Helg..

Føler det har gått litt inflasjon i "Å, denne helgen har vært så fin" innleggene mine i det siste, men jeg eier ikke skam - her kommer et til:)

Ikke meningen å være totalt uspiselig altså, men alle værmelderne meldte øspøsende regnvær hele helgen, det haglet i Oslo, og i bagen som ble med oss ned til Grebbestad befant det seg nesten utelukkende gode, varme klær, foruten for en bikini og en lett sommerkjole som jeg slengte oppi i det vi reiste, grepet av en latterlig optimisme om at de kanskje tok feil alle sammen..

De tok feil alle sammen:) De varme klærne ble liggende pent sammenbrettet oppi bagen hele helgen (de ligger der faktisk fortsatt. Finalen i 'So you think you can dance' ble prioritert med høye støvelskaft i forhold til rydding i går kveld. Ser ikke mye tv, men jeg får ikke nok av dette fantastiske danseprogrammet. Ser hver koreografi maange ganger. Og nå er det hele over. Vræææl!)

Avsporinger lenge leve! Tilbake til helgen. Det er nemlig ganske lett å kjenne litt ekte lykkefølelse når man uventet kan sitte kledd i en lett sommerkjole på terrassen med sol mot huden og litt bobler i (rødvins)glasset..

.. og med årets beste utgave av Elle i fanget (ingen ting slår høstutgaven med trendbibelen. Jeg koser meg med hver eneste side).

Mens verdens minste bærplukker ivrig plukker alle blåbærene han finner..

.. for så å stappe de godt ned i lommene på den nye buksen sin (sukk:)

Og når vi i tillegg hadde tid til litt shopping var lykken total. Jeg går nesten alltid i kjole på jobb og synes det derfor er litt deilig å kle seg litt slappere i helgene. Og med nye baggy jeans i handleposen syntes jeg de damete veskene mine ikke kom helt til sin rett. Kjærligheten var derfor umiddelbar da jeg så denne ligge på disken!

I love I love I love! Superdeilig, myk veske som lett slenges over brystet. Herlig for slappe helger sammen med en bitteliten mann som krever at man har minst fire armer. Vel, nå har jeg iallefall de to jeg har tilgjengelig. Happy:)

Ha en herlig tirsdag!

❤

Kliss

Aller først vil jeg si tusen takk for kommentarene jeg har fått i det siste fra kjente og ukjente. De gjør meg mye mer glad enn dere tror:) Når man sitter og skriver et innlegg føles det nemlig virkelig som om jeg kun skriver dette for meg selv, og det er rart å tenke på at andre faktisk er innom og leser skribleriene mine. Noen dager er mange hundre innom, og jeg tar meg noen ganger i å lure på om de synes det jeg skriver er superteit. At de rister på hodet, og lurer på hva slags skapning jeg er som nesten daglig tar meg tid til å lire av meg synsninger om interiør og andre hverdagsbetraktinger. Det er jo en litt rar ting å gjøre. Men så er jeg så glad i å skrive, og jeg koser meg sånn med å skrive hvert innlegg at jeg ikke vil stoppe. Enda iallefall:) Derfor blir jeg også så glad når noen en gang i blant legger igjen et hyggelig ord. Den personen syntes ikke teksten var teit og jeg blir glad, for da synes kanskje ikke alle andre det heller. Håper jeg:)

Men, nu til saken. Under sengen min skjuler det seg en helt enorm kasse som er fylt til randen med bilder, gamle minnebøker, skoledagbøker, og romantiske skriblerier om endeløse forelskelser i min spede ungdom. M jobbet sent i går, og da jeg først kom på kassens eksistens, var jeg ikke sen om å benytte muligheten til å ta et dypdykk ned i alle minnene.

Sjelden har jeg ledd og smilt, ristet på hodet og gjemt ansiktet i hendene så mye som jeg gjorde i løpet av noen spede kveldstimer i går. For det er altså ikke grenser for hvor romantisk jeg var i mine unge år, eller hvor mange store kjærligheter jeg opplevde i starten av tenårene. "Dette er ingen forelskelse, dette er ekte kjærlighet" var en setning det nærmest gikk inflasjon i. Stakkars liten, da blir det mange kjærlighetssorger også:)

En av syslene jeg og venninnene mine gikk inn for med stor iver, var å finne eller skrive über-romantiske dikt - gjerne på engelsk. 'I love you' hørtes liksom alltid litt finere ut enn 'jeg elsker deg' nemlig. Jeg leste dem alle sammen i går. Noen var så klisjefylte at jeg bare måtte le, noen var greie. Klissete var de alle sammen.

