I all enkelhet

I et svakt øyeblikk undret jeg meg over om det bare er meg som får supercravings etter noe søtt når jeg har spist noe salt, eller som får lyst til å gnage på et fenalår etter å spist for mye sukker, men ved nærmere ettertanke tror jeg jeg glir fint inn i mengden. Vi tobente er vel ganske enkelt bygget slik at det er deilig med litt kontraster og godt med nye impulser, og det ser vi ïkke minst i interiør-trendene.

Det er jo ikke mer enn noen få år siden nesten alle skulle være shabby-chic mener jeg. Også jeg. Jeg hadde lysekroner i alle rom, kappelaken på sengen, rokokko-stol i hjørnet, vaser og lysestaker i fattigmannsølv på hver en hylle, hvitt var dominerende, og bildene og veggordene romantiske.

Nå har det hvite fått svarte kontraster, den romantiske sengen er byttet ut med en stram nykommer, vasene er stripete, lampene enkle og stilrene, porselenet er byttet ut med betong og tre, og rokokko-stolen har måttet vike plass for en Eames i fineste plastikk. Bildene trenger ikke lenger rammer men festes rett på veggen med litt tape, og et enkelt 5-tall kan glede selv den kravstore.

 

.. eller en glad strek.

 

 

Mon tro hva jeg kommer til å overbevises om at er fint neste gang? #Trorjegharminegenunikestilmenmånokinnnseatjegersværtpåvirkbar

 

5-tall fra svenske 'And I Love You She Said' og Streken inspirt av fineste Nordic Leaves

 

 

16 days in heaven

Sitter og nipper til det siste rødvinsglasset før årets beste ferie vemodig nok må se seg avsluttet om en liten time eller to. Må bare hale ut siste lille ferierest ørlite til, og tillater med derfor en aldri så liten ferieoppsummering basert på halvdårlige Insta-bilder men med den gode følelsen i magen. Tilgi meg.

Årets ferie ble som så mange ganger tidligere tilbrakt i Marbella-traktene helt på sydspissen av Spania. Og som vanlig ble jeg hodestups forelsket. Jeg ble forelsket i solnedgangene som skaper magi og som gir deg ro langt langt der inne et sted..

.. og i de fantastiske strendene i El Rosario-området der vi bodde i et hus på stranden den første uken.

Jeg ble forelsket i livsnyter-følelsen jeg fikk da jeg drakk morgenkaffen med bena dinglende i bassenget..

..og i det å spise middag i solnedgangen på en av de mange restaurantene som ligger langs stranden med lillemor sovende i vognen ved siden av.

Jeg ble hodestup forelsket i huset vi bodde i den siste uken av oppholdet, i vakre lille Mijas..

..som var så flott at det i grunn fortjener å bli vist fra alle vinkler. Som fra denne inn mot baren og utekjøkkenet ved bassenget hvor vi tilbrakte dagene..

..eller fra denne vinkelen som viser litt av den fantastiske utsikten fra huset over fjellene og byen og havet langt der nede...

..eller av sydfasaden som var fullstendig dekket av blomster og som fikk meg til å måtte klype meg litt i armen for å tro at det virkelig var her vi skulle bo.

Men det var det, så da var det bare å ta frem bikini og boken og sole seg og bade og høre på sirissenes sang mens man formelig kjente at batteriene ble ladet.

..og å trekke opp på den store terrassen om ettermiddagen og spise sene middager med solbrent hud..

..og å avkjøle den med et bad i det store bassenget.

Fin ferie altså! Som alikevel ble avsluttet noen dager før den opprinnelige planen. Fordi min kjære kjære Silia giftet seg med mannen i sitt liv. Da kan man ikke være i Spania. Da må man være på Ekeberg-restauranten og nyte omgivelsene og menneskene og le av talene og gråte av talene og kjenne seg litt beruset av livet og kjærligheten og muligens litt av vin også..

Høyt over byen i natt.

Men lander igjen i morgen. Tror jeg. Da er det mandag og barnehage og jobb og sunn mat igjen, og ikke mere vin og endeløse biter med toblerone. Kanskje like greit. Men jammen har det vært godt å sveve litt :)

Maries dåp

Bena ligger høyt, det er kakesmuler i hvert hjørne og jeg er stappmett og litt kvalm. Det har med andre ord vært dåp i huset. Roosa dåp.

