Ny terrasse

Av tingene jeg er glad for i livet er det få ting jeg er mer glad for enn at jeg takket ja til å bli med, den litt stille men veldig søte gutten jeg danset med en sen kveld på 18-års disko, på gardeball. Enda mer glad er jeg for at jeg var lur nok til å si ja til å gifte meg med han noen år senere. Aller mest fordi han gjør meg så innmari glad. Enkelt og greit. Jeg er glad sammen med han, og vi er stort sett sammen.

Jeg er med andre ord svært fornøyd med beslutningene jeg har tatt i livet hva gjelder M. Og dette altså på tross av at han tidlig erklærte at han har 10 tommeltotter hva angår snekring. Skal noe pusses opp er det som regel jeg som henter drillen, eller sagen eller som hopper i maletøyet. But things have changed!

Fy søren, nå er jeg fornøyd med han altså. For der det tidligere var en litt småleirete gressplen og et stusselig inngangparti, har det i løpet av de siste ukene noe overraskende dukket opp en nyyydelig terrasse som får mor i huset til å formelig juble hver gang hun trer over dørstokken.

I motsetning til den store terrassen på andre siden av huset som ligger i skyggen på vinterhalvåret, skinner solen på denne siden av huset hele dagen året rundt. Den nye terrassen blir med andre ord vaffelstekeplass nummer 1 på gode vinterdager, og bord og to store gyngestoler står allerede og tripper i den nye uteboden i påvente av å gynge litt på nye, glade, vaffelspisende eiere.

M selv er dels i sjokk over å plutselig ha mistet 8 tommeltotter, og dels i ivrig snekker-rus. I løpet av de to siste dagene har det dukket opp hyller stort sett der hyller kan plasseres, og mens jeg skriver dette innlegget sitter min kjære og flytter inn i sin stoore nyinnkjøpte verskøykasse. Jeg sa jo at jeg var lur da jeg valgte han:)

Nå venter pizza og snop. Godt med lørdag altså!

Fin helg!!