Minty Breeze

En fantastisk påske er over. Og selv om fjellet viste seg fra sin aller beste side denne påsken, med sol og mye snø, og god mat og nok vin, og lange turer på ski både med og uten pulk, og Prosecco og Corona i solveggen, og lange spillkvelder med mye latter sammen med mennesker jeg er veldig glade i, så er det litt deilig å starte hverdagen igjen også. Nå venter et par uker med vann og knaskerøtter istedenfor vin og påskegodt. Og vet du, det kjennes i grunn helt greit.

Som jeg skrev tidligere var planen å benytte de første fridagene denne påsken til å pusse opp den etter hvert mye omskrevne tv-stuen. Så da gjorde vi det. Og følelsen av å se den strukturerte strietapeten forsvinne bak veggfornyeren vi smokket på veggen, var verdt alt arbeidet opp og i mente.

Det var forøvrig slett ikke så lett å velge farge til rommet som jeg tenkte på forhånd. Da vi gikk inn i påsken så veggen ut som et lappeteppe av beslutningsvegring; En bit var malt med en mørk gråfarge, en bit var malt med en lysere gråfarge, en bit var malt med en støvete nude-tone, og resten var malt i en varm hvitfarge. Og jeg syntes alt så like teit ut:)

Så da ble det Minty Breeze isteden da, som jeg hele tiden hadde lyst på, men ikke var helt sikker på om jeg turte å velge. Husker forsatt med gru grønnfargen M og jeg valgte å male vår første stue i, og jeg har lovet han å aldri aldri finne på noe så fargeblindt igjen. Men det ble fint denne gang. Jeg lover.

Ny jobbdag med løpetur og gulrøtter som knask i morgen. Yey!