Jeg har riktignok visst at jeg var en jente en stund nå, men at det å få en datter skulle bringe frem denne småtussete pompom-versjonen av meg selv kom faktisk litt overraskende også på meg.

Men slik er nå en gang ståa, så når det nå var duket til dåp var det i grunn bare å slippe løs monsteret med saks og silkepapir og trylle om stuen til rosa dåpslokale med høy bløtkakefaktor. At Marie ikke klarer å skille mellom farger enda og nok gir døyten i hvordan stuen så ut denne dagen får bare være. Jeg koste meg nok for oss begge, og kanskje synes hun det en gang er litt hyggelig at jeg laget en pompom eller to hver eneste kveld i to uker før dåpen hennes.

Finfin dåp var det. Og nå er det litt deilig at den er over.

Nå lurer jeg bare på hva i all verden jeg skal gjøre med 20 pompomer:)

Venninner

Noen ganger spør folk om jeg har sluttet å blogge. Og jeg er jammen ikke sikker. Det er jo ikke slik at jeg har planlagt en sober bloggavslutning eller noe slikt, heller det motsatte. I denne permisjonen skulle jeg jo blogge så det sprutet, og daglig komme med nye fantastiske innlegg krydret med bilder av skyhøy kvalitet, hakeslippende inspirasjon og spennede løsninger man bare trodde fantes i de vakreste drømmene (!).

Men akk, planen ser vel mildest talt ut til å drukne i sin egen svulstighet. For hva er det denne permisjonen brukes til, rent bortsett fra å stirre forelsket inn i øynene til datteren min, lage teite grimaser, snakke babyspråk dagen lang og klappe høyt i hendene når bleien er full? Vel, den brukes på venninner.

 

Den brukes på venninner jeg har kjent hele livet, på venninner jeg møtte i min spede ungdom, på venninner jeg først møtte på høyskolen og på venninner jeg akkurat har møtt. Alle unike og alle veldig forskjellige. Bortsett fra på et område. Jeg liker de alle sammen så himla godt. Svupp inn i hjertet mitt alle sammen.

I dag har jeg hatt lunsjbesøk av de fine jentene jeg vokste opp med. Jenter jeg har kjent siden jeg hadde grorudpalme og hvit ryggsekk i skai. Jentene som skrev de første linjene i Pusur-dagboken min, som var forelsket i den samme gutten som meg uten at det gjorde noe fordi jeg jo var forelsket i to til, og jenter jeg mistet kontakten med i flere år før vi plutselig fant tilbake til hverandre og begynte å møtes hyppig igjen.

Så jeg kokkelerte og bakte..

.. og jeg fikk finfine vertinnegaver.

..og jeg kooste meg. Du vet slike dager som bare er fine.

 

I morgen venter en ny dag. Og nye venninner. Helt nye denne gangen. Så nye at jeg nesten ikke kjenner de enda. Men jeg liker de. Godt. Og vips går det enda et par dager før jeg blogger igjen. Men jeg har ikke sluttet helt enda. Tror jeg:)

 

Fin kveld!

 

Last day of summer

Jammen move'de ikke summer'n on likevel. Den kom tilbake! Og da kan man jo ikke blogge. Bare nyte.

Aller mest nøt jeg gårsdagen. Fineste sommerdagen i hele år synes jeg. Så vi fylte den med frokost i solen på terrassen, med lunsj hos gode venner, is i parken, trilling langs Akerselven, et langt bad på Bygdøy og avsluttet med sushi på stranden i solnedgangen.

Om jeg var høy på livet i går da jeg igjen satt på terrassen og koste meg med litt kald hvitvin mens jeg oppsummerte dagen? Jo, litt:)

I dag pøser det ned, og jeg blogger igjen. Og vet du, det er helt greit. Takk for bonusuken med sol. Høsten kan komme.

Summer moved on

Da er første del av årets sommerferie ubønnhørlig over (vi har fortsatt 2 uker i Marbella ventende på oss :). Men selv om vi ikke har reist så langt til nå denne sommeren har vi kost oss veldig likevel.