Jeg tenkte å skrive ned en av de, men jeg advarer, dette er klisjefylte saker. Trikset er å finne frem den romantiske 14-åringen i seg og la seg rive med :)

I love you because...

For all the times you stand by me

For all the truth you make me see

For all the joy you bring to sight

For all the wrong that you make right

For every dream you make come true

For all the love I find in you

You give me wings and make me fly

You touch my hand, I touch the sky

You stand by me, and I stand tall

I have your love - I have it all

You've taught me all there is to teach

You lift me up when I can't reach

You are my strength when I am week

You are my voice when I cant speak

You are my eyes when I cant see

You see the best there is in me

Through the lies you are the truth

My life was filled when I found you

Ah, romantisk ikke sant :)

I dag skal jeg på Gave og Interiør messen for første gang. Jeg tar med kamera og håper jeg kan finne litt inspirasjon som jeg kan legge ut her også. Gleder meg jeg:)

Dette blir forøvrig en bloggfri helg, da vi skal tilbringe helgen på hytta i Grebbestad. Været er meldt så som så, men hytteturer er alltid bra likevel. Visst hadde det vært deilig med en sommerhelg til, men en høsttur i fjæra med påfølgende inntulling i tepper, og film, rødvin og smågodt, er ikke å forakte det heller.

Ønsker deg som er innom en herlig helg!

❤

Alle bilder: We heat it-  Blossom and Bloom

Print

Hehe, I get it! Ingen flere innlegg om Sex in the city (på en liten stund iallefall:)

Therese Sennerholt er en Stockholm-basert art director, som har jobbet med flere av verdens største reklamesatsninger, blant annet H&Ms kampanje for Viktor & Rolf. For ikke å lenge siden begynte hun i tillegg å produsere grafiske prints med nye og gamle ordtak. Geskjeften som først startet som en hobby har nå blitt så populær at printene rives vekk fra butikkene der de selges. Foreløpig selges bildene kun i Sverige, men snart får også nordmenn muligheten til å få et litt annerledes ordtak på veggen når hun om kort tid åpner sin egen nettbutikk.

Jeg tror min favoritt må være "Sometimes I surprise myself by being pretty damn FANTASTIC". Herlig:)

Gratulerer med dagen til verdens beste pappa og tante!

❤

Soho House

Husker dere Sex and the City episoden der Samantha stjeler et medlemskort hun finner på et toalett, slik at hun og jentene kan heise opp og slikke sol på toppen av Soho House i New York?

Jeg så denne episoden i går (igjen) og ble fasinert.

Soho House New York er en privat medlemsklubb og hotell, som ligger i Meatpacking District. Hotellet huser 24 rom på alt fra 30 til 90 m2, som igjen er delt opp i fire kategorier: Playpen, playroom, playhouse og playground. Alle rommene har beholdt de originale slitte mursteinene, bærebjelkene og treverket fra tiden da bygget fungerte som et varehus.

Første etasjen i bygget som ligger på 9th avenue (mellom 13th og 14th street), består av en ekslusiv resepsjon der gjestenes medlemskort verifiseres.

Tredje etasje huser klubbens spaavdeling og chill out områder

Fjerde etasje huser 44 private små kinosaler der gjestene kan nyte filmer, champagne og kanapeer uten å forstyrres av irriterende popcorn-spisere.

I femte etasje ligger det enorme biblioteket, naturligvis med egen tilhørende bar.

Sjette etasje er klubbens viktigste etasje og inkluderer klubb-resepsjonen, lounges, spill-rom, og en helt fantastisk restaurant og bar (jeg elsker det grønne bordet midt i restauranten).

Og på taket ligger det kjente oppvarmede bassenget med tilhørende bar, kjøkken og loungeområder.

