Bokstaver

NIB spurte så pent for noen dager siden om vi ikke kunne vise våre bokstaver, så skulle de si hvem vi var (med et spørsmålstegn etter da riktignok).

Etter å ha tatt en liten titt rundt i huset kan jeg ikke si annet enn at jeg er noe bekymret på egne vegne. Jeg vet jo at jeg kan ha kjøpt en bokstav eller to. Men mer enn det trenger man jo strengt tatt ikke..

En M derimot, det trengte vi. Hilsen M selv.

Det hang nemlig allerede en A (min bokstav) på veggen..

..og en W inne på Lille w sitt rom. Og da ble det altså plutselig påkrevd at en M ble kjøpt inn også (nå ble jeg forøvrig akutt bekymret på veine av en til)..

Vi har en K på soverommet for Kyss, Kos, Kjærlighet og Kiling i magen, og en H for etternavnet vårt.

..og en & for ....øh..

I gangen er bokstavene satt sammen i et meget betydningsfullt ord. Skulle man komme veeldig sent hjem fra byen en kveld er det selvfølgelig en enorm lettelse at bokstavene kan fortelle oss at vi er hjemme..

Bokstavene inne på Lille ws rom hindrer eventuelle diskusjoner om hvem som faktisk eier rommet. Veldig praktisk og harmoniserende selvfølgelig..

Bokstavene har også fått lov til å forme setninger flere steder. Det startet med en sukkersøt kjærlighetserklæring på veggen på vårt gamle soverom. Om det skulle være noen som helst tvil var det Shabby Chic som gjaldt for alle pengene på den tiden..:)

Så ble jeg industrialisert og lot bokstavene forme stedsnavn på et board isteden..

..før det var rett tilbake til kjærlighetserklæringer igjen. Men denne gangen i dymo-utførelse og med litt mindre løkkeskrift-faktor..

Oi, og enda flere kjærlighetserlæringer..

..Nesten så jeg begynner å ane et visst mønster..

Så hva sier dette om meg? Persontrekk som überromantisk og bokstavfetisjist kan jo skremme vannet av de fleste.. Rart jeg er bekymret?

Lenge før jeg tør å prøve meg på en NIB-utfordring igjen!

God søndag:)