søndag 31. januar 2010

Kamuflasje

For en ørliten tid tilbake viste nydelige Fru Fly frem sin geniale lekekurv, som hun hevdet kunne skjule, selv for de mest observante av oss, at Brio nettop hadde rulet stuen. Hos oss ruler Brio stort sett alle rom, dog absolutt ikke like kamuflert. Lille w og jeg reiste derfor sporenstreks ut på handletur på fredag, med det hellige formål å skaffe en kurv som kunne forvandle vår leke-bombaderte-stue om til en ryddig, beige oase igjen(!).


Å finne en perfekt leke-kamuflasje-kurv skulle vise seg å ikke være den aller enkleste oppgaven i denne verden. Men etter litt leting, og etter at lillemann hadde gått gjennom en fasinerende forvandling fra liten søt fyr som stabbet ved siden av meg og holdt meg i hånden, til liten sta terrorist som gjorde seg så tung han kunne og hylte som en gris hvis han ikke fikk ommøblere utstillingsvinduene i butikkene, sto det endelig en passende kurv og lyste mot meg. O lykke - tror ikke jeg hadde taklet å reise hjem tomhendt etter de intense og harde bakkekampene mot en liten terrorist med enormt pågangsmot og utholdenhet!

Om kurven forvandlet stuen til en oase er vel kanskje å ta litt i, men beige ruler iallefall stuen igjen, ikke Brio, og mor er lykkelig:)


Nå venter en ny uke og en ny måned. Hui hvor det går - snart er det vår!

Håper du er glad og at uken din blir fin 

fredag 29. januar 2010

Fornyelse

Jeg shopper for tiden.....Mye!



..og med svært god grunn - jeg feirer!
Jeg feirer at jeg har klart meg gjennom en sesong der de mest motebevisste av oss har travet gatene i opprevne svarte strømpebukser, ringer med hodeskaller, MC-jakker, uniformsjakker, maskuline boots og nagler - Hva skjedde med at alt skulle ha nagler?



Nå tenker sikkert du at jeg er en av de som beholdt sin integritet, og holdt seg unna denne moten siden jeg ikke liker den så godt. Neida neida, selvfølgelig gjorde jeg ikke det. Jeg har tuslet rundt med naglebelter, naglevesker, skinnjakker og lenkekjeder. Dette er jo superlight-versjonen i forhold til hardcore-motefantastene selvfølgelig, men veien til de struttende 50-tallskjolene jeg aller helst skulle vært ikledd, føltes allikevel veeeldig lang!



Nå er vår- og sommerkollesjonene endelig å finne i butikkene, og mitt hjerte gleder seg stort. Borte er Lisbet Salander klærne. Hyllene er isteden fyllt med bluser og topper og tunikaer og kjoler i lette luftige stoffer og farger. Det er silkemyk kashmir og pudderfarger så langt øyet rekker, og mitt shopping-øye rekker ganske langt. Så jeg shopper. Som seg hør og bør! Jeg kommer til å ende opp med å se ut som et sukkertøy. Og jeg kommer til å like det!



Nyt fredagskvelden:)

torsdag 28. januar 2010

Tulum

Foreløpig må jeg si jeg ligger litt dårlig an i diskusjonen om et stoort og vakkert kjøkken kan veie opp for litt dårlig parkering, litt små soverom og litt liten stue (jeg har ikke gitt opp - synes fortsatt kjøkkenet balanserer det hele hårfint:). Velger derfor å prøve å tenke litt mindre på leiligheter frem til visningen kan gi oss sannheten på om dette kan være vårt nye hjem, og drømmer meg isteden frem til sommer, og tilbake til verdens aller aller vakreste sted, Tulum.


Tulum ligger ca midt på Yucatan-halvøya, og langs den karibiske kysten til Mexico. Og her, midt i paradis, tilbrakte M og jeg deler av bryllupsreisen vår.
Yucatan er vel mest kjent for turistbyene Cancun, Playa del Carmen og cruise-øya Conzumel. Vår reise gikk i utgangspunktet til Playa del carmen, der vi bodde på et fantastisk hotell med utsikt over det turkise havet fra leiligheten, med solsenger og barer midt i de enorme bassengene, med softis-maskiner på stranden, og med så mye gratis mat og Coronas og Mojitos vår gane måtte begjære. Allikevel var det ikke før vi pakket sekken og satt oss på lokalbussen i retning Tulum, at vi fant det virkelige paradiset.


