3 år

I dag er det 3 år siden jeg mistet min fantastiske fine og vakre mamma. Jeg husker før hun døde at jeg tenkte at det var umulig å se for seg et liv uten henne. Nå er det vanskeligere å tro at det bare er 3 år siden jeg faktisk hadde en egen mamma selv. En mamma som ikke visste hva godt hun kunne gjøre for alle rundt henne, som skjemte oss i familien fullstendig bort, og som var formann og stolteste medlem av Lille ws fanklubb. Det unomale føles vel normalt etter litt tid, og jeg har vendt meg til at hun ikke er her mer og lært meg å glede meg over de fine årene vi hadde sammen isteden for å sørge over de vi mistet.

Men jeg tenker mye på henne nå. Jeg lurer på om hun vet at jeg har fått en liten datter. En liten mini-me som er klin lik meg selv som baby. Eller om hun vet hvor mye jeg ligner på henne nå som voksen. Vet hun at Lille w har lært å sykle, eller at han vil se på fotoalbumet med bilder av han og mormor hver kveld? Og vet hun hvor mye jeg savner henne men at jeg er lykkelig allikevel?

Lov å håpe..