Det er ikke alltid lett å være kjøkkensjef med den naturlige målsetning å daglig skape kulinariske sensasjoner (Toro), når den virkelige sjefen på kjøkkenet på litt under metern vil sitte på benken, vil se, vil røre og vil stort sett prøve alt mulig for å forstyrre matkunstneren (meg).
Bestefar ble redningen! Den minste kjøkkensjefen fikk nemlig sin egen lille kjøkkenkrok til jul og har ivrig kokkelert på sin egen komfyr siden. Knert steker pølser, egg og bacon og en pannekake i ny og ne, og mor kikker stolt ned og aner at evnen til å kreere spiselige høydepunkter kan ha gått i arv allerede til første ledd i arverekken.
Det er vel ingen overraskelse kanskje at listen for hva som er et spiselig høydepunkt ligger historisk lavt i vårt hus. Men jeg liker lave lister noen ganger jeg. Hvorfor være middelmådig på kjøkkenet, når man likegodt kan være kulinarisk vidunder på laaavt nivå?
He he, så artig. Må si meg enig med deg, en del halvfabrikata her og. Skylder på en hektisk hverdag. Og vår lille på knappe meteren har også sitt å si når det lages mat. Koselig til tider, til andre tider litt forstyrrende. Mange kokker, mye søl... Ha en fin dag. Kanskje jeg får pakke i posten i dag, wiii!
SvarSlettHe he, du er nå søt.♥
SvarSlettMinien min fikk prikk likt kjøkken til jul og det er ikke på noen som helst måte noen suksess. panner, tøymat og trekaker kastes veggimellom og mor rydder det pent på plass. Ja, det er litt viktig at det skal se bra ut når den står mitt på kjøkkenet...
Klem fra meg