Diamante K ligger tilbaketrukket og for seg selv, langs de endeløse og kritthvite strendene i Tulum, milevis unna arrangerte dansekurs, spanskkurs, kveldsunderholdning og kravstore turister. Her regjerte stillheten, vi leste bøker, gikk hånd i hånd langs strendene, og kikket på de fantastiske Maya-ruinene i nærheten. Vi dykket langs korallrev og i de mange underjordiske grottene under Yucatan-halvøya, vi svømte med delfiner, og vi lå i en av de mange hengekøyene og kikket på stjernene og følte oss heldige. En reise hit anbefales på det sterkeste hvis man søker etter det uberørte paradis, og ikke ønsker å følge de sterkeste turiststrømmene (M og jeg rømte til Tulum etter å ha vært på arrangert tur til Chichen Itza, der vi gikk stuet sammen etter en mann som ropte 'Follow the red flag - the RED flag!' Vanskelig å holde på 'o store oppdager'-følelsen da. Følte oss mest sau:)


Drømmen om en eplehage la i går ut en link til en artikkel om de usynlige i samfunnet. Historien er trist og tankevekkende, men skrevet med en ufattelig vakker penn. Jeg tar  "Vær trofast mot det beste i deg selv" med meg videre, og kjenner meg litt ekstra glad for at jeg har så mange fine mennesker rundt meg. Artikkelen finnes her hvis du har tid og lyst til å lese den.

Ønsker deg en nydelig torsdag!

tirsdag 26. januar 2010

...apropo crush..

Gah...

Denne leiligheten ligger på Adamstuen i Oslo og er til salgs. Den har riktig pris. Riktig størrelse...og den er fiiiiiin!


M er mann og peker på uvesentligheter som at det ser ut som om leiligheten ikke har særlig plass til klesskap og at soverommene kanskje er vel små. Jeg er kvinne og er så stup forelsket i det kjøkkenet at jeg gladelig sover der om jeg må. Hvem trenger vel masse skapplass? (sier hun som for 10 minutter siden holdt et langt innlegg om i hvilken utroolig stor grad et walk in closet ville øke vår livskvalitet:) Regner med at jeg vinner denne diskusjonen med tanke på at mine argumenter helt klart holder mest vann..


... to be continued.. :)

Bloomingville-crush

Er det mulig å forelske seg i en interiør-kolleksjon? ... Selvfølgelig er det ikke det, ville min kjære sagt. Stakkars mann - så mye han ikke vet:)





Jeg elsker absolutt alt ved den nye kolleksjonen til danske Bloomingville. Tekstilene. De rustikke møblene som ser ut som om de er laget av drivved. De sarte grå, rosa og turkise tonene. Tavlene. kurvene. Hekleteppet. Lampene. Stigene...I could go on and on..:)





Jeg må prøve å lure inn noen av disse elementene i vårt nye hjem...det være seg hvis vi finner et nytt hjem. Leiligheten vår er snart klar for salg, men vi tør ikke selge før vi finner et nytt lite krypinn, og DET er ingen lett jobb skal vite! Men jeg gir ikke opp:)





Jeg prøver forøvrig ut nye middagsretter hver eneste dag for tiden, og føler meg utrolig nyskapende og dristig! At alle rettene er stjålet fra denne fantastiske matbloggen, velger jeg naturligvis å ignorere, og fortsetter heller å nyte flinkis-følelsen:) Mye god mat, og verdt en titt hvis man mangler inspirasjon til hverdagsmat!

