Så var hverdagen i gang igjen da. Fint det altså. men jeg kjenner litt at dette innlegget ikke helt kommer til å preges av samme eufori som de siste ferieinnleggene. Er for trøtt. Rart det der hvordan man først kommer på hvor utrolig deilig det var å kunne sove lenge om morgenen idet vekkeklokken ringer ubarmhjertig tidlig første arbeidsdag, og man tenker; shit, var det sånn det var!?
Men men. Sommeren er jo ikke over enda. Det venter fortsatt noen småturer hit og dit, en festival, noen fjellturer og forhåpentligvis mange bad enda. August har jo så vidt startet. Ingen grunn til å deppe enda med andre ord.
Hjemme er det også fortsatt sommerfarger som ruler stuen. Om en måneds tid tipper jeg den har gjennomgått samme metamorfose som den gjør hver eneste høst, og at den har blitt mørkere, mykere og hakket mer glamorøs. Men ikke enda. Farger gjør meg fortsatt glad, og jeg blir i godt humør bare av å kikke ned på de fargesterke Hay putene jeg kjøpte for å trøste meg selv i vår (etter en liten omgangssyke-incident på det nye teppet mitt).
Da vi pusset opp tv-stuen før sommeren løp jeg forresten rundt med pensel og malingspann og malte stort sett alt jeg kom over. Jeg malte gullvaser jeg var lei av matte grå (lot litt av gullet skinne igjennnom da, ble fint), de hvite små rammene mine fikk utdelt hver sin farge og ble sirlig malt, og den store rammen på bildet over fikk seg et par strøk Minty Breeze.
Og vips ble det mer liv. Nå krysser jeg bare fingrene for at den nyutsprungne kjærligheten min for farger holder mer enn en uke:)
Fortsatt god sommer da. Måtte den vare lenge!