur alle tre. To store og en bitteliten som helst tusler avgårde på skiene sine som om de skulle vært sko og med armene stående rett ut. Vi møtte en god del smil på veien..:)

Det ble ny tur på meg i går, i litt bedre tempo denne gangen. Herlig restitusjon etter noen særdeles hyggelige timer med jentene, sushi og mange champagneglass kvelden før.  Etter å ha gått en times tid kom jeg til en lang slette der solen var mitt eneste selskap. Jeg stoppet opp, lukket øynene og kjente plutselig en enorm lykkefølelse. Det var kanskje solen, jeg vet ikke. Det er jo ingen hemmelighet at jeg liker sol! Eller kanskje det var stillheten, det å bare høre egen pust og noen få glade stemmer i det fjerne. Sannsynligvis var det kombinasjonen av alt. Den hvite snøen, den friske luften, det å kjenne hjertet dunke i brystet etter en lang oppoverbakke, og det å stoppe opp på toppen og la hver solstråle omfange seg. Å kjenne at man lever. Å kjenne at det snart er vår. Og å kjenne at begge deler gjør meg skikkelig glad:)

Våren kan vente litt til. Vinteren kan jammen være herlig den og:)