Ønsker deg en fiin tirsdag!

mandag 25. januar 2010

Krakk

Beklager dårlig oppdatering på bloggen min for tiden. Jeg er busy bee på jobb (som alltid i januar), busy bee hjemme (leilighet som skal gjøres klar for salg), og busy bee sosialt (bursdager og hytteturer og masse gøy). I dag blir det derfor bare et lite mini-innlegg om en krakk, som er velkjent blant de fleste bloggere, men som jeg liker så godt at den får får være stjernen i et innlegg likevel:) 
I sommer lette jeg som en gal etter et lite blomsterbord eller blomstertrapp som kunne pynte opp balkongen min litt. Til slutt kapitulerte jeg og kjøpte en liten IKEA-krakk til en slikk og ingenting isteden. Billig, flatpakket, trehvit, .. og med masse potensiale. 



2 penselstrøk med hvitmaling senere, litt kjærlighet, en lykt og litt blomster og voila; balkongen hadde endelig fått sin lille blomsterkrakk. Ikke superoriginalt, men fint nok i massevis for min lille balkong:)

Som jeg gleder meg til å flytte den lille krakken ut igjen og fylle den opp med blomster og lykter. Snart snart...:) 

Ha en fiin dag!

fredag 22. januar 2010

Kjærlighet

For et mirakel det er å få barn! I dag sitter to av mine aller beste venninner og feirer hvert sitt lille mirakel; en vakker liten jente som kom til verden i natt, og en nydelig liten gutt som har feiret sin aller første bursdag i dag, med krone på hodet og lys på vaffelen:) Jeg er så stolt av de begge, så glad for all gleden de har foran seg, og for all kjærlighet og opplevelser som venter dem.



Jeg tror ikke man helt kan skjønne hvor sterkt det føles å møte sitt eget lille barn for første gang, før man opplever det selv. Denne teksten som vi trykket på takkekortene vi sendte ut etter dåpen til lille w, forklarer det dog litt på vei:

Dear little one
We never dreamed you'd be so beautiful...
In all of the times we tried to imagine
every last detail of who you would be,
through all of the nights we spent quietly thinking
of how we would feel
when we first looked at you,
we patiently waited
and silently wondered.
We hoped and we prayed
and we tried to imagine...
but we never dreamed you'd be so beautiful.

Lille w sto fortsatt våken i sengen sin da jeg kom hjem i sted, og det føltes så godt å få kjenne den lille kroppen hans mot min, å få kjenne pusten hans mot nakken min, og få muligheten til å få synge og vugge han i søvn igjen.

Gøy å være på tur, men det er helt klart her jeg hører hjemme:)

(Dagens bilde føltes veeeldig personlig å legge ut, og jeg er ikke helt sikker på om det får lov til å bli, men jeg liker det så godt og det passet til teksten:) M tok bildet en tidlig morgen for noen uker siden, av lille w og meg som lå tett omslynget og sov tungt. Bildet kommer nok til å bli godt å ha når mamma plutselig ikke er viktigst i verden lenger, og klemmene ikke kommer like ofte som før. Da skal jeg ta frem bildet, og huske på disse deilige øyeblikkene, med stor lykke, og sikkert en liten bevrende leppe i ny og ne:)

torsdag 21. januar 2010

På tur

Hei hei,

For en deilig og veldig veldig lang dag! Kort oppsummering: Våkner delvis død grunnet lite lufttilførsel, da liten gutt som vanlig sover best oppå mammas ansikt (helt vanlig - skjer hver morgen). Stearinlys-frokost med M og lille w (skjer ikke hver morgen - luksus). Helsdagsworkshop med avdelingen (gøy, og med deilig hotell-lunsj). T-bane, flytog, fly, laang taxireise til Stockholm sentrum ( helt ok, liker å reise). Ni-shopping frem til butikkene stenger (gøy - sier seg selv). Sitte i restauranten på hotellet helt alene og lure på om jeg skal spise der (litt stusselig). Bestille mat, vin og sjokolade opp til rommet, logge seg på pc'en og sette seg i sengen under dynen (ikke stusselig i det hele tatt - livet er godt).... og her sitter jeg altså nå.



I tillegg til ha møter i hele morgen, hadde jeg planer om å besøke en venninne som bor i Stockholm i kveld. Det er nesten så jeg lurer på hvor langt folk er villig til å gå for å slippe å være vertinne for meg, men hun endte iallefall opp i fødsel i dag. Siden jeg regner med at hun er litt opptatt med jobben med å bringe sitt første barn til verden, og siden jeg er utrolig god av natur, skal jeg spare henne for skyllebøtter om hvor mye jeg hadde gledet meg til denne kvelden. - Iallefall til i morgen!