Jeg kunne helt klart sett for meg meg selv i en leilighet med utsikt over Central Park (med en enorrrm terrasse naturligvis), og medlemskort til denne lille klubben, der jeg kunne pleie nære vennskap med upper east side'erne. Haha, I wish:)
 

Nyt dagen

❤

Words

Veggene på Lille ws rom har vært litt for tomme etter at vi flyttet inn, så da muligeten bød seg forrige uke, spurtet jeg formelig ned i boden for å hente printeren, noen gamle svarte Ikea-rammer og maling. Alt inspirert av verdens mest kreative Heidi med blogg-favoritten Fru Fly selvfølgelig:)

Rammene fikk seg noen strøk med hvitmaling, mens passepartout'ene ble malt i samme farge som veggene på Lille ws rom. Vi er forøvrig superfornøyd med denne fargen. Jeg lette etter en lys, litt støvete, grå farge med en anelse blått i seg, og Morgendis fra Jotun oppfylte alle kravene, og er nydelig mot de vite møblene.

Siden tiden min fortsatt går med til å pusse ned trappen, har ikke bildene kommet opp på veggen enda. Foreløpig er det derfor bare lille pysj-Maileg som har fått den viktige jobben med å passe på bildene. Han ser forøvrig ut til å ta jobben svært seriøst og matcher nanturligvis både fargene i bildene, og i grunn også resten av rommet. Jeg har en forkjærlighet for hvitt, beige og lys blått sammen, og ser at jeg kan ha gått liv overboard med malekosten. Not to worry, det er heelt vanlig. Blir alltid litt for ivrig og maler alt jeg kommer over, før jeg kommer på at en brytningsfarge nok hadde vært vel så fint. Da er det bare å begynne forfra:)

I Oslo øs-pøser regnet ned i dag, og køene inn til byen strakk seg over halvannen mil pga masse ulykker i dag tidlig. Da er det godt man fortsatt har 'Butterfly butterfly' på hjernen, og endelig har mulighet til å syynge ut beskyttet av bilens forhåpentligvis fullstendig lydtette vegger. Kjenner jeg nesten får litt angst nå. De er lydtette ikke sant?

Ha en herlig tirsdag!

❤

Takk:)

Når en søt jente jeg enda ikke har møtt, uoppfordret lager en ny header til meg, må den selvfølgelig sporenstreks tas i bruk. Litt skummelt med bilde av seg selv i headeren, men jeg kan alltids bli litt tøffere. Tusen takk M :)

❤

Magisk

For en fullstendig FANTASTISK kveld det var i går. Jeg klarer ikke å stoppe å smile, klarer ikke å stoppe å synge 'Butterfly', og M synes vel for lenge siden at jeg har brukt opp alt som er av svulstige ord i mine beskrivelser av gårsdagens konsertopplevelse. Selv synes jeg at hvis man noen gang skal overgå seg selv i svustigheter så er det nå, for konserten var intet mindre enn en overmannende magisk opplevelse - og da er alt lov.

Jeg har alltid likt A-HA. Jeg har likt musikken deres, og vært imponert over hvilken perlerad av hits de har klart å produsere i løpet av 25 lange år. Jeg gledet meg derfor til i går. Men at forventningene skulle bli så til de grader overgått hadde jeg ikke regnet med.

Kanskje var det fordi det ikke er så ofte M og jeg er ute på byen hele natten for oss selv uten barn, eller fordi middagen med venner før konserten var så utrolig hyggelig. Eller kanskje det var den nydelige vinen til maten eller likøren til kaffen som gjorde ting ekstra magisk. Eller at Oslo lå badet i sol og 24 grader denne lørdagen etter en regnfull og kald uke med dystre utsikter. Eller at det så ut som om samtlige av de 29.000 publikummerne som vi stod blant, hadde bestemt seg for at dette skulle bli en festkveld uten like. Magien kan ha kommet av den fantastiske lyden, hit'ene som kom som perler på en snor, eller scenen som leverte bilder og et lysshow som verken jeg eller landets presse har sett noe lignende til. Det kan ha vært allsangen til 'Hunting high and low' eller 'Living Daylights', eller det å synge så høyt man kan i 2 timer uten å noen gang ville stoppe. Det kan ha vært det å kjenne armene til M rundt meg under 'Crying in the rain' og 'Stay on these roads', den fantastiske stjernehimmelen over oss som skinte over konsertarenaen på denne mørke og varme sensommerkvelden, eller det fantastiske fyrverkeriet som avsluttet kvelden.