Først på hytta vår på fjellet der Marie var med på sin aller første topptur.

Stikkord; Frisk luft, fine turer, mange lekeplasser, badeland, litt regn, mye sol, sovende baby om kvelden og natten og dermed også god vin, iherdige Scrabble-slag med min kjære og 2 utleste bøker.

Fra fjellet bar ned på nytt ned til sjøen igjen..

.. hvor vi opplevde både piskende regnvær..

..og helt fantastiske sommerdager.

Og slikt må jo nytes, så når vi ikke lå langflate hele gjengen..

.. løp vi rundt i fornøyelsesparker og forelsket oss i overdimensjonerte kaniner (ihvertfall en av oss).  Og nevnte jeg forresten at både M og jeg ble trukket opp i toppen av tårnet man ser på bildet under og sluppet ned i 110 km i timen?? Og nevnte jeg at tårnet er 146 meter høyt over havet? Slikt kan rett og slett ikke forbli unevnt:) Tenk at man kan gå fra liiivredd med dødsangst til supertøffing med adrenalinkick på bare et minutt. Jeg eeeeelsker fornøyelsesparker.

Det er forøvrig bare å beklage at dagens motto er at kortkorte ferie-oppsummeringer og halvdårlige instagram-bilder er bedre enn 0 oppsummering og 0 bilder. Jeg kommer sterkere tilbake om litt:)

Fin kveld!

Om sommer og hybelkaniner

På sommeren skal man ikke bli overrasket hvis man finner en liten hybelkanin som har bosatt seg i et hjørne hjemme hos oss. Det høres kanskje litt trist ut å være hybelkanin, men neida, ikke i vårt hjem. Om sommeren er det nemlig rom for å ta med seg både nær og fjern hybelkaninslekt hjem til oss og virkelig hygge seg sammen. For en som elsker sol og varme er nemlig den norske sommeren alt for kort og dyrebar til å tilbringes inne med vaskekosten, så får heller hybelboerne ha fest hvis de vil..

I år er det gullende rent hjemme hos oss, og ikke en hybelkanin er i sikte..

.. jeg sier ikke mer..

:)

Sommeroppsummering og hylletips

Hei hei! Suser bare innom for å komme med et lite hylletips. Jeg har nemlig i lengre tid planlagt å gå til innkjøp av de fine hyllene fra Sebra til Lille ws rom. Men noen ganger lønner det seg å være født 5 minutter for sent. På Søstrene Grene snublet jeg nemlig over disse finfine hyllene som kostet en slikk og ingenting. Så da var det i grunn bare å ta en under hver arm og se litt rar ut på veien hjem.

Vi har forøvrig akkurat kommet hjem fra noen herlige dager på stugan. Værmeldingene var alt annet enn lystre før vi reiste, men jammen kom ikke solen på søndag og bestemte seg for å bli. Dermed ble det finfine turer både til vakre Fjällbacka..

.. og til like fine Grebbestad for å kjøpe dagens iskrem.

Og etter å badet mange ganger hver dag og neeesten lært å svømme av stupemannen ...

.. var det godt å bli tullet inn i badekåpen etterpå hos mamma og bare være liten gutt igjen.

Er det teit å føle seg litt altoppslukende fjortisforelsket i egen familie? Og i smilehullene på Maries hender? I så fall er jeg teit!

Med det tror jeg denne bloggen tar en kanskje ikke veldig velfortjent sommerferie (har jo ikke slitt meg ut i det siste akkurat). Men sommerferie blir det okke som. Så da er det vel bare å krysse fingrene for at en strålende sommer ligger foran både dine og mine føtter *kryyyysser litt ekstra hardt!!

God sommer!

Når det er lovet dustevær hele helgen..

..blir gleden desto større når skyene bryter opp fredag kveld og solen varmer oss resten av helgen.

I går satt vi ute til klokken var to på natten og skravlet som om det ikke var noen morgendag. Men den kom. Og vi brukte den til å sove lenge, feire Lille w, gå tur, kjøre fjernstyrt båt, spise kake, lese, vasse og plukke markjordbær. Jammen kom ikke juli i år også. Og vips så var jeg mamma til en 4-åring. Hjelp - ble han ikke akkurat født?

