onsdag 11. mars 2015

Fra babyrom til jenterom

Om en snau måned fyller lillejenta vår 3 år. Heldigvis føles det ikke særlig vemodig. De siste 3 årene etter at vi ble en ferdig familie, har vært de fineste i mitt liv. Så isteden for å dvele ved babytiden som er over, tenker jeg at den fine tiden vi har hatt jammen lover godt for årene som kommer..


Marie vokser og vokser. I all verdens fart og både i størrelse og personlighet. Så vi prøver å la rommet vokse med henne. Litt rart var det å rydde bort sprinkelsengen for godt hjemme, det må innrømmes. Men gleden ved å se og høre Maries eufori over å endelig ha stor jente seng fjernet raskt den følelsen. Nå står hun opp selv om morgenen, og det er så koselig å høre hvordan hun leker og pusler for seg selv inne på rommet sitt, mens vi kan ligge litt lenger i sengen i helgene (kryss i taket).


Sebra-teppet kjøpte jeg under et lite anfall av underlig gravid oppførsel. Jeg hadde ingen store cravings på noe som helst under graviditeten... bortsett fra akkurat det teppet. Jeg kunne ikke innrede rommet til Marie uten Teppet, og det faktum at det hadde gått ut av produksjon ble kun ansett som en liten bump i veien. Etter litt leting fant jeg det på finn.no. På Bryne. Hos noen som ikke ønsket å sende det per post. Men utfordringer er jo til for å løses, så ikke alt for lenge etter lå det allikevel klart på rommet hennes. Og jeg likte det ikke i det hele tatt:D Haha. Fargene var feil. De passet ikke til veggen. Og teppet var liksom for ...rundt. Så det endte fort godt dyttet langt inne i et skap. 

Heldigvis ender ikke den triste historien her. For etter at gravid-galskapen hadde gitt seg, og etter at alt-må-være-i-pastell-på-babyrommet-perioden var over, syntes jeg plutselig det var gøy med litt farger igjen. Gøy med leker. Gøy å gå fra baby- til jenterom rett og slett. Og på søndag; på søndag fikk Teppet lov til å komme ut i lyset igjen. Og jeg elsker det! Happy ending altså. Puh!





Falt forøvrig over dette innlegget jeg skrev mens jeg var høygravid og planla rommet og gledet meg til å møte den lille i magen.  Det har jo slett ikke blitt så annerledes:)

Ha en fin dag!

1 kommentar:

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar hos meg:)