Sannsynligvis var det kombinasjonen av alt. Kvelden var virkelig magisk og ble avsluttet med allsang ut av Ullevaal stadion og massevandring ned til Oslo sentrum (så ut som om ca 20.000 av de oppmøtte bestemte seg for t-banen så da var det bedre å ta bena fatt:)

(Note to self: Ikke skrive flere blogginnlegg i euforisk sinnstilstand. Kan sikkert bli litt mye. Denne gangen kunne det ikke unngås:)

Nyt søndagen!

❤

Beklager for fryktelig dårlige mobilbilder; men det er de jeg har:)

Baderom

Vet ikke helt hvorfor, men jeg satt litt med en følelse av at jeg drev med interiørpornografi når jeg nå nettopp lastet opp bilder av mitt eget bad inn i dette innlegget. Blir det for intimt kanskje? Eller bare rett og slett ordentlig uinteressant?

Etter litt virring hit og dit har jeg inngått et kompromiss med meg selv. Interiør-detaljbilder er ok. Dette er jo tross alt en interiørblogg (den bare sklir fullstendig ut annenhver dag fordi jeg liker så mye annet også). Panoramabilder er altså strrrengt forbudt ifølge dealen:)

Verdens deiligste såpe. Er ikke alltid så mye som skal til for å få litt luksusfeeling på badet.

Badekaret mangler kanskje løveføtter, men tar igjen på at det er stoort og dypt og fryktelig deilig å legge seg oppi.

Herlig å kunne sitte to stykker oppi med vann helt opp til halsen uten at det er akutt fare for oversvømmelse.

Noe av det som forøvrig er så flott med blogging er at man bare trenger å vise frem akkurat det man vil mens man kan skjule skavankene. At taket på badet består av umalt furu ser man jo ikke på bildene, og hadde vel også forblitt en godt bevart hemmelighet hadde ikke jeg fått denne enorme deletrangen:) Det skal selvfølgelig males snart, må bare bli ferdig med den #%(#¤% trappen først (hvor er dødningshode-tasten når man trenger den?).

Ha en fin dag:)

❤

My Shabby Streamside Studio

Hvis man setter seg i en bil på Manhatten i New York tar det deg ikke mer enn et par timer før man når vakre Catskills Mountains. Og det er nettopp i Catskills at det mest fasinerende lille huset jeg noen sinne har sett, ligger for seg selv godt plantet inne i skogen. I juni ble det lille huset presentert i The New York Times, og jeg regner med at det var langt fler enn meg som ble fasinert.

Ganske bløtkake, men jeg blir sjarmert langt ned i støvlene likevel!

Eieren av det lille huset har selvfølgelig en blogg. Den finner du Her

❤

 Alle bilder: Trevor Tondro for The New York Times

Sommer

Var det ikke det jeg sa? At sommeren så vidt hadde begynt altså:) Ai ai, noen ganger tenker jeg at det jammen lønner seg å være ukuelig optimist, men to helger på rad med fantastisk badevær er allikevel mer enn jeg hadde turt å håpe på.
Denne andre herlige helgen i rekken, fylte vi med hyggelig grilling på terrassen sammen med familie på fredag, vennekalas med reker, kongekrabbe og hvitvin på lørdag, og en herlig stranddag fra morgen til kveld på søndag. At jeg klarte å svømme rett inn i den eneste brennmaneten på mils omkrets overrasket ingen, ei heller ødela det stranddagen, men jeg tror jeg venter en stund før jeg blir så intim med en manet igjen. Det svir litt fortsatt:)

Nå starter oppussingen av trappen vår. Det er en grunn til at vi ventet med den helt til slutt. Hvordan noen kan legge linoleum over en pen tretrapp er for meg et mysterium større enn alle andre og langt mer kjente mysterier. Trappeskjending på høyt nivå som burde gitt tilsvarende passende straff (en gruusom en:)
Etter tre timer, masse kluter med kokende vann, ivrig spatelhåndtering og enda ivrigere rødvinshåndtering, ble M og jeg ferdig med ett trappetrinn hver. Bare 16 igjen. Dette blir moro...