Viser litt bilder fra spisestuen min i kveld .. eller spisekroken om du vil (høres jo så mye flottere ut med spisestue:) Siden jeg nå er selvutnevnt prøve-minimalist, vurderer jeg å bytte ut spisestuemøblementet med et mer rustikt bord og enklere stoler, men jeg er ikke sikker. Vi får finne ny leilighet først, og se hva som passer:)

Nu - til sengs med meg!



Tror ikke jeg rekker så mye blogging i morgen, så jeg ønsker deg en fiin fredag og en deilig helg!

Stor klem

onsdag 20. januar 2010

Crush

Noen ganger finner jeg blogger som bare gjør meg glad. Disse bloggene inneholder som regel vakre bilder av natur, interiør eller mote, nydelige hverdagsskildringer og inspirerende tips.

 "Og jeg bare" passer ikke til noen av beskrivelsene over. Bloggen har få bilder, har korte konsise innlegg, og er skrevet på et språk så direkte, at de mest fintfølende av oss helt sikkert ville satt kaffen i halsen under lesningen.
Jeg elsker den! Den får meg til å humre - til å bli glad.

Nå fant jeg akkurat ut at bloggen er skrevet av en jeg kjenner litt. Det gjør meg ekstra glad, og jeg får lyst til å rase ned på jobben hennes å gi henne en klem. Men jeg kommer ikke til å gjøre det - for jeg tenker at det hadde vært en litt rar ting å gjøre. Jeg kjenner henne ikke så godt.

Jeg tenker at jeg burde bli flinkere til å gjøre rare ting.. hun hadde sikkert blitt glad.


Jeg liker så godt dette innlegget:

True colors
Mannen jeg elsker har synestesi. Når han leser, har ordene farger. Som regel tenker jeg ikke på det. Jeg skriver ord, svart på hvitt,
og glemmer at han leser en regnbue.

Hvilken farge har navnet mitt? Jeg var nyforelsket da jeg spurte,
jeg håpet på fine farger. Guloransje, sa han. Det hørtes varmt ut. Jeg ble glad.

Nå er det juni, men kaldt. Hvilken farge har sommer, spør jeg.
Det er grønt hvis jeg hører eller sier det, sier han. Leser jeg ordet er det svart. Han forklarer, S og O er så mørke, fargene på de første bokstavene dominerer, de tar over hele ordet. Det er vanskelig å snu når starten er mørk.

Hvilken farge har elske, spør jeg. Han sier det er gulaktig.
Som navnet mitt.

 "Og jeg bare"

Fint! :)

tirsdag 19. januar 2010

Eva Lindh

Jeg elsker stemningen den Stockholm-baserte stylisten Eva Lindh klarer å skape når hun dekorerer. Resultatet av hennes arbeid er alltid feminint, elegant og romantisk, og det treffer meg midt i interiørhjertet hver eneste gang.

Tenk å ha et sommerhus ved sjøen med et soverom som dette:



.. eller å ta med champagnen inn på dette baderommet for å gjøre seg klar til en kveld man vil huske. 



Kjenner det er litt ekstra godt med litt rosa luksus etter nok en morgen der jeg går ut av døren med ordnet hår og glatte klær, og kommer frem til jobb en liten stund senere som en bustete, krøllete villbass, etter en intens kamp mot snø, slaps, bilruter belagt med granitt-is, barnehagelevering og lange bilkøer. *Fokuserer på bildene igjen så hardt jeg kan og overbeviser meg selv om at det er slik jeg egentlig har det*!

Ha en nydelig tirsdag

Bilder: Eva Lindh for Lantliv og Sköna Hem

søndag 17. januar 2010

Forventning

Fler enn meg som gleder seg til å igjen kunne la seg forføres av en verden fylt med romantikk, vennskap og pikante diskusjoner? En verden der kjolene enten er hentet rett fra catwalken eller er skatter fra små bortgjemte vintagebutikker, og der Manolo Blahniks og Louboutins ikke bare er allemannseie, men det mest naturlige å svøpe føttene i når man skal møte jentene til lunsj?

