Hverdagskjærlighet

I dag skal jeg gjøre noe jeg ikke jeg har gjort før. Jeg skal reposte et innlegg jeg skrev for ganske nøyaktig ett år siden. Bare fordi jeg liker det. Og fordi det så enkelt beskriver følelsen som fyller meg hver dag men som ikke alltid er like lett å definere ..
---------------------------------

Noen ganger får jeg en rar følelse av at det er like før hjertet renner over. Dette fenomenet finner herlig nok sted relativt hyppig, og i aller størst grad når jeg iakttar samspillet og kjærligheten som lyser mellom de fantastiske mennene som falt inn i og beriket livet mitt for henholdsvis 13 ½ og 2 ½ år siden.

Det kan være som i går da jeg smilende iakttok hvordan de automatisk hentet seg hver sin vogn da vi kom til butikken, og hvordan de med største naturlighet tuslet side ved side med vognene sine. Eller da jeg la merke til hvordan M passet på at alle de "gode" matvarene som det er gøy å trille rundt på alltid havnet i Lille ws vogn, mens han puttet dorullene og Zaloen i sin egen.

Eller da de begge to jobbet ivrig med å måke vekk snøen fra inngangspartiet etter gårsdagens aketur. M med sin store blå skuffe som han har kjøpt fordi den tar unna mye snø. Og Lille w med den lille blå skuffen han har fått av pappan sin for at han skal få lov til å være med å "hjelpe" han også.

Du vet, helt vanlig hverdagskjærlighet..

Som jeg elsker de!

Farger og stilforvirring

"Noen liker mora mens andre liker dattera" pleier man ofte å høre når noen skal definere at smaken er forskjellig, og hadde valget vært så enkelt også innen interiør så skulle jeg slett ikke klaget. Men hva gjør man når man liker litt av alt og i tillegg bytter på å ha vingling og akutt beslutningsvegring som mest fremtredende lidelse?

I det ene øyeblikket er jeg sikker på at jeg er bohem. Da kapper jeg av bena på bordet mitt, setter meg på en pute og drømmer om farger, tepper og endeløse orientalske detaljer. Men så er et jo så fint med litt glam også, så jeg får lyst på detaljer i gull, store paljettputer og glitrende tapeter. Men så står jeg der da, med mine nyinnkjøpte paljettputer, og innser at de kanskje ser litt malpassert ut ved siden av skinnfellene og putene jeg allerede har som er sorte og hvite og pyntet med striper og dyremotiv. For i går likte jeg jo aller best industristilen mener jeg. Det ska'kke være lett altså!

Eneste løsning jeg aner konturen av er å begynne et skummelt dobbeltliv med enda skumlere hensikter. I mitt ene liv skal jeg bo her, i dette fantastiske huset de viste i Sköna Hem for litt siden (må bare finne ut hvem som bor her først og begynne kurtisen):

Og i mitt andre liv skal jeg bo her. Blant farger og pasteller... og designeren Vanessa Bruno, som bor i denne fantastiske Paris-leiligheten. Hm, ser ut til at dette stilskifte også involverer filskifte...
Jeg må kanskje revurdere dette litt. Gruble gruble.....nei, still tempting!

Foto: Birgitta Wolfgang Drejer

Fin helg!!!



Maries rom

Neida neida, jeg har ikke blitt 2-barns mamma enda, men siden tålmodighet aldri har vært min sterkeste side burde det ikke overraske noen at barnerommet straks står ferdig eller at lillemor fikk navnet sitt alt for leeenge siden. Som jeg gleder meg til å møte lille Marie'n vår!

Jeg skryter forøvrig litt når jeg sier at alt er ferdig for det er det jo ikke. Men i løpet av en liiiten uke - da skal alt endelig stå ferdigstilt. Hurra!!
Jeg skryter i grunn også litt når jeg får det til å høres ut som om det er vi som jobber så hardt med rommet, for det er det jo slett ikke. Men tro meg; det er vel så ille å stå og vente på at noen andre skal gjøre jobben. Da betongskjærerne skar ut det nye vinduet midt i gavlveggen på huset vårt i øredøvende bråk, var det første de så i den nye åpningen mitt ivrige ansikt som stakk ut, og i dag har både en og to snekkere blitt forstyrret i arbeidet sitt med tusenogen spørsmål og lett utålmodig tripping. Tror jeg overhørte noe om at de var glad jeg kun skulle ha hjemmekontor en dag denne uken, men må ha hørt feil!

Uansett; det å lage barnerom er gøy! Og planleggingen og valgene like så. Foreløpig har vi valgt hvitoljet eikeparkett på gulvet, eggehvite lister, karmer og dører, fargen Visjon på tre vegger og en fondvegg i fargen Støvrosa. Synes den er så fin:

Dessuten er jo det aller morsomste å lete etter inspirasjon og planlegge de små detaljene. Bildet under inspirerer meg voldsomt, og jeg kjenner vi må ha masse grønne detaljer på rommet. Mosegrønt, støvrosa og hvitt. Tror det blir finfint:)

Ellers er jeg selvfølgelig i full gang med shoppingen til rommet. Jeg tror nesten barnerom er skapt for å redde slike som meg, for det å shoppe til seg selv er nemlig slett ikke særlig forlystende for tiden. Vi snakker badeball med hode, armer og ben uansett kvalitet, pris, farge eller velvilje, og dette kommer altså det nye barnerommet til gode. Dette forklarer (og forsvarer) derfor lett hvorfor lekene som skal inn i den nye innebygde hyllen snekkeren lovet meg i dag (jeg så denne fine hyllen inne hos House of Philia i dag og ble så inspirert) allerede står og tripper utålmodig på å finne sin plass. Eller at lampe til taket allerede er kjøpt inn og at en kaninlampe topper ukens handleliste (må bare finne en stubbe som nattbord først). M synes jeg er vel optimistisk anlagt som tror jeg skal finne en stubbe nå, men hvis ikke jeg er optimistisk, hvem skal være det da??

Siste ting som ligger klart er det fine heklede teppet fra Sebra som jeg har lett så lenge etter, men som hadde gått ut av produksjon. Men den som leter den finner, og etter å ha spurt så pent jeg kunne ble teppet sendt fra Bryne og hentet av en (over)ivrig en på nærmeste lokale postkontor.

 

Noen som sa at redebygging er en vanlig diagnose mot slutten av svangerskapet? Phft - det tror jeg er en myte!