Ha en herlig uke:)

❤

Stue

Stuen vår mangler både en del bilder på veggene og gardiner (njaa, er ikke sikker på om jeg ønsker gardiner), men jeg tenkte jeg kunne gi noen smakebiter på hvordan den ser ut så langt likevel.
Det første vi gjorde da vi overtok huset var å leie inn gulvslipere som slipte ned den gule eikeparketten før de påførte 3 strøk med hvit olje. Jeg ønsket ikke helt hvite gulv, men får nesten allergiske reaksjoner av gule gulv, så hvitoljete gulv ble et bra kompromiss som vi er strålende fornøyd med.

Etter at oljen var tørket valgte vi å påføre flere lag med hardvoks. Jeg ønsket ikke å lakke gulvet da jeg synes gulvet fort virker litt kaldt og hardt etter at det er lakkert. Med olje beholder man den gode trefølelsen i parketten, men da tåler parketten også desto mindre. Og med en vilter liten to-åring som elsker å gi parketten de skumleste utfordringer, er det greit at gulvet tåler litt. Resultatet ble dermed hardvoks. Det koster litt ekstra (kostnaden økte fra 180,- per m2 til 250,-), men det var virkelig verdt hver eneste krone. Gulvet føles mykt og treete (det er vel strengt tatt ikke et ord, men du skjønner hva jeg mener:), og har så langt stått i mot alle drapsforsøk.

Hva synes dere? Gardiner eller ikke? Jeg vurderer liftgardiner, men da mister man jo mye av den fine utsikten. Hard decision - very very hard!

Jeg føyk forøvrig rundt i den nye kjolen min fra Line of Oslo mens jeg fotograferte, og følte meg ganske så småtøff. Måtte derfor le litt da jeg så bildet under. Jeg ser da virkelig slett ikke tøff ut, men ligner heller ganske så mye på en madonnastatue, gjør jeg ikke? Føler meg from:)

Fredag! Herlig:)

Nyt helgen!!

❤

Lave forventninger

Jeg må jo være noe sånt som den aller siste kvinnen i Norge som enda ikke har hatt muligheten til å se hvordan det står til med våre fire kjære venninner fra Manhatten, som vi har fulgt gjennom tykt og tynt i 12 lange år, 6 sesonger med serie, og 2 filmer. I går dukket derimot muligheten opp, og jeg grep den ikke uventet grådig (jeg fikk tilgang til VIP-billetter til Norge-Frankrike kampen, sendte resolutt M og kompisene dit, slang lille w i seng, fylte opp rødvinsglasset, og stupte et svalestup ned i sofaen som ville fått øynene til Norges stupeelite til å bli store og våte (..!)

Og alt dette på tross av at mine forventninger til filmen var laaaaave. Jeg elsker hver eneste en av de 94 serie-episodene som jeg vokter med mitt liv der de ligger oppi den lille rosa skoboksen sin, og mine forventninger til den første filmen var følgelig også skyhøye. Jeg ble litt skuffet. Sjarmen var borte, klærne var ikke like magiske og Carrie var blitt ganske bitchy. Men aller viktigst; Selv om filmen tok for seg store, tunge problemer synes jeg den allikevel endte opp ganske overfladisk. Serien derimot handlet riktignok om desingersko og sex, men den hadde alltid en god porsjon livsvisdom i bunn. For all del, jeg koste meg og lo så jeg trillet, men forventningene var ganske enkelt litt for høye..

Moralen må vel være at lave forventninger kan være ganske så flotte greier noen ganger. For jeg hygget meg stort i går. Riktignok var en del kommentarer litt kleine, Samantha var kanskje litt vel svett, og det ble litt vel mye Abu Dhabi Doo, men det gjorde liksom ingen ting. Det var deilig å henge litt med jentene igjen. Og Mr. Big var kjekk. Og Aiden var kjekkere. Og jeg koste meg. Som jeg koste meg:)

Kos deg du og:)

❤