Overfladisk? Javisst! Samtidig synes jeg vi fortjener å få drømme oss litt bort fra norske vinterdager med varme fornuftige sko, luer, statisk hår og røde, kalde neser.
Jeg gleder meg derfor, sammen med det jeg regner med er et stort antall likesinnede, veldig til premieren på SATC 2 i mai (selv om vi nordmenn ikke vil ha muligheten til å se filmen på norske kinoer før i juni). Da skal jeg ta med meg jentene, ha på meg kjole og høye hæler, drømme meg tilbake til New Yorks herlige atmosfære, og føle meg chic for en kveld!


Jeg elsker bildene Annie Leibovitz tok for Vogue før premieren av SATC 1 i 2008. De er elegante, humoristiske ... og helt klart chic'ere enn meg :) Den som kunne fått låne en av disse kjolene for en kveld..




Deilig å være tilbake hos guttene mine igjen, etter en morsom og i overkant innholdsrik kick-off-helg! Aldri har den lille sjarmøren min kjentes varmere eller mykere eller gladere og søtere. Nå kommer han stabbende med yndlingsboken sin om dyr, så da kan det ikke blogges mer,- det må leses:)

Håper du får en nydelig uke!

Foto: www.style.com/vogue

fredag 15. januar 2010

Bildeverksted og kick-off

Suser innom bloggen før jeg reiser av gårde på årets første kick-off med jobben. Litt småstresset, og at jeg faktisk prioriterer et lite blogginnlegg midt i alt kaoset overrasker ingen mer enn meg selv!

Jeg tenkte jeg skulle lynvise resultatene etter mine siste puslerier, nemlig et bildeverksted. Jeg falt som tidligere nevnt veldig for et bilde fra Rocket St George, og jeg kunne selvfølgelig bare kjøpt det, men så tenkte jeg at det ikke kunne være så umulig å lage et ganske lignende selv heller. Så tenkt så gjort. Jeg kjøpte en vanlig ramme fra Ikea, pusset den ned med sandpapir og malte den med mange strøk med drivvedbeis. Sponplaten bak malte jeg i samme farge som veggen før jeg pusset den litt slitt. Så lagde jeg sjablonger og overførte teksten til bildet. Ble ikke så verst altså:)



Lagde noen små bilder også. Litt usikker på hva jeg skal ha inne i disse. Foreløpig har jeg bare satt inn ord som gjør meg glad.



Hjelp!! Nå går bussen med alle kollegene mine om 10 minutter med eller uten meg. Jeg håper med :)

Ha en fantastisk helg!

torsdag 14. januar 2010

Haiti

Denne bloggen skal handle om interiør, om ting som gjør meg glad, og som forhåpentligvis også kan gjøre deg litt glad. Akkurat i dag føler jeg meg dog bare bortskjemt her jeg sitter i mitt trygge hjem og drikker varm kakao fra en bloggifisert prikkete kopp. Jeg tillater meg derfor til å ta en sjelden liten avstikker og oppforde til å kanskje kjøpe en kopp mindre denne uken, og heller bruke pengene på de som trenger det aller mest akkurat nå. Jeg orker nesten ikke tenke på hva som skjer på Haiti mens jeg skriver dette, og skulle ønske man kunne gjøre noe mer enn å sende litt penger.



Penger hjelper dog mer enn å ikke gjøre noen ting, og selv hver minste sum kan gjøre en forskjell. Jeg har satt inne mine koppepenger på Røde Kors' konto 8200 06 08331.

Så heldige vi er som er født i Norge!

Wallstickers

Det er vel ingen hemmelighet at jeg liker å bruke bokstaver eller tekst som en effekt i interiøret hjemme. Om de er laget av hjemmelagde sjablonger, kjøpte sjablonger eller wallstickers er ikke så farlig, så lenge teksten eller motivet griper meg eller føles riktig hjemme hos oss. Uansett blir slike som meg litt ekstra glad når man finner nettsteder som denne; Harmonie Interieure.

Om jeg noen gang får en liten prinsesse, vil jeg bli overrasket hvis denne ikke pryder veggen på pikerommet i en litt dusere farge (jeg synes den gir en minst like fin effekt hvis den ikke synes alt for godt).



