torsdag 12. august 2010

Lave forventninger

Jeg må jo være noe sånt som den aller siste kvinnen i Norge som enda ikke har hatt muligheten til å se hvordan det står til med våre fire kjære venninner fra Manhatten, som vi har fulgt gjennom tykt og tynt i 12 lange år, 6 sesonger med serie, og 2 filmer. I går dukket derimot muligheten opp, og jeg grep den ikke uventet grådig (jeg fikk tilgang til VIP-billetter til Norge-Frankrike kampen, sendte resolutt M og kompisene dit, slang lille w i seng, fylte opp rødvinsglasset, og stupte et svalestup ned i sofaen som ville fått øynene til Norges stupeelite til å bli store og våte (..!)


Og alt dette på tross av at mine forventninger til filmen var laaaaave. Jeg elsker hver eneste en av de 94 serie-episodene som jeg vokter med mitt liv der de ligger oppi den lille rosa skoboksen sin, og mine forventninger til den første filmen var følgelig også skyhøye. Jeg ble litt skuffet. Sjarmen var borte, klærne var ikke like magiske og Carrie var blitt ganske bitchy. Men aller viktigst; Selv om filmen tok for seg store, tunge problemer synes jeg den allikevel endte opp ganske overfladisk. Serien derimot handlet riktignok om desingersko og sex, men den hadde alltid en god porsjon livsvisdom i bunn. For all del, jeg koste meg og lo så jeg trillet, men forventningene var ganske enkelt litt for høye..


Moralen må vel være at lave forventninger kan være ganske så flotte greier noen ganger. For jeg hygget meg stort i går. Riktignok var en del kommentarer litt kleine, Samantha var kanskje litt vel svett, og det ble litt vel mye Abu Dhabi Doo, men det gjorde liksom ingen ting. Det var deilig å henge litt med jentene igjen. Og Mr. Big var kjekk. Og Aiden var kjekkere. Og jeg koste meg. Som jeg koste meg:)


Kos deg du og:)

5 kommentarer:

  1. Hihihihi, da må jeg melde meg på i den klubben.. for jeg har heller ikke sett den! Men den må sees ja, lave forventninger eller ikke!

    Ha en fin en.. :)

    SvarSlett
  2. Jeg hadde lave forventninger og jeg koste meg!!
    Ha en fin dag♥

    Klem T

    SvarSlett
  3. Huff og huff...jeg har ikke fått med meg noen av filmene ennu...det må det gjøres noe med:)
    Nyt dagen
    eddaKlemmer

    SvarSlett
  4. Herlig innlegg fra deg, kunne ikke vært mer enig. Koste meg med filmen jeg også, men ingenting kan sammenliknes med serien, som jeg forøvrig har begynt å se for tusende gang.

    Liker den nye headeren din;-)

    SvarSlett
  5. Ser på serien på tv3 kvart år... No er ho saman med russeren igjen... ;) Synes filmen på kino var heilt OK, og kjem til å sjå han igjen på DVD. Må liksom summe meg litt, og ha rette feelingen. Ingen ting slår likevel siste episode i serien. Eg grin kvar gong. Synes det er så trist at det heile er over... Trass i at det har kome to filmar etterpå! Yndlingsscena mi er når C mister utover diamantane i lobbyen, og Mr.Big oppdagar henne... så når han skal opp og banke russeren, og begge to tryner i hotellgangen, og ler så hjertelig...

    Det er best å avslutte denne kommentaren, før alle avslører meg som hopelessly in love with Sex & The City... ;)))

    Ha ein fin fin kveld!
    Klem Elin :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar hos meg:)