Dymo

Noen ganger blir man veldig glad av ganske lite. Som at en anonym legger igjen en hyggelig kommentar om at hun er glad for at jeg blogger igjen. Da blir jeg og glad! Så tusen takk Ingrid, nå vet jeg at du er en av de som får telleren min til å hoppe oppover på mystisk vis selv etter en lang ferie, og det er hyggelig:)

(Jeg blir selvfølgelig like glad for hilsenene fra kjære bloggvenninner, men dere har jeg jo mulighet til å takke direkte på bloggene deres:)

Noen ganger føler jeg at jeg kanskje burde skrive om noe mer viktig enn om interiør og sko og dymo siden det tross alt finnes noen som leser det jeg skriver. Men så ønsker jeg jo også at bloggen min skal være et lite pusterom der jeg kan velte meg i småting som interesserer meg og glemme verden rundt et lite øyeblikk. Derfor skriver jeg altså om dymo i dag. Av alle små uvesentligheter er det nemlig dymo som opptar meg aller mest i dag.

Jeg kjøpte en dymotang for en liten stund siden for å merke kurvene i entreen, slik at medlemmene av vår lille familie skulle få hver sin lille kurv og dermed unngå fare for at familiær kurv-krig (man kan aldri være for forsiktig). Synes i all beskjedenhet at det ble ganske fint..:)

Endelig nærmer også entreen seg ferdig. Herlig å kunne skrive 'check' bak nok et rom:)

Nå venter armkrok! Jeg leste en artikkel her om dagen om at blogging fort kunne bli den store skilsmisseårsaken fremover, og siden jeg er fast bestemt på å leve lykkelig gift i alle mine dager, har jeg tent nesten alle sterarinlysene jeg har og skrur straks av pc'en for kvelden. Man kan som sagt aldri være for forsiktig:)

Ha en herlig fredag!!

❤