At denne finnes kan min kjære prise seg ganske lykkelig over, hvis ikke kunne rommet fort endt opp med å se slik ut, og selv jeg innrømmer motvillig at det kunne blitt en ørliten tad for mye:)



På lille w sitt rom kunne jeg tenke meg å sette opp denne, slik at vi får dokumentert at den lille mannen vår faktisk vokser. Jeg regner med at veggene på hans rom vil bli hvite, og siden jeg er litt kjedelig når det gjelder farger ville jeg nok valgt denne i lys blå eller beige. Motivet gjør uansett så mye av seg at jeg tror det er greit å velge en litt nedtonet farge!



Ellers liker jeg denne, selv om jeg ikke akkurat har noe egnet plass til den akkurat nå - men fin er den!



Torsdag! Ukens nest beste dag (i sterk kamp med lørdag og søndag). I morgen venter den beste - vi har med andre ord mye å se frem til:)

Bilder fra Harmonie Interieure og We heart it

onsdag 13. januar 2010

Utfordring

Heidi med den nydelige bloggen, Fru Fly, har utfordret meg til å være med på en sitatstafett. Som tidligere utenforstående bloggleser har jeg sett hvordan bloggerne stadig har utfordret hverandre til både det ene og den andre. Nå er jeg selv utfordret og jeg tenker at jeg nok hadde vært litt kulere hvis jeg ikke hadde blitt så stolt over akkurat det - men det ble jeg :)

Først ble jeg litt fristet til å svare Ari Behns "Livet er en fest og jeg er et smykke", men jeg skal være snill og oppføre meg. - Men litt glad blir jeg jo av hele svulstigheten:)



Skal jeg velge ett sitat må det dog være dette:

The happiest of people don't necessarily have the best of everything; they just make the most of everything that comes along their way.
Karen S.Magee

Denne er jo ganske selvforklarende, men jeg liker at den minner oss om at vi er vår egen lykkes smed, at vi må gjøre det beste ut av de forutsetninger som er gitt oss, og at vi må ta oss tid til å skape litt magi i hverdagene - det er de det er flest av.
 

 
Jeg gir stafettpinnen videre til Kjerstis lykke, som har et av de nydeligste hjemmene jeg har sett noen gang, og til de relativt nye bloggene Det aller fineste og Lenes lykke. Bloggene har ikke så mange innlegg enda, men jeg vet de vil bli nydelige fordi menneskene bak dem er det!

Ønsker deg en finfin onsdag!
 
Bilder av Chris Everard

mandag 11. januar 2010

Trendslave?

Jeg hadde en veldig hyggelig lunsj med en av de nydeligste jeg vet om for en liten stund siden. Vi snakket som vanlig på innpust og utpust om alt mulig, og hun kunne blant annet stolt fortelle at hun endelig hadde funnet stilen hun ønsket å innrede leiligheten sin i - hun forelsket seg stadig mer i den rustikke, rå industristilen og følte seg veldig selvstendig og kreativ! Hun var så søt! Samme uke hadde jeg lest om hvordan interiørtrendene nå vendte seg fra shabby chic til den noe tøffere industri looken. I følge trendrapporten skal hvitt og atter hvitt nå heller kombineres med svarte og tøffere detaljer, og nips og madonnaer vil i stadig større grad erstattes med røffe, slitte overflater, kontraster og enkle stilrene detaljer. Jeg vurderte om jeg skulle nevne trendrapporten, men valgte, etter å ha tatt en ekstra kikk på det fornøyde ansiktet, å heller skifte tema:)



Sannheten er vel at jeg, på tross av at jeg også kjører min egen stil, også påvirkes litt mer av trender enn jeg liker å innrømme! Jeg tror jo at jeg har en individuell og personlig stil som reflekterer hvem jeg er, og til en viss grad stemmer jo det,- men jeg fikk også for en stund siden plutselig et brennende ønske om å eie en Tolix-stol, og en industrilampe over kjøkkenbordet, og til å bruke mer grått i innredningen. De hvite bokstaver jeg tidligere brukte som pynt er byttet ut med bokstaver i zink, og jeg har plassert svarte tavler litt her og der for å bryte opp den helt hvite stilen.  .. Og jeg følte meg virkelig både innovativ og litt smådristig mens jeg holdt på!