Om å sove godt

Aldri hadde den gamle sengen vår føltes så liten som da vi plutselig en natt lå fire stykker i den.  Da sengen i tillegg hadde sett sine bedre dager og M og jeg nærmest måtte tjore oss fast i hverandre for å ikke rulle ut på hver vår side, var det i grunn bare å begynne å navigere seg rundt i det som skulle vise seg å være en jungel av senger og madrasser. Etter å ha gått meg bort et par ganger og kvalifisert meg til verdensmesterskapet i googling, falt valget til slutt på en kontinentalseng fra Jensen. Nå er første natt tilbrakt i vidunderet som får det store soverommet vårt til å virke ganske så lilleputt, og jeg har aller mest lyst til å gi den en klem. Et gryende kjærlighetsforhold er helt klart i gjære!

Fin torsdag!

Det hjertet er fullt av..

..renner bloggen over med.

Lykken er å våkne opp ved siden av denne lille solstrålen hver morgen. Herlighet for en tid barselperioden er. Men den går så fort. Så jeg nyter hvert lille smil og hver lille pust inn i øret så intenst jeg kan.

*forelsket

Siden sist..

1. har jeg omsider byttet ut den fine BlackBerry'n min med en iPhone, 2. pyntet til 4-årsdag, 3. bakt, 4. og bakt litt til (stoltheten over sjørøverborgen min er forøvrig endeløs!), 5. hørt på Lana Del Ray i timevis, 6, 7 og 8. og koost meg med lykkebolla og storebror, venner og familie i enda flere timer.

 Instagram er gøy når man ikke har så mye tid til å blogge!

Nå kommer snart 10 barn med foreldre til fest. Alle  mann til kanonene!

Toss or keep?

Ny lampe er oppe, og vi har nå ifølge M en stor snøball i stuen. Som han tror han liker. Men som han sier "Den gamle ser grei ut, og den nye ser grei ut gakken min". Engasjementet er liksom ikke helt der! Så hva tror dere - toss or keep?

Lysekronen ...

..eller snøballen.

? :)

Prosjekt stue

Selv om det er en liten stund siden jeg har blogget interiør har jeg tusen prosjekter gående på en gang for tiden. Minst!

Prosjektet jeg gleder meg mest til er å bytte ut terrassedøren under med en dobbel dør som slipper inn mer lys og natur i stuen. Dette prosjektet burde selvfølgelig helst blitt utført i går spør du meg, men siden snekkeren enda ikke har tid tvinner jeg tommeltotter, prøver å overbevise meg selv om at det ikke er lurt å begynne å sage (eller gnage) på veggen selv, og setter i gang tusen andre prosjekt for å fortrenge den lille døren som etter at jeg fikk prosjektet på hjernen nå mest fortoner seg som et øøøørlite hull i veggen. M synes jeg er gal. Han aner selvfølgelig ikke hva han snakker om!

Et av prosjektene jeg har satt i gang er å kjøpe ny lampe over spisestuen. Jeg er fryktelig lei shabby chic stilen vi hadde i vår forrige leilighet og nå skal lysekronen bort. Ny lampe ligger i en diiger eske ved siden av meg akkurat nå. Hurra!! Måtte M komme fort hjem slik at den kommer opp i løpet av kvelden (burde vært oppe i går!)

Et annet prosjekt jeg er ferdig med er trappegangen vår som har stått stusselig tom i to år. Ikke særlig revolusjonerende å smokke opp en bildevegg kanskje, men du verden så mye bedre jeg liker trappegangen vår nå.

La familia:) Og yndlingsstedene mine i tilfeldig rekkefølge.

Ikke noe prosjekt i kosekroken. Syntes bare jeg måtte slenge med et bilde av den og, siden resten av stuen fikk blotte seg. Jo forresten - nytt teppe. Visste det var noe. Men hva slags teppe skal man velge. Gruble gruble (les fortrenge det lille hullet i veggen).

Fredag. Hurra! Rart hvordan fredagsfølelsen når deg selv om man har permisjon. Ooh, nå kom mannen hjem. Lurer på om han blir overrasket når han finner meg stående på stuebordet med ny lampe i den ene hånden og skrutrekker i den andre. Probably not!

Fin helg!