mandag 3. mai 2010

Undring

Jeg undrer meg over mye. Aller mest undrer jeg meg over den overveldende trangen jeg får til å smile hver gang jeg tenker på mamma. Jeg undrer meg over hvorfor ikke tanken på henne får meg til å gråte når det tross alt er under 1 år siden hun døde. For det gjør jeg sjelden. Isteden får jeg altså denne trangen til å smile..


Jeg har prøvd å tenke litt på hvorfor det er slik. Jeg var jo så glad i henne at jeg ikke trodde det var mulig å noen gang leve et lykkelig liv videre uten hennes daglige nærvær. Men det gjør jeg jo allerede nå. Livet går videre i sitt vante supertempo, men der jeg før ville ringt henne, sender jeg henne nå en varm takknemlig tanke isteden. Jeg mistet verdens beste mamma, men jeg fikk i samme slengen evnen til å sette pris på små ting og menneskene rundt meg på en annen måte enn tidligere.


Jeg tar ingen ting for gitt lenger. Jeg setter daglig pris på at mine nærmeste er friske og glade, for jeg vet at det ikke er noen selvfølge. Jeg setter ekstra pris på venninnene mine. De er blitt livsviktige nå som jeg ikke lenger har noen kvinner å snakke med i nærmeste familie. Jeg setter mer pris på pappa og brødrene mine. Før var mamma limet i familien. Uten henne var vi nødt til å lage vårt eget lim, og de er liksom blitt enda litt flottere alle tre i løpet av dette siste året. Og jeg setter enda mer pris på M og Lille w. De er livet mitt. Nå og fremover.


Kanskje det er derfor jeg smiler når jeg tenker på henne. Fordi alt det hun etterlot seg er så bra. Fordi jeg bare har gode minner, og fordi hun var den søteste jeg visste om. Jeg tror det. Så kanskje det ikke lenger er en noen vits i å gruble over akkurat dette. Det fins jo nok av andre ting å undre seg over. Hvordan vi kom hit til verden for eksempel. Det skal jeg undre meg over resten av dagen :)

9 kommentarer:

  1. nydelig skrevet - det fikk også meg til å smile og forestille meg den søte og gode mamman din :) takk for at du delte dette med oss! jeg beundrer at du greier å tenke slik, eller har det slik.. hadde jeg mistet mamma, har jeg vaskelig for å kunne se for meg en normal hverdag etter det..

    det er så viktig det du skriver:
    en må verdsette og ta vare på det man har, for ting varer desverre ikke og man vet aldri hva morgendagen bringer..

    han en fin undrende dag :)

    klem

    SvarSlett
  2. varer desverre ikke evig skulle det stå..

    SvarSlett
  3. Fine tanker du skriver om i dag.
    Det er godt at du tenker sånn på det.
    Det er bra å gråte også, men det klart beste er jo et smil og hyggelige tanker.

    Ønsker deg en fin mandag i solen :)

    SvarSlett
  4. For noen fine ord! Jeg ble helt rørt! Det var kanskje ikke meningen å få fram tårene hos leserne, men jeg har fått tårer i øynene!
    Ha en fin undrende dag!
    Klem C.

    SvarSlett
  5. Nå begynte jeg å gråte... Fordi det var så vakkert skrevet! Og fordi du har et fantastisk perspektiv på livet!
    Du er ei klok og særdeles reflektert jente!
    Stor klem til deg:)

    SvarSlett
  6. Så vakkert skrevet søte du :) Jeg tror ikke du skal undre eller føle noen dårlig samvittighet ovenfor dette men takknemmelighet som du gjør. Det tror jeg moren din ville sagt seg enig i ;)

    SvarSlett
  7. Ja nydelig skrevet, synes du alltid skriver så bra. Bloggen din gir meg masse. Gode tanker sendes til deg...

    SvarSlett
  8. Så nydelig og vakkert skrevet. Din mor høres ut som en flott kvinne.

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar hos meg:)