Det er vel slik vi mennesker er bygd - og slik vi vil fortsette. Trøsten er at dette handlingsmønsteret om ikke forsvarer så iallefall forklarer hvorfor jeg tidligere viste meg på offentlige steder med Buffalo sko, eller en rytsjebluse stikkende ut av en "penvest", hvorfor vi hadde et orange storblomstret bad da jeg var liten eller hvorfor jeg en periode gikk med genseren nedi buksen (hehe, - det kan være at det ikke var noen trend - mulig at det bare var meg:)



Her ser dere et av de siste av mange prosjekt jeg holder på med for å skape litt flere kontraster i vårt ellers så lyse og romantiske hjem. På Byggmakker har de alltid en del avkappende hobbyplater som de gladelig gir bort gratis og sager til for deg - fantastisk service synes jeg:) Jeg har malt platen med tavlemaling og laget sjablonger med noen av de herligste stedene jeg vet om. Jeg er jo lett å glede, men jeg synes det ble ganske fint:)
  


En annen liten detalj jeg har puslet med er å bytte ut en del av vasene mine med .. tadaa .. Norgesglass - selvfølgelig:) Fint og enkelt og litt industri - totalt upåvirket selvfølgelig:)

Nå er den 11. dagen i 2010 snart over. Må si året har vært flott så langt altså!

Ha en fin tirsdag 

søndag 10. januar 2010

Søndag

For en deilig helg! Jeg kan nesten ikke huske sist helg vi ikke hadde planer. Denne helgen har vi kunnet fylle med akkurat det vil ville, og akkurat nå ville vi helst slappe av. Vi har både vært på hyggelig besøk og vært innom noen visninger, men aller mest har vi storkost oss hjemme, puslet, ryddet litt, malt, og spist masse god mat. Dessuten drakk jeg selvfølgelig kakao i dag etter dagens trilletur slik jeg lovet meg selv da vi gikk inn i 2010:)



Jeg elsker sollyset vi skjemmes bort med for tiden etter to lange måneder i stummende mørke. Aller mest merker jeg at det er så lyst og lett ute ved at jeg synger. Jeg synger ganske stygt, men det får ikke hjelpe - når jeg er glad så går jeg rundt og småsynger, sånn har det alltid vært. I dag har jeg sunget på "I'm singing in the rain" absolutt hele dagen, og mens M smiler oppgitt når jeg svinser syngende forbi midt i " I'm siiiinging", tror jeg lille w har kost seg veldig. Han danser iallefall ved siden av meg og prøver å gjøre det samme som meg, snakker, peker og ler. Han gjør meg så stolt at jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre, så jeg setter meg som regel bare ned på kne og knusekoser han. Hvis M ser oss kommer han som regel løpende han også - det er mange klønete familieklemmer hos oss for tiden:)



I mangel av bedre ideer viser jeg i dag noen detaljer fra soverommet. Jeg liker at det er lyst og lett og ganske stort. Jeg liker ikke at sengen bare er en 1 meter og 50 cm bred, noe vi merker aller best når lille w ligger på tvers mellom M og meg. Denne situasjonen inntreffer forøvrig hver eneste natt fra presis klokken 4. Da ligger lille w veldig lykkelig og fullt utstrakt med hodet inntil mitt, bamsen under armen og føttene pent dandert mellom pappas panne og nese - noen fordeler må man ha som mor:)



Jeg liker å ha noen kjoler hengende fremme i rommet. Denne kjolen i silkechiffon var min storefavoritt da jeg var gravid - jeg brukte den sammen med skyhøye stilletter i sølv og følte meg så fin med magen min. Nå henger den mest til pynt, men en gang skal den nok få komme seg ut og lufte seg litt igjen - men ikke enda:)



Nå venter en hektisk uke, med mye reising med jobben og dermed litt mindre blogging enn vanlig. Håper alle får en deilig uke med mye sol, litt mindre kuldegrader og mye småsynging!

Stor klem