Survival

Årets fineste søndag så langt (værmessig - helt klart ikke ellers) er snart et tilbakelagt kapittel. Og som jeg har lengtet ut! Jeg har sittet med nesen klint mot stuevinduet og kikket ut på alle turgåere, skigåere og lykkelige friluftsmennesker som har tuslet forbi. Og jeg har kjent meg lettere betuttet men aller mest kvalm under hele seansen. Betuttet fordi det er lite som slår kvalitetstid ute med sine kjære en deilig søndag. Kvalm fordi vi er i gang med omgangssykerunde nummer fire i år. No kidding. Og ikke bare meg! Neida, her er det solidaritet og familieomgangssyke som gjelder. Hurraa - kjempegøy med barnehagebarn!!

De nydelige indrefiletene som skulle være stjernene i et måltid så kulinarisk at M skulle sukke henført og forelsket over sin fabelaktige kokkekone i lang tid, ligger fortsatt i kjøleskapet. Det eneste som har blitt fortært i dette hus de siste 24 timer er en syntetisk ferdigskåret loff (loff-utvalget en lørdag kveld er særdeles stusselig hvis noen lurer), som verken har fått M til å sukke henført eller å kikke litt ekstra forelsket i min retning.

Alt kan med andre ord bare gå oppover nå som vi nærmer oss en ny uke. Jeg er fortsatt for kvalm til å være superoptimistisk og glede meg over at dette tross alt er et supert utgangspunkt, men jeg begynner å se lys i tunnellen. Jeg innser også så smått at det kan være muligheter for at vi overlever helgen likevel (tror jeg har nevnt tidligere at jeg ikke er noen stor tilhenger av omgangssyke:)

Eiendomsmeglerens interiørkonsulent kommer forøvrig hit i morgen, og skal "inspisere" leiligheten vår og komme med tips før fotografering og visning. Jeg er barnslig og har vasket og gnikket og kjøpt nytt speil til kirkestaken min og masse friske blomster, selv om det selvfølgelig er helt unødvendig:) Stolthet vet du:)

Med håp om en ny uke med masse energi, glede og perfekt tilberedte indrefileter!